Redigerer Thai-skrift (avsnitt)

== Andre tegn ==
Det finnes andre tegn som også brukes når man skriver med thai-skrift, inkludert de tegnene som utgjør thai-skriftens eget tegnsett. Thai-skrift er modellert på [[sanskrit]], og det er mulig å skrive sanskrit med thai-skrift, en del tegn brukes derfor ikke når man skriver thai, men brukes for å skrive sanskrit.

{| class="wikitable"
|-
! Tegn
! Navn og uttale
! bruksmåte
|-
| style="text-align:center;" | <big><big>&ndash;็</big></big>
|ไม้ไต่คู้ <br />[maj taj kʰu]
|Som beskrevet ovenfor, brukes denne for å indikere at en vokal skal ha kort uttale. Den brukes kun sammen med vokalene เ, แ og อ, og kun der siste lyd i stavelsen er en konsonant (er siste lyd i stavelsen en vokal, skrives vokalen som เ-ะ, แ-ะ og เ-าะ. ''Mai taikhu'' viker alltid plass for et tonemerke (som gjør at dersom det er et tonemerke i kombinasjon med et av disse tegnene, er det ingenting i hvordan ordet som indikerer hvorvidt vokalen skal uttales kort eller langt. Et unntak er ordet ก็ ([ko] også), som skrives kun med ''mai taikhu'', og ingen vokal. Dette ordet baserer seg muligens på stavemåten til ordet {{Unicode|ក៏}} [ka:] ({{Unicode|ក}} med {{Unicode|៏}}) på [[Khmer (språk)|khmer]], som har samme betydning. 
|-
| style="text-align:center;" | <big><big>&ndash;์</big></big>
|ทัณฑฆาต <br />[tʰan&nbsp;tʰa&nbsp;kʰa:t] <br />eller <br />การันต์ [ka: ran]
|indikerer at konsonanten og eventuelt tilhørende vokal ikke skal uttales, denne er spesielt vanlig i fremmedord, både tradisjonelle som [[sanskrit]] og [[pali]], men også nyere lånord fra [[engelsk]] og andre europeiske språk.
|-
| style="text-align:center;" | <big><big>&ndash;ฺ</big></big>
|พินทุ<br />[pʰin&nbsp;tʰu]
|indikerer at en konsonant skal uttales ''uten'' noen tilhørende, uskreven vokallyd (spesielt for konsonanter i slutten av en stavelse). Denne brukes ikke i vanlig skrift, bare for å indikere hvordan et ord skal uttales (f.eks. i en oppslagsbok). 
|-
| style="text-align:center;" | <big><big>&ndash;๎</big></big>
|ยามักการ [ja:&nbsp;mak&nbsp;ka:n]
|brukes ''kun'' for å skrive sanskrit. Settes over den første konsonanten i en konsonantklynge, for å vise at disse skal uttales sammen, uten vokallyd mellom. Eks.:พ๎ราห๎มณ phramana {{IPA|[brāhmaṇa]}}. Andre indiske skrifter ville i denne situasjonen benyttet seg av en ligatur, eller en såkalt «halv konsonant», og som gjør at dette tegnet er unikt for thai-skrift. Dette tegnet er overflødig, fordi man kan bruke pinthu (&ndash;ฺ) med samme effekt - พฺราหฺมณ. Det eneste det er verdt å merke seg er at for ห er det nå tvetydig om den skal uttales først i den andre stavelsen, eller sist i den første stavelsen; ''jamakkan'' løser dette problemet, ettersom den indikerer at bokstaven er den første i en stavelse.
|-
| style="text-align:center;" | <big><big>&ndash;ํ</big></big>
|นิคหิตฺ [ni&nbsp;kʰa&nbsp;hit]
|brukes ''kun'' for å skrive sanskrit. Viser at en konsonants tilhørende vokal skal uttales nasalt. Thai har ingen nasale lyder, så istedenfor leses denne som [ŋ] etter konsonantens tilhørende vokal. Dette tegnet inngår også som del i thai vokalen -ำ [a:m], der den uttales som en [m].
|-
| style="text-align:center;" | <big><big>ฤ<br />ฤๅ</big></big>
|ร รึ {{IPA|[rɔ: rɯ]}}<br /> ร รือ {{IPA|[rɔ: rɯ:]}}
|brukes primært for å skrive sanskrit, der den representerer stavelsesbærende ''r'', men kan også opptre i thai-ord med lydverien {{IPA|[rɯ]}} eller {{IPA|[ri]}}. Eks.: อังกฤษ [aŋ krit] (engelsk). Den lange utgaven av -า  markerer lang vokallyd. Den sorteres alfabetisk etter ร.
|-
| style="text-align:center;" | <big><big>ฦ<br />ฦๅ</big></big>
|ล ลึ {{IPA|[lɔ: lɯ]}}<br />ล ลือ {{IPA|[lɔ: lɯ:]}}
|brukes ''kun'' for å skrive sanskrit, og den representerer da stavelsesbærende ''l'', men den leses med lydverdien {{IPA|[lɯ]}} eller {{IPA|[li]}}. Som for ฤๅ, brukes den lange utgaven av -า for å markere lang vokallyd. Alfabetisk sortering etter ล.
|-
| style="text-align:center;" | <big><big>ฯ</big></big>
|ไปยาลน้อย <br />{{IPA|[paj&nbsp;ya:n&nbsp;nɔj]}}
|indikerer at det forestående ordet har blitt forkortet, f.eks. forkortes [[Bangkok]]s lange navn til กรุงเทพ ฯ . ฯ brukes bare ved «klipping» av et ord, altså at man har valgt å bare skrive en del av et ord/uttrykk (primært navn/titler på personer/steder/organisasjoner). Dersom man forkorter et ord/navn til kun ordets forbokstav(er), bruker man i stedet et [[punktum]]. Den generelle tittelen for menn นาย [na:j] forkortes som น., mens den generelle tittelen for (ugifte) kvinner นางสาว forkortes น.ส.
|-
| style="text-align:center;" | <big><big>ฯลฯ</big></big>
|ไปยาลใหญ่ <br />{{IPA|[paj&nbsp;ya:n&nbsp;jaj]}}
|«etc.» eller «osv» 
|-
| style="text-align:center;" | <big><big>ๆ</big></big>
|ไม้ยมก <br />{{IPA|[maj&nbsp;ya&nbsp;mok]}}
|indikerer at det forestående ordet skal repeteres (et ord som repeteres brukes noen ganger til å indikere flertall, eller for å gjøre et adjektiv om til et adverb)
|-
| style="text-align:center;" | <big><big>ฯ</big></big>
|อังคั่น <br /> {{IPA|[aŋ&nbsp;kʰan]}}
|(Dette tegnet indikerer slutten av et vers eller et kapittel (mest i eldre/religiøse tekster, ikke vanlig i, f.eks., aviser). 
|-
| style="text-align:center;" | <big><big>๚</big></big>
|อังคั่นคู่ <br />[aŋ&nbsp;kʰan&nbsp;kʰu:]<br />«par av ''ang khan''»
|brukes for å markere slutten av et kapittel (mest i eldre/religiøse tekster, ikke vanlig i, f.eks., aviser). 
|-
| style="text-align:center;" | <big><big>๏</big></big>
|ฟองมัน <br />{{IPA|[fɔ:ŋ&nbsp;man]}}
|brukes for å markere begynnelsen av en tekst/kapittel (mest i eldre/religiøse tekster, ikke vanlig i, f.eks., aviser). Den danner et par med ๛ (under).
|-
| style="text-align:center;" | <big><big>๛</big></big>
|โคมูตร <br />[kʰo:&nbsp;mu:t]
|brukes for å markere slutten av en tekst (mest i eldre/religiøse tekster, ikke vanlig i, f.eks., aviser). Den danner et par med ๏ (ovenfor).
|}

===Thai-tall===
Thai-skrift har sitt eget tallsett, som er identiske med de tallene som brukes sammen med [[khmer-skrift]] (men kan se noe forskjellige ut, ettersom de to skriftsystemene har forskjellige stiler), og har mange likhetstrekk med tallene som brukes sammen med [[laotisk skrift]]. [[Arabiske tall]] (de samme som vi bruker på norsk) er også vanlig å bruke sammen med thai-skrift, og brukes gjerne mer enn thai-skriftens egne tall i de fleste sammenhenger. Som arabiske tall, er også thai-tallene et [[titallssystem]]. På thai skilles tall fra resten av teksten med et mellomrom foran og bak, selv om tallet opptrer midt i en setning: ผมมีแมว ๕ ตัว – «Jeg har fem katter».

{| class="wikitable"
|-
|1
|2
|3
|4
|5
|6
|7
|8
|9
|0
|-
|<big><big>๑</big></big>
|<big><big>๒</big></big>
|<big><big>๓</big></big>
|<big><big>๔</big></big>
|<big><big>๕</big></big>
|<big><big>๖</big></big>
|<big><big>๗</big></big>
|<big><big>๘</big></big>
|<big><big>๙</big></big>
|<big><big>๐</big></big>
|}