Redigerer Tariffoppgjør (avsnitt)

== Forberedelser og gjennomføring==
Før partene går til forhandlinger/mekling, gjør de vanligvis omfattende forberedelser. For arbeidstakere organisert i et fagforbund blir opplegg og krav diskutert i klubber og fagforeninger, deretter i de respektive fagforbund. I et samordnet oppgjør foretar økonomer, jurister og spesielle utvalg utredninger som danner grunnlag for videre diskusjoner. Deretter blir kravene satt opp og lagt fram for arbeidsgiverforeningen(e).

Både i forkant og etterkant av tariffoppgjøret legger [[Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene]] (TBU) fram sin rapport.

=== Oppsigelse ===
Hvor lang tid en overenskomst skal gjelde, står i avtalen. Det vanligste er to år, og utløpsdatoen faller for de fleste overenskomster relativt likt, altså på vårparten i partallsår. Fristen for å si den opp, står også i avtalen. Hvis avtalen ikke blir sagt opp innen fristen, gjelder den videre i ett år av gangen. Dette kalles [[prolongering]]. Oppsigelsen av overenskomsten fra de ansattes side fremtvinger forhandlinger med arbeidsgiveren om ny avtale. Det er disse forhandlingene som kalles for tariffoppgjøret.

=== Forhandling ===
Fagforeningens krav overleveres til arbeidsgiveren og forhandlingsstart avtales. Denne delen er det partene som har full kontroll over. Forhandlingene pågår i realiteten så lenge man vil, eller motsatt så kort den mest utålmodige parten ønsker det. Utfallet kan være en av tre:

# Partene blir enige om en ny avtale, i så tilfelle er oppgjøret ferdig. I tilfelle uten at Riksmeklingsmannen har vært involvert, og i alle tilfeller ''uten'' at staten har opptrådt som tredjepart.
# En av partene bryter forhandlingene. Se neste avsnitt.
# Partene ble enige om ny avtale, men dette blir i etterkant stemt ned i en uravstemning blant medlemmene på arbeidstakersiden. Dette fører i realiteten alltid til brudd. Se neste avsnitt.

=== Forhandlingene brytes ===
Hvis avstanden mellom arbeidstakernes krav og arbeidsgivernes tilbud er for stort, varsles det brudd i forhandlingene. Partene mener da at mulighetene for å komme fram til enighet er så små, at det ikke har noen hensikt å fortsette forhandlingene. «Manglende framdrift i forhandlingene», er ofte den offisielle grunnen, både på brudd i forhandlinger men gjerne også for brudd i ''mekling'' (se punkt under).

Hvis det blir brudd (punkt 2 eller 3 innfris over), varsles [[Riksmeklingsmannen]]. Samtidig med dette vil en av partene (nesten alltid arbeidstakersiden) gå til plassoppsigelse (se neste punkt). Riksmeklingsmannen får umiddelbart melding om plassoppsigelsen slik at mekling kan gjennomføres.

=== Plassoppsigelse ===
Et brudd i forhandlingene følges altså alltid av en plassoppsigelse. En plassoppsigelse er en kollektiv oppsigelse av fagforeningsmedlemmenes arbeidsavtaler, og er et varsel om at de ansatte er villige til å gå til streik fra en gitt dato, men tidligst fra tariffavtalens utløp.

Plassoppsigelsen betyr at arbeidsavtalene til alle medlemmer omfattet av overenskomsten sies opp, og på den måten innfris det formelle grunnlaget for senere å kunne ta hele eller deler av de samme medlemmene ut i streik.

En plassoppsigelse er en formalitet, men samtidig en trussel overfor arbeidsgiveren om at visse krav må på plass for å unngå streik.
 
Plassoppsigelse må meldes senest 14 dager før arbeidskamp kan starte, jfr. Arbeidstvistlovens bestemmelser om meklingsfrister.

=== Midlertidig forbud mot arbeidsstans ===
Det normale er at Riksmeklingsmannen legger ned midlertidig forbud mot arbeidsstans (streik/lockout) og samtidig fastsetter en meklingsfrist 14 dager senere. Dersom det er «kø» hos riksmeklingsmannen (noe som fort kan oppstå på vårparten), kan meklingsfristen bli utsatt.

Noe avhengig av forholdet mellom partene på bruddtidspunktet, er det ikke uvanlig at løpet så langt er avtalt på forhånd.

=== Mekling - minimum 10 dager ===
Etter 10 dager med mekling (her er det ikke uvanlig at det er mye ventetid og lite framdrift) kan meklingen «begjæres avsluttet». Dette skjer nesten utelukkende av fagforeningen, som med dette varsler at de ønsker å komme i en situasjon der de kan true med reell streik. En liste over navn på de som ''faktisk'' skal ut i streik (eventuelt lockout) leveres samtidig. Merk at dette skiller seg fra «plassoppsigelsen» som ble levert ti dager før, og som gjerne omfatter alle fagforeningens medlemmer omfattet av overenskomsten.

På dette tidspunktet leveres oversikten over hvem som faktisk vil fratre plassen under en kommende streik, dette er altså plassfratredelsen i motsetning til plassoppsigelsen.

=== Mekling - maks fire dager ===
Så følger fire dagers tvungen mekling. Vanligvis foregår hele meklingen i løpet av de to siste dagene

=== Mekling avsluttes ===
Før midnatt (eller på overtid) siste dag/natt legger meklingsmannen vanligvis fram en skisse for partene med forslag til løsning. Dette kalles gjerne «riksmeklingsmannens/meklingsmannens skisse». Men dette forutsetter at meklingsmannen finner grunnlag for det. Et annet alternativ er at partene sammen finner fram til en løsning uten meklingsmannens bidrag. Et siste alternativ er at meklingsmannen ikke finner grunn til å legge fram noen skisse, hvilket som oftest betyr at partene (eller en av partene) selv har valgt å styre mot konflikt.

=== Enighet eller konflikt (arbeidskamp) ===
Riksmeklingsmannens skisse er ofte et tveegget sverd for partene som skal si ja eller nei til denne. Siden skissen kommer fra en «utenforstående» som har fulgt meklingen tett og i løpet av flere dager gjort seg kjent med deres standpunkter, inneholder den ofte goder og ulemper for begge sider. Deres standpunkt til denne kan utløse uventede reaksjonsmønstre i en kommende arbeidskamp.

# ''Skissen godtas av begge partene.'' Enighet om ny overenskomst er oppnådd og det blir ikke streik.
# ''Arbeidstakerne forkaster skissen.'' Dette kan skje enten ved at forhandlingsutvalget forkaster skissen «over bordet» under meklingsnatten, eller etter en uravstemning blant medlemmene. I dette tilfellet blir det streik fra samme øyeblikk, eller ved «arbeidstidens start» hvis man blir enige om dette.
# Uravstemning med anbefaling om å stemme ja fra forhandlingsutvalget
# Uravstemning med anbefaling om å stemme nei fra forhandlingsutvalget
# Uravstemning uten anbefaling  fra forhandlingsutvalget
## Uravstemninger blant arbeidstakerne resulterer alltid i enten punkt 1 eller 2
# ''Skissen godtas ikke av noen av partene.'' Dette er uvanlig, som oftest vil det i et slikt meklingsklima ikke ha blitt utlevert noen skisse i det hele tatt. Resultatet er uansett streik/lockout.
# ''Arbeidsgiverne sier nei til skissen, men har ikke varslet lockout.'' Her tvinges arbeidstakerne ut i streik for å oppnå hva meklingsmannen foreslo. Dette vil normalt være en vanskelig situasjon for arbeidsgiverne å forsvare.
# ''Arbeidsgiverne sier nei til skissen, og har i forkant varslet lockout.'' Dette er den klassiske lockouten og er det diametralt motsatte av at de ansatte går til streik. Samme som over, men situasjonen er normalt slik at arbeidsgiverne mener de kan forsvare en lockout. De ansatte vil da utestenges fra arbeidsplassen og ikke stå streikevakt, men ''ønske å komme tilbake på jobb''. Motkravet arbeidsgiver kan skilte med er oftest dårligere lønns- og arbeidsvilkår, før de ansatte kan regne med å komme tilbake på jobb igjen.

Grensene mellom punktene over kan være glidende ofte er tariffspesifikke krav helt avgjørende.