Redigerer Sveits’ historie (avsnitt)

== Etter 1945 ==
[[Fil:Schweizerische Nationalbank Swiss National Bank in Bern by Robbie Conceptuel.png|miniatyr|''Schweizerische Nationalbank'', Den sveitsiske nasjonalbank i Bern.]]
[[Fil:Kathrin Amacker (Nationalrat, 2008).jpg|thumb|Politikeren [[Kathrin Amacker]] ([[Christlichdemokratische Volkspartei der Schweiz|CVP]]) er medlem av de sveitsiske nasjonalrådet (2008), noe hun ikke hadde anledning til før 1971.]]

Etter den andre verdenskrigen overveide sveitsiske myndigheter å lage en sveitsisk [[kjernefysiske våpen|atombombe]]. Ledende atomfysikere ved sveitsiske institutter som [[Paul Scherrer]] gjorde det klart at prosjektet var realistisk, og i [[1958]] fastslo en folkeavstemning at flertallet ønsket en sveitsisk atombombe. [[Ikkespredningsavtalen]] (''NPT-avtalen'') av [[1968]] ble senere sett på som et gyldig alternativ, og bomben ble aldri realisert.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.newscientist.com/article/mg15020310.500-swiss-planned-a-nuclear-bomb.html
 |tittel=Swiss planned a nuclear bomb
 |besøksdato=2008-09-20
 |utgiver=New Scientist:
 |dato=25. mai 1996
}}</ref>

[[Forbundsrådet (Sveits)|Det sveitsiske forbundsrådet]], valgt av parlamentet, ble fra [[1959]] dannet av medlemmer av de fire store politiske partiene: [[Freisinnig-demokratische Partei der Schweiz|Freisinnig-demokratische Partei]] (de protestantiske fridemokratene), [[Christlichdemokratische Volkspartei der Schweiz|Christlichdemokratische Volkspartei]] (de katolske kristen-demokratene), [[Sozialdemokratische Partei der Schweiz|Sozialdemokratische Partei]] (de venstreorienterte sosialdemokratene), og [[Schweizerische Volkspartei]] (bondepartiet, senere et høyreorienterte folkeparti) eller ), noe som hovedsakelig skapte et system uten politisk opposisjon av betydelig størrelse (se ''[[Konkordanssystemet i Sveits]]'').

[[Fil:Woman as the wearer of trousers woman ofChamerySwitzerland.jpg|thumb|left|Arbeidende kvinner i bukser, [[1911]]. Under den andre verdenskrig var det kvinnene som holdt Sveits' arbeid oppe mens mennene var mobilisert.]]

Det er bemerkelsesverdig at Sveits med sine lange tradisjoner med [[direkte demokrati]] at [[kvinne]]r fikk stemmerett så sent som i [[1971]]. Kravet om kvinnelig stemmerett går dog lang tid tilbake i Sveits. I [[1886]] forsøkte kvinner i Zürich seg med et nytteløst opprop for kvinners rett til å stemme. I [[1893]] krevde den sveitsiske foreningen for kvinnelige arbeidere rett til stemmerett. Sveits' sosialdemokratiske parti satte kvinnelig stemmerett på partiprogrammet i [[1904]]. I [[1912]] krevde sosialdemokratene kvinnelig stemmerett i kantonen [[Sankt Gallen]], men ble blokkert av et flertall av de liberale og konservative medlemmene av parlamentet. Tilsvarende krav i andre kantoner førte heller ikke fram. I årene 1920 og 1929 forente konservative kvinner seg og argumenterte for en skille mellom kvinners og menns arbeid: «Kvinner bør holde seg i hjemmet».

Under [[den kalde krigen]] fryktet regjeringen et kommunistangrep, og for å være forberedt ble kvinner i [[1957]] gitt generelle plikter ved luftangrep. Kvinneorganisasjoner protesterte høylytt mot nye plikter uten nye rettigheter. Regjeringen utarbeidet deretter en lov for å innføre stemmerett for kvinner. Året etter gikk de konservative i mot dette. I [[1959]] var det offentlige kampanjer mot lovforslaget. Kun det sosialdemokratiske partiet, fagforeningene, et lite uavhengig parti og kommunistpartiet støtter forslaget. De liberale og konservative partiene hadde ikke bestemt seg, mens partiene på høyresiden og en del bondeforeninger for kvinner var imot. I folkeavstemningen samme år sa sveitsiske menn nei til kvinnelig stemmerett: 654&nbsp;939 (67&nbsp;%) stemte nei og 323&nbsp;727 (31&nbsp;%) stemte ja. Også i [[1959]] dannet konservative kvinner en «Forening av sveitsiske kvinner mot kvinners rett til å stemme».

Den første folkeavstemning i en kanton som støtter kvinners rett til å stemme var i den tyskspråklige kantonen [[Basel]]. I [[1969]] fulgte den italiensktalende kantonen [[Ticino]] i det sørlige Sveits etter. I opprørsåret [[1968]] var det studentopptøyer mot det bestående over hele Europa, og Sveits besluttet atter en gang å holde en folkeavstemning for kvinners rett til å stemme, blant annet for å komme [[Det europeiske råd]] i møte i henhold til [[menneskerettigheter]].

Den [[7. februar]] [[1971]] ble det flertall for stemmerett for kvinner på nasjonalt nivå, da 621&nbsp;109 (66&nbsp;%) stemte ja og 323&nbsp;882 (34&nbsp;%) gikk imot. Flere kantoner hadde allerede gitt kvinner stemmerett på kantonalt nivå. Det var likevel flere kantoner i det sentrale og det østlige Sveits som hadde nei-flertall. Ved parlamentsvalget den [[31. oktober]] ble 11 kvinner (5,5&nbsp;%) valgt inn i parlamentet. I [[1984]] ble den første kvinne medlem av Sveits’ regjering og forfatningen ble ratifisert året etter ved folkeavstemning som ga like rettigheter for menn og kvinner.

I [[1963]] ble Sveits medlem av [[Europarådet]]. I [[1979]] ble deler av kantonen [[Bern (kanton)|Bern]] skilt ut og ble til den nye kantonen [[Jura (Sveits)|Jura]].

Sveits’ rolle i mange internasjonale organisasjoner har bidratt til å dempe landets opptatthet av sin nøytralitet. Sveits ble medlem av [[FN|De forente nasjoner]] i 2002, og er det eneste landet som har blitt medlem etter en folkeavstemning.

Sveits er ikke medlem av [[Den europeiske union]], men ble medlem av [[EFTA]] i 1960. Sammen med [[Liechtenstein]] har Sveits vært omgitt av EU-land siden [[Østerrike]] ble medlem i 1995. Etter en folkeavstemning i 2005 godtok sveitserne [[Schengen-traktaten]] og [[Dublin II-konvensjonen]]. Schengentraktaten trådte i kraft til lands i Sveits den 12. desember 2008. Ved flyplassene opphørte passkontrollen for reisende fra andre Schengenland den 29. mars 2009.

{{-}}
{|align="center" cellpadding="10" style="background-color:#FFFFCC; width:100%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%;"
|<div style="text-align:center">'''[[Sveits' kantoner]] og året de ble medlem av statsforbundet'''</div> <br />
* 1291 – [[Fil:Uri-coat of arms.svg|20px]] [[Uri]], [[Fil:Schwyz-coat of arms.svg|20px]] [[Schwyz (kanton)|Schwyz]], [[Unterwalden]] (i dag delt i [[Fil:Obwald-coat of arms.svg|20px]] [[Obwalden]] og [[Fil:Nidwald-coat of arms.svg|20px]] [[Nidwalden]])
* 1332 – [[Fil:Lucerne-coat of arms.svg|20px]] [[Luzern (kanton)|Luzern]]
* 1351 – [[Fil:Wappen Zürich matt.svg|20px]] [[Zürich (kanton)|Zürich]]
* 1352 – [[Fil:Glaris-coat of arms.svg|20px]] [[Glarus (kanton)|Glarus]], [[Fil:Zug-coat of arms.svg|20px]] [[Zug (kanton)|Zug]]
* 1353 – [[Fil:Berne-coat of arms.svg|20px]] [[Bern (kanton)|Bern]]
* 1481 – [[Fil:Fribourg-coat of arms.svg|20px]] [[Fribourg (kanton)|Fribourg]], [[Fil:Solothurn-coat of arms.svg|20px]] [[Solothurn (kanton)|Solothurn]]
* 1501 – [[Fil:Wappen Basel-Stadt matt.svg|20px]] [[Basel-Stadt]], [[Fil:BaleCampagne-coat of arms.svg|20px]] [[Basel-Landschaft]], [[Fil:Schaffhouse-coat of arms.svg|20px]] [[Schaffhausen (kanton)|Schaffhausen]]
* 1513 – [[Fil:AppenzellRE-coat of arms.svg|20px]] [[Appenzell Ausserrhoden|Appenzell Außerrhoden]], [[Fil:AppenzellRI-coat of arms.svg|20px]] [[Appenzell Innerrhoden]]
* 1803 – [[Fil:St.Gallen-coat of arms.svg|20px]] [[Sankt Gallen (kanton)|St. Gallen]], [[Fil:CHE Graubünden COA.svg|20px]] [[Graubünden]], [[Fil:Argovie-coat of arms.svg|20px]] [[Aargau]], [[Fil:Thurgovie-coat of arms.svg|20px]] [[Thurgau]], [[Fil:Tessin-coat of arms.svg|20px]] [[Ticino]], [[Fil:Vaud-coat of arms.svg|20px]] [[Vaud]]
* 1815 – [[Fil:Valais-coat of arms.svg|20px]] [[Wallis|Valais]], [[Fil:Neuchatel-coat of arms.svg|20px]] [[Neuchâtel (kanton)|Neuchâtel]], [[Fil:Coat of Arms of Geneva.svg|20px]] [[Genève (kanton)|Genève]]
* 1979 – [[Fil:Jura-coat of arms.svg|20px]] [[Jura (Sveits)|Jura]] (utskilt fra [[Bern (kanton)|Bern]])
|}