Redigerer
Texas
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Økonomi == Texas' høye innbyggertall, overflod av [[naturressurs]]er og store variasjon i både geografi og innbyggere, har gitt Texas en stor og variert økonomi. Siden [[olje]] ble funnet, har staten ofte blitt kallet «parafinindustriens stat». Statens kolossale vekst i økonomi har gitt Texas en sterk [[urbanisering]]. I 2005 var byene hjem til to tredjedeler av innbyggerne i Texas. Delstaten er kjent for å være en stat med lave skatter og et lite offentlig tjenestetilbud. Ifølge [[Tax Foundation]] har Texas blant de laveste skattene i USA, og havner på en 7. laveste plass blant delstatene i USA. [[Site Selection Magazine]] kåret Texas i 2004 som USAs mest business-vennlige delstat. Texas er den nest rikeste delstaten i USA, med en GSP på 1,09 billioner [[Amerikansk dollar|amerikanske dollar]]. Som en selvstendig stat, ville Texas kommet på en 7.-plass i verden rangert etter GDP.{{tr}} Texas er også USAs største eksportør, og sender årlig varer for over 100 milliarder amerikanske dollar til land utenfor USA.{{tr}} Texas har den nest største arbeidskraften i USA, med over 11 millioner mennesker i arbeid. De lave skattene og en positiv holdning til private selskaper, har ført til en enorm positiv utvikling i både folketallet og økonomien.{{tr}} Økonomisk utvikling for fremtiden har siden 2003 vært en av guvernørens hovedsatsing.{{tr}} Mye av de økonomiske forholdene er regionbasert. For eksempel er tømmerindustri den viktigste økonomien i Øst-Texas, mens den ikke en gang er aktiv andre deler av delstaten. Biomedisinsk forskning, skipsfart og flygning står for mesteparten av økonomien i Houston. Økonomien i Dallas derimot er dominert av forsvarsproduksjon og utvikling av informasjonsteknologi. Vest-Texas og [[Panhandle]] har [[petroleum]]sindustri og gårdsbruk som sin viktigste inntektskilde. Den enorme økonomiske veksten i Texas er et resultat av ledig arbeidskraft, billig hus, lave skatter, store utdannelsestilbud, tiltrekkende vær- og klimaforhold, og en økonomisk politikk basert på få reguleringer fra myndighetenes side. Olje- og gassfunnene er også en viktig bakgrunn for den økonomiske veksten. Texas har flere [[gårdsbruk]] enn noen annen delstat i USA, og har den høyeste husdyrbestanden i Amerika. [[Kveg]] er statens viktigste jordbruksvare og Texas produserer flere sau- og geiteprodukter enn noen annen amerikansk stat. Texas leder også nasjonalt i [[bomull]]s- og brødkornsproduksjon. Fiskeindustri og mineralressurser er etter hvert også blitt en stor inntektskilde. Texas leder også på nasjonalt nivå i produsering av sement, slipt stein, kalk, salt, sand og singel. Siden oljefunnet ved [[Spindletop]] i [[Beaumont (Texas)|Beaumont]] i fylket [[Jefferson County]], har energi vært viktig for alle SPØK-forholdene (sosialt, økonomisk, politisk og kulturelt). I tillegg har disse arbeidssektorene vært dominerende siden funnet. Ifølge [[Energy Information Administration]], bruker Texas mer energi enn noen annen delstat i USA. Til tross for [[elektrisitetskrisen i California 2000-2001]], har Texas enda en [[Deregulering|deregulert]] elektrisitet. [[Railroad Commission of Texas]] har ansvaret for olje- og gassindustrien, gassutnyttingen, trygging av oljerør, petroleumsindustrien og kull- og urangruvedriften. Texas har lenge vært kjente for sitt enorme petroleumsdepositum på over 790 000 000 m³. Petroleumsdepositumet utgjør til sammen en fjerdedel av USAs totale reservat. [[Baytown Refinery]] i Houston har det største raffineri i hele Nord-Amerika. Texas produserer også en fjerdedel av USAs naturgassforbruk, mer enn noen annen stat. Mange av de største petroleumsselskapene i USA, har hovedkvarter i Texas. Det inkluderer selskaper som [[ConocoPhillips]], [[Exxon Mobil]], [[Halliburton]], [[Valero]] og [[Marathon Oil]]. Texas leder også i USAs utvikling av fornybare ressurser, og produserer mest [[vindkraft]] i Amerika. Verdens største [[vindmøllepark]]er ligger i [[Taylor County|Taylor]]- og [[Nolan County]] i Texas. Det enorme landbruket og tømmerhogsten gir Texas et enormt biomassepotensial. Staten har også det største potensial for [[solenergi]] i Nord-Amerika. En rekke høyteknologiske selskaper og industrier finner sted i Texas. Mange av verdens største teknologiselskaper holder til i staten, deriblant [[Dell]], [[Texas Instruments]], [[Perot Systems]], [[At&T]] og [[Electronic Data Systems]] (EDS). Delstaten er også et viktig [[romfart]]sområde i USA, og er blant annet hjem til [[NASA]]s [[Lyndon B. Johnson Space Center]], som ligger i det sørøstlige Houston. I [[Forth Worth]] ligger blant annet [[Lockheed Martin’s Aeronautics division]] og [[Bell Helicopter Textron]]. Lockheed i Forth Worth har blant annet utviklet suksessrike [[F-16 Fighting Falcon]] og oppfølgeren [[F-35 Lightning II]]. Sterke økonomiske sektorer i de nyere dager er hovedsakelig basert på forretningsvirksomhet. [[Grossist]] og bank- og forsikringsvirksomhet har etter hvert spilt viktige økonomiske roller i staten. Dallas-Forth Worth området var hjemstedet til USAs andre [[kjøpesenter]], [[Highland Park Village]]. I dag har området flere kjøpesenter enn noe annet sted i Amerika. [[Mexico]] er statens viktigste handelspartner, og importerer mer enn en tredjedel av delstatens totale eksport. {| class="wikitable" ! Økonomiske nøkkeltall ! verdi ! % av BNP ! År. kilde |- | BNP | 1.100,0 mrd US$ | | 2006, ''Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US'' |- | Arbeidsløshet | 4,9% | | 2006, ''Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US'' |- | Andel fattige | 16,3% | | 2005-06, ''Commerce Dept, Bureau of the Census, US'' |- | Inntekt per innb | 34.257 US$ | | 2006, ''Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US'' |} <small> Kilde: ''The World Almanac 2008'', side 45 og 555-587. </small>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon