Redigerer Technetium (avsnitt)

==Historie==
===Søken etter grunnstoff 43===
[[Fil:Mendeleev Photographische Gesellschaft 3.jpg|left|thumb|[[Dmitrij Mendelejev]] forutså technetiums egenskaper før grunnstoffet ble oppdaget.]]

Mendelejevs utgivelse av [[periodesystemet|det periodiske system]] i 1869 skjøt fart i oppdagelsen av nye grunnstoffer. I sitt periodiske system merket han av åpninger i tabellen, og forutså at noen til da uoppdagede grunnstoff hadde de egnede egenskapene til å fylle hullene. Blant grunnstoffene som ble oppdaget med hjelp av det periodiske system, var [[gallium]] (1875), [[scandium]] (1879) og [[germanium]] (1882). 

I en rekke år var det fortsatt en åpen plass i det periodiske system mellom [[molybden]] (grunnstoff 42) og [[ruthenium]] (grunnstoff 44). Mange forskere ivret etter å oppdage det nye grunnstoffet, som etter plasseringen i periodesystemet å dømme, skulle være tilsynelatende lettere å oppdage enn andre uoppdagede grunnstoff.

===Påståtte oppdagelser===

Det kom stadig rapporter om oppdagelsen av grunnstoff nummer 43, men rapportene kunne ikke bekreftes. I 1877 rapporterte den russiske kjemikeren [[Serge Kern]] om oppdagelsen av et nytt grunnstoff fra [[platina]]malm. Kern navnga det nye grunnstoffet 'davyum', etter den britiske kjemikeren [[Humphry Davy]], men det viste seg å være en blanding av [[iridium]], [[rhodium]] og [[jern]]. [[Lucium]] ble "oppdaget" i 1896, men ble etterhvert fastslått å være [[yttrium]].

I 1908 fant den japanske kjemikeren [[Masataka Ogawa]] det han trodde var bevis for at grunnstoff 43 befant seg i mineralet [[thorianitt]]. Ogawa gav mineralet navnet 'nipponium' etter Nippon (det japanske navnet på [[Japan]]). 

[[Fil:Ida_Noddack-Tacke.png|thumb|left|125px|[[Ida Noddack]]]] I 1925 kunne de tyske kjemiskerne [[Walter Noddack]], [[Otto Berg (kjemisker)|Otto Berg]] og [[Ida Noddack|Ida Tacke]] (senere Noddack) rapportere om oppdagelsen av grunnstoff nummer 75 og grunnstoff nummer 43. De ga grunnstoff nummer 43 navnet 'masurium'. Forskerteamet bomarderte [[mineral]]et [[columbitt]] med en elektronstråle, og konkluderte med eksistensen av grunnstoff 43 ut fra [[diffraksjon]]en fra prøven. [[Bølgelengde]]n av [[røntgenstråle]]n som oppstår ved bombardering av [[elektron]]er har sammenheng med [[atomnummer]], noe som framgår av en formel avledet av [[Henry Moseley]] i 1913. Forskningsteamet hevdet at de oppdaget en svak røntgenstråle med en bølgemengde som tilsvarer det grunnstoff 43 ville ha sendt ut. Samtidige forskere kunne ikke gjenta forsøket, så oppdagelsen ble ansett som feilaktig i mange år. 

I 1998 kjørte [[John T. Armstrong]] ved [[National Institute of Standards and Technology]] datasimuleringer av forsøket i 1925, og oppnådde resultater lik de det tyske forskerteamet oppnådde. Han hevdet likhetene ble ytterlige bekreftet av arbeid publisert av [[David Curtis]] og kolleger fra [[Los Alamos National Laboratory]], som kunne måle mindre mengder naturlige forekomster av technetium i [[uranmalm]].

Resultatene fra det tyske forskerteamets forsøk har imidlertid aldri blitt gjentatt, og de var ikke i stand til å isolere noe av grunnstoff 43. Det pågår fortsatt en debatt om hvorvidt grunnstoffet faktisk ble oppdaget i 1925. Det er lite sannsynlig at grunnstoffet skulle skifte navn på et så sent tidspunkt, selv om oppfatningen av at de oppdaget grunnstoffet skulle få en bredere aksept.

===Oppdagelsen===

Oppdagelsen av grunnstoff 43 ble endelig bekreftet i 1937 gjennom et eksperiment gjennomført av [[Carlo Perrier]] og [[Emilio Segrè]], ved å bombardere [[molybden]] med [[deuteron]]. 
<!--

===Senere historie===


==Forekomster==

-->