Redigerer Taino (avsnitt)

=== Hispaniola ===

På nordkysten av Hispaniola etablerte [[Christofer Columbus|Columbus]] den første spanske kolonien [[La Navidad]] 25. desember 1492. 39 menn ble etterlatt i kolonien mens Columbus vendte tilbake til Spania for å hente forsterkninger. Men da Columbus kom tilbake i november [[1493]] med 1200 nye kolonister, var kolonien brent ned og alle kolonistene drept. Columbus fikk vite at kolonistene hadde oppført seg dårlig, og at de lokale tainoene hadde kvittet seg med dem. Nye konfrontasjoner oppsto pga. spanjolenes framferd, og i [[1495]] ble 1600 tainoer tatt til fange i nedre del av Vega-dalen nord på øya. 550 ble sendt som slaver til Spania, 600 ble fordelt som slaver til kolonistene, mens 400 kvinner og barn ble sluppet fri. Mange av kvinnene var så panikkslagne at de løp fra barna sine og forsvant hals over hode. I 1496 forsøkte høvding Guarionex øverst i Vega-dalen å samle tainoene i området i motstandskamp mot de brutale spanjolene som herjet dalen. Etter spanjolenes egen beretning samlet han mange tusen krigere for å møte spanjolene. [[Bartolomeo Columbus]], Christofer Columbus´ bror, som var kommandør i den nye kolonien, marsjerte mot ham med flere hundre mann med musketter, en ryttertropp og et kobbel blodhunder. Tainoene hadde ingen sjanse, og før de hadde fått anledning til noen som helst motstand, ble de slaktet ned; hugget ned med skarpe sverd, skutt, bitt ihjel av blodhundene eller trampet ned av hestene, dyr de aldri før hadde sett. 
 
Høvding Guarionex måtte deretter underkaste seg spanjolenes herredømme, og måtte selv sørge for at et fort ble bygget for spanjolene på en høyde like ved landsbyen hans. Alle tainoer over 14 år ble nå pålagt å forsyne spanjolene med en viss mengde gull, de som ikke maktet å framvise den avtalte mengde ved innkrevingstidspunktet fikk avhogd en hånd.

Etter underkuelsen av Guarionex fortsatte spanjolene sin fremmarsj videre sørover på øya. Ny koloni ble etablert i 1497 der Santo Domingo ligger nå, og kolonien i nord ble forlatt. Siden gikk ferden videre vestover på øya, der høvding Behechio, som hersket over det fruktbare og folkerike Jaragua, inngikk vennskapsavtale med spanjolene mot en årlig tributt med matvarer og bomull. Jaragua fikk være i fred til 1504, da spanjolene vendte tilbake og inviterte alle regionens høvdinger til "vennskapelig"  møte med øyas nye guvernør Ovando. Der ble de invitert til å overvære en ridderturnering. "Ridderturneringen" ble snudd til en massakre, der alle høvdingene og deres familier ble drept. Deretter ble alle tainoene tatt hånd om og satt i arbeid gjennom det såkalte "[[encomienda]]"-systemet, der tainoene ble fordelt som arbeidskraft til kolonistene, som etter fordelingsavtalen samtidig skulle sørge for å "kristne" tainoene. Dette systemet var blitt satt i virksomhet på andre deler av øya alt fra 1498, da Christofer Columbus kom tilbake fra Spania med nye fullmakter. Fra 1504 var hele øya organisert etter dette systemet, og fikk på kort tid stor innvirkning på taino-samfunnet, som brøt helt sammen. Tainoene døde i store mengder av overarbeid, manglende livslyst og underernæring, siden muligheten til å dyrke mat ved siden av arbeidet for spanjolene var begrenset, barn og gamle døde av manglende omsorg, og fødselstallene sank til tilnærmet 0. I 1509 var mangelen på arbeidskraft så stor at man som nevnt begynte å importere slaver fra Bahamas, men da heller ikke det hjalp, flyttet spanjolene fokus på Cuba, som ble invadert i 1511. Andre spanjoler flyttet over til [[Puerto Rico]] i 1513, der skjebnen til lokalbefolkningen ble den samme som på Hispaniola, de ble straks organisert i encomiendas og arbeidet seg til døde. Også [[Jamaica]] ble tømt for befolkning for å tilfredsstille spanjolenes behov for arbeidskraft på Hispaniola. I 1514 ble det holdt en ny omfordeling av de gjenværende tainoene på øya; da var det 22 000 igjen. I 1519 ble de resterende tainoene rammet av en epidemi som ble bragt til øya av de første svarte slavene som ble importert for å erstatte de svinnende tainoene som arbeidskraft. Da epidemien var over var det bare 2000 tainoer igjen. I 1542 visste man bare om 200 tainoer på øya, mens det rundt 1550 ikke var en "kristnet" taino igjen. I noen bortgjemte fjellområder oppdaget man noen bortgjemte landsbyer med tainoer i 1555, men også de forsvant, slik at tainoene var totalt forsvunnet fra Hispaniola på slutten av 1500-tallet. Det var de også på alle de andre øyene.