Redigerer Tórshavn (avsnitt)

== Historie ==
=== Landnåm og middelalder ===
{| align="right" cellpadding="10" style="background-color:#FFFFFF; width:22%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 85%; clear:right;"
|'''Tidslinje over Tórshavns historie'''
* 1000 – Ifølge [[Færøyingesaga]]en ble det på [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] vedtatt å innføre [[kristendom]]men som følge av [[Sigmundur Brestisson]]s misjonsarbeid.
* 1075 – Byen ble for første gang nevnt skriftlig.
* 1271 – Det kongelige handelsmonopolet ble etablert av den [[Norge|norske]] kongemakten, med Tórshavn som handelsplass.
* 1580 – [[Magnus Heinason]] bygde [[Skansin]] som forsvar mot [[pirat|sjørøvere]].
* 1673 – Under Gabeltiden ble Tinganes hjemsøkt av en brann. Gamle færøyske opptegnelser forsvant sammen med [[Christoffer Gabel|Gabel]]s dokumenter.
* 1655 – Tórshavns utvikling mot å bli en ordentlig by skjedde i siste del av 1700-tallet, da [[Niels Ryberg|Ryberg]] kontrollerte monopolhandelen. Handelen på Tinganes ble forsynt med varer fra [[København]] om lag tre ganger årlig.
* 1709 – Den danske kronen overtok monopolhandelen med hovedsete i Tórshavn. En voldsom [[kopper (sykdom)|koppeepidemi]] raste i byen, 250 av de 300 innbyggerne døde.
* 1856 – Monopolhandelen på Færøyene ble opphevet. Lagtinget bygde det nåværende lagtinghuset.
* 1866 – [[Tórshavnar kommuna]] ble opprettet, og byen ble Færøyenes hovedstad.
* 1909 – Tórshavn fikk rettigheter som egen [[kjøpstad]].
* 1927 – Tórshavn fikk et moderne havneanlegg tilpasset større skip.
|}
Byens navn kommer av [[norrønt språk|norrønt]] ''Þórshǫfn'', som viser til [[Norrøn mytologi|guden]] [[Tor]] (''Þórr'', moderne [[færøysk]]: ''Tór'').

Kildematerialet for Tórshavns tidlige historie er svært sparsomt, ettersom det ikke finnes noen skriftlige kilder fra byens første 600 år.<ref name="Trolle 6-9">{{Kilde bok|forfatter=Trolle, Annette Lerche|år=2003|tittel=Færøerne. Et land i Norden|forlag=Forlaget Klematis|isbn=87-7905-728-4|språk=dansk|side=6–9}}</ref> Stedet er første gang omtalt i [[Færøyingesaga]], og er sannsynligvis grunnlagt i tiden rundt de første bølgene av [[landnåm]] på øyene.<ref>{{Kilde www|url=http://heimabeiti.fo/default.asp?menu=152 |tittel=Hvussu gomul er bygdin |forfatter=Joensen, Robert |verk=Varðin |utgiver=Heimabeiti |språk=færøysk |besøksdato=24. desember 2014 |dato=1968 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150715224410/http://heimabeiti.fo/default.asp?menu=152 |arkivdato=2015-07-15 }}</ref> Færøyingasaga kan fortelle at norske emigranter som flyktet fra [[Harald Hårfagre]]s hardstyre bosatte seg på Færøyene på 800-tallet. De etablerte et eget [[tingsted]] på [[Tinganes]] i Tórshavn allerede samme århundre. Lagtinget på Tinganes er, på bakgrunn av dette, en av verdens eldste, lovgivende forsamlinger. Etter hvert ble det også etablert tingsteder på de største av de andre øyene, noe som la grunnlaget for senere politisk-administrative inndelinger.

Tingstedene ble ofte lagt til nøytrale og ubebodde steder, slik at ingen kunne dra fordeler av, eller kreve eierskapet til, tinget. Det ble holdt vår- og høstting, og disse var oftest på to forskjellige steder. Øyboerne møttes på Tinganes hver sommer, hvor de overnattet i telt. [[Vikingtiden]] sluttet ved [[Olav den hellige]]s død i [[slaget ved Stiklestad]] i 1030, og Tinganes ble liggende nært et stadig voksende handelssted. I 1075 ble Tórshavn første gang nevnt skiftlig, og betraktes derfor som en av Nord-Europas eldste hovedsteder.

Gjennom hele [[middelalderen]] utgjorde Tinganes størstedelen av Tórshavn. Den tilhørte to bønders [[utmark]], selv om Tórshavn, ulikt de øvrige færøyske bygdene, aldri var et bondesamfunn. I 1271 ble et kongelig handelsmonopol etablert i Tórshavn av den norske [[kronen]], og flere [[embetsmenn]] slo seg ned på stedet.<ref name="Trolle 34-35">{{Kilde bok|forfatter=Trolle, Annette Lerche|år=2003|tittel=Færøerne. Et land i Norden|forlag=Forlaget Klematis|isbn=87-7905-728-4|språk=dansk|side=34–35}}</ref> I løpet av 1100-tallet ble all handel mellom Norge og Færøyene sentralisert i [[Bergen]].<ref name="Trolle 6-9" /> Ifølge et dokument fra 1271 seilte to skip regelmessig til Tórshavn fra Bergen med salt, tømmer og korn i lasten. Tórshavn hadde derfor mer kontakt med omverdenen enn de andre bygdene. Under det norske, og senere det danske styret, ble Tórshavn gjort til sete for kongsmaktens utsendinger. Alle disse faktorene medvirket til at Tórshavn utviklet seg i en annen retning enn de andre bygdene.

=== Reformasjon og handelsmonopol ===
[[Fil:Tórshavn skansin 8.jpg|miniatyr|venstre|Skansin ble gjenoppbygd flere ganger etter den ble bygd omkring 1580. Sist gang den ble renovert var i 1790. {{Byline|Erik Christensen}}]]
[[Fil:No-nb bldsa 3b120.jpg|miniatyr|venstre|Utsikt over Tórshavn i 1888/1889. {{Byline|Nasjonalbiblioteket}}]]

Kilder nevner først faste bebyggelser i Tórshavn etter [[reformasjonen]] i slutten av 1530-årene. I andre halvdel av 1500-tallet ble Færøyene relativt ofte utsatt for [[Barbareskpirater|sjørøver]]e, og å beskytte byen og dens handel ble derfor gitt høy prioritet. Det ble opprettet en [[garnison]] og forsvarsanlegg. Omkring 1580 bygde [[Magnus Heinason]] den lille [[skanse]]n ved byen, [[Skansin]]. Dette gjorde ham til nasjonalhelt, ettersom byen ble fri for sjørøvere en tid.<ref name="Trolle 6-9" /> Senere ble små befestninger oppført på Tinganes.

I 1584 hadde Tórshavn 101 innbyggere. Innbyggerne var delt i tre like store, sosiale grupper av henholdsvis bønder med deres familier og hjelpere, handels- og administrasjonsfolk, samt folk som eide hverken land eller andre goder. De sistnevnte inkluderte landløse arbeidsfolk fra andre bygder, som i denne perioden kom til Tórshavn for å søke arbeid. Disse ble dessuten pålagt ulønnet vakthold på Skansin, og det de hadde av klær og mat var avhengig av landeierne. Grunnet dette ble fattige mennesker i Tórshavn ofte omtalt i nedlatende ordelag som tiggere. Fiskeriet ble til slutt deres levebrød.

I 1655 ble statsmannen [[Christoffer Gabel]] tildelt Færøyene av [[Frederik III av Danmark og Norge]].<ref name="Trolle 6-9" /> Gabelfamiliens styre fra 1655 til 1709 er kjent som Gabeltiden, ''Gablatíðin''. Det er trolig det dystreste kapittelet i Tórshavns historie. Gabels administrasjon undertrykte Tórshavns befolkning på forskjellige måter. Monopolhandelen var i familiens hender, og det var ikke tilpasset den færøyske befolkningens behov. Folk fra hele landet bragte varene sine inn til byen, og måtte nøye seg med hvilken som helst pris. Samtidig var importerte varer begrenset og dyre. Det kom svært mange klager fra øyfolket på urettferdig behandling fra den sivile administrasjonen i Tórshavn. De det ble klaget på, inkluderte ikke bare de personene som var ansvarlige for handelsmonopolet, men også [[fogd]]en og andre. Det var i denne perioden, i 1673, at Tinganes ble rasert av en brann. Et [[krutt]]lager gikk i luften, mange hus brant helt ned, og mange færøyske nedtegnelser forsvant sammen med Gabels dokumenter.

Levekårene i Tórshavn forbedret seg da handelsmonopolet gikk over til å bli et kongelig monopol igjen i 1708.<ref name="Trolle 6-9" /> Monopolutsalget ble forsynt med varer fra [[København]] tre ganger i året. Dog ble Tórshavn rammet av en [[kopper (sykdom)|koppeepidemi]] i 1709 som tok livet av 250 av byens 300 innbyggere. Det var i andre halvdel av 1700-tallet at Tórshavn virkelig begynte å utvikle seg til en liten by. Dette var mens [[Niels Ryberg]] stod for handelsmonopolet. Fra 1768 og de neste tyve årene stod Ryberg for en handel som primært baserte seg på smugling til [[England]], en virksomhet som var muliggjort av [[Syvårskrigen|den engelsk-franske krigen]]. Ryberg var den første personen som tenkte på å få økonomisk profitt fra fiskeriet, en næring som senere ble en svært viktig økonomisk faktor for øyene.

=== Industrialisering ===
[[Fil:Thorshavn 1902 Map Trap.jpeg|miniatyr|upright|venstre|Kart over Tórshavn fra rundt år 1900.]]
{{Befolkningsutviklingstabell
| 1801 | 554
| 1840 | 714
| 1860 | 823
| 1890 | 1303
| 1901 | 1656
| 1911 | 2097
| 1916 | 2303
| 1921 | 2496
| 1925 | 2896
| 1935 | 3611
| 1950 | 5607
| 1975 | 11329
| 1985 | 12330
| 1990 | 13124
| 1995 | 11568
| 2000 | 12278
| 2005 | 12605
| 2010 | 12338
| 2015 | 12640
| 2019 | 13326
|skillelinjer = av
|kilde = Offentlig statistikk.<ref name="folketall">{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/d9ab14ef-ad98-4b8a-a749-1ba59aa7d1f4|tittel=IB01030 Fólkið skift á kyn, aldur, bygd og mánaðir|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=18. januar 2023|språk=færøysk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.torshavn.fo/get.file?ID=533|tittel=Tórshavn í tølum|utgiver=Tórshavnar kommuna|språk=færøysk|besøksdato=24. desember 2014|dato=2009|arkiv-dato=2014-12-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141224181452/http://www.torshavn.fo/get.file?ID=533|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Trap, J.P.|år=1901|tittel=Kongeriget Danmark|utgave=3|bind=5|forlag=G.E.C. Gads Boghandel|utgivelsessted=København|side=855|url=https://runeberg.org/trap/3-5/0893.html|språk=dansk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Blangstrup, Chr.|år=1927|artikkel=Thorshavn|tittel=Salmonsens konversationsleksikon|utgave=2|bind=13|side=393–395|utgivelsessted=København|forlag=J.H. Schultz Forlagsboghandel|url=https://runeberg.org/salmonsen/2/23/0401.html|språk=dansk}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Færøyane. En skildring av landet og folket, dets historie, kultur og næringsliv|forfatter=Stove, Sverre og Jacobsen, Jacob|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tanum|år=1944|side=221|språk=norsk|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011800082}}</ref> Tórshavn unntatt Argir og Hoyvík.
}}
På begynnelsen av 1800-tallet hadde folketallet steget til omkring 500, og i 1856 ble [[frihandel]]en innført på Færøyene, hvilket åpnet øyene for andre land, og totalt forandret de økonomiske forholdene. Jorden det ble drevet landbruk på var utleid til bygdeboerne, som senere kunne kjøpe den om de ønsket det. Disse små jordstykkene styrket folks livsgrunnlag betydelig. Helt siden da har byen vært Færøyenes hovedstad, og i 1909 fikk Tórshavn [[kjøpstad]]srettigheter på samme måte som tilsvarende byer i Danmark. I 1929 ble en mer moderne havn bygd ved Tórshavn, noe som gjorde det mulig for større skip å legge til.<ref name="Gregoriussen 11-15" />

Fra midten av 1800-tallet, da folketallet steg mye mer enn tidligere, ble det klart at byen måtte utvides. En plan fra 1888 tok utgangspunkt i to nye gater, Tróndargøta og Tórsgøta, som ble bygd omkranset av småplasser og gaterom. I dag fremstår gatene som meget tettbygde, men dette veies opp av en sjeldenhet – de grønne lungene som er bevart. Samtidig med at man bygde disse to gatene, anla man også en vei i den østlige delen av byen, Tinghúsvegur.<ref name="Gregoriussen 11-15" />

Under [[færøyene under andre verdenskrig|britenes okkupasjon av Færøyene]] under [[andre verdenskrig]], ble Skansin brukt som hovedkvarter for [[Royal Navy]]. Okkupasjonen var avklart med færøyingene på forhånd, og de britiske soldatene ble godt mottatt da de ankom Tórshavn. Okkupasjonen skånet Tórshavn i stor grad mot krigens herjinger, selv om [[Tyskland|tyskerne]] bombet byen flere ganger.

<!--[[Fil:Vue générale de Tórshavn (3).jpg|miniatyr|venstre|Tórshavn i 1986, i løpet av den sterke vekstperioden. {{Byline|Jean-Pierre Bazard}}]]
-->
I dag er Tórshavn velstående og full av aktivitet med mange av de elementene som gjør en by til en moderne hovedstad.<ref name="Trolle 34-35" />