Redigerer Sveits (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende|Sveits' historie}}
=== Før konføderasjonen ===
Sveits' moderne historie startet i 1291, men det hadde da bodd folk i området i tusenvis av år. De eldste spor av bosetninger i Sveits har blitt funnet av arkeologer i [[Sutz-Lattrigen]], og dateres til det fjerde årtusen før Kristus.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.swissinfo.org/eng/social_affairs/detail/Prehistoric_find_located_beneath_the_waves.html?siteSect=201&sid=8202971
 |tittel = Prehistoric find located beneath the waves
 |besøksdato = 29. november 2007
 |utgivelsesdato = 10. september 2007
 |utgiver = swissinfo / Swiss Radio International
 |arkiv-dato = 2008-06-16
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20080616154424/http://www.swissinfo.org/eng/social_affairs/detail/Prehistoric_find_located_beneath_the_waves.html?siteSect=201&sid=8202971
 |url-status=død
 }}</ref>
Senere kom [[keltere|keltiske]] stammer til området, blant de mest kjente av disse er helveterne, som bodde ved Jura og Mittelland. Disse kom tidlig under romersk innflytelse, da [[Julius Cæsar]] i 58 f.Kr. etablerte byen Aventicum i området.

[[Kristendom]]men kom til Sveits i det fjerde århundre. Med [[Vestromerriket]]s fall på slutten av firehundretallet presset også [[germanere|germanske]] stammer på fra øst, og stammer som burgundere og alemannere erstattet gradvis kelterne som den dominerende folkegruppen. Sveits ble så en del av [[Karl den store]]s [[Frankerriket|Frankerrike]], men ved [[Traktaten i Verdun]] ble de sveitsiske områdene splittet, og de østlige delene kom inn under [[Ludvig den tyske]]s østrike. Dette riket utviklet seg etter hvert til [[Det tysk-romerske rike]], og disse delene av Sveits ble en del av dette.

=== 1291: Opprettelsen av det sveitsiske ''Eidgenossenschaft'' ===
[[Fil:1550 illustration for the 1393 Sempacherbrief.jpeg|thumb|upright|En 1500-tallsillustrasjon av ''Sempacherbrief'' fra 1393, en av de viktigste avtalene fra den gamle sveitsiske konføderasjonen.]]
I [[middelalderen]] vokste områdets betydning, blant annet åpnet flere pass gjennom Alpene som gjorde handel mellom nord og syd enklere. Byer som [[Bern]] og [[Fribourg]] ble grunnlagt på slutten av 1100-tallet. På 1200-tallet fikk flere sveitsiske byer ''Reichsfreiheit'', noe som gjorde at de ikke var underlagt noen lensherre, og kunne skrive ut skatter på egen hånd. 

[[Habsburg]]erne forsøkte senere å få tettere kontroll over området, og da [[Rudolf I av Habsburg|Rudolf I]] ble keiser i 1273 fikk skogkantonene [[Uri]], [[Schwyz]] og [[Unterwalden]] den frie statusen trukket tilbake. Disse kantonene var blitt kolonisert av frie bønder som hadde fått i oppgave av adelen å kultivere det høytliggende landskapet, og hadde organisert seg i relativt frie samfunn. Folket i skogkantonene reagerte naturlig nok på sentralmaktens forsøk på å stramme inn grepet igjen.

I 1291 gikk så de tre ''Waldstätte'' Uri, Schwyz og Unterwalden sammen mot Habsburgstyret. Disse undertegnet en avtale som blant annet sikret fri handel, og opprettet dessuten et forsvarsforbund. Utover 1300-tallet var det flere kriger mot habsburgerne, men sveitsiske seire i [[slaget ved Morgarten]] (1315) og [[slaget ved Sempach]] (1386) gjorde at forbundet fikk sin frihet fra Habsburg. De sveitsiske kantonene var likevel underlagt Det tysk-romerske rike, men hadde en relativt fri stilling. Omfanget av samarbeidet ble stadig utvidet, og forbundet begynte etter hvert å føre en felles utenrikspolitikk.

Unikt i europeisk sammenheng med det sveitsiske forbundet var at det var en blanding av bykantoner og landkantoner, der de to var på like fot. Samtidig ble adelens makt marginalisert, slik at byene ble styrt av folkevalgte byråd. Dette sørget for en effektiv administrasjon, noe som igjen gjorde at handelen blomstret. Forsvarsforbundet gjorde at det ble lite attraktivt for stormaktene å angripe Sveits, samtidig som kantonene ikke kunne starte private kriger på egen hånd. Dette førte til at Sveits sjelden ble innblandet i krigføring, noe som selvsagt hadde en positiv effekt på den økonomiske veksten. Likevel var det til tider borgerkriger innad i konføderasjonen, blant annet da [[Zürich_(kanton)|Zürich]] var i krig med de syv andre kantonene fra 1440 til 1446.

=== Reformasjonen ===
[[Fil:John Calvin - best likeness.jpg|thumb|upright|[[Jean Calvin]] var en viktig reformator, og la grunnlaget for [[kalvinisme]]n. Calvin virket hovedsakelig i [[Genève]].]]
Det [[økumenisk konsil|økumeniske konsil]] i [[Basel]] fra 1431 og dannelsen av byens universitet i 1460 gjorde byen til et senter for [[filosofi]] og [[humanisme]]. Basel tiltrakk seg intellektuelle storheter som [[Erasmus]], noe som skulle legge kimen til den sveitsiske reformasjonen. En av Erasmus' studenter var [[Ulrich Zwingli]], som etter hvert hevdet at [[den katolske kirke]] var kommet for langt bort fra Bibelens lære. 

I 1518 ble Zwingli valgt til prest i [[Grossmünster]] i [[Zürich]]. På starten av 1520-tallet satte han i gang den sveitsiske reformasjonen, og fikk raskt støtte fra innbyggerne og den politiske ledelsen. Dette førte til store forandringer i styresettet i byen. Reformasjonen spredde seg så til fem andre kantoner, mens de fem siste kantonene holdt fast ved sin katolske tro. Dette førte til borgerkriger (kalt ''Kappeler Kriege'') i 1529 og 1531, der Zwingli falt på slagmarken.

Reformasjonen førte til store omveltninger i kirkelivet. Kirkens eiendommer ble beslaglagt til fordel for de verdslige myndigheter, samtidig som Bibelen ble oversatt til tysk, og kirkens ritualer ble skåret ned til benet. Samtidig ble leiesoldattjeneste forbudt i de reformerte kantonene. Senere utviklet [[Jean Calvin]] reformasjonen videre, og Sveits ble etter hvert et fristed for franske [[hugenotter]] og andre protestanter som flyktet fra undertrykkelse. Dette førte med seg stor økonomisk og kulturell utvikling.

Under [[tredveårskrigen]] var Sveits relativt fredelig og stabilt, mye på grunn av at de europeiske stormaktene var avhengige av sveitsiske leiesoldater. [[Graubünden]], da ennå ikke med i konføderasjonen, deltok imidlertid i krigen fra 1620. Dette førte til at området [[Valtellina]] gikk tapt i 1623.

=== Ancien Régime ===
Ved [[freden i Westfalen]] i 1648 anerkjente stormaktene Sveits' uavhengighet fra [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|Det tysk-romerske rike]].

I perioden som senere har blitt kjent som ''[[Ancien Régime]]'' ble makten i større og større grad konsentrert rundt noen få mektige familier i hver kanton, som satte de valgte byrådene på sidelinjen. Det autoritære styret førte til flere opprør. [[Den sveitsiske bondekrigen]] oppstod som følge av en devaluering i Bern i 1653, og spredte seg raskt til andre kantoner. Opprøret ble etter hvert slått ned, men frykten for nye oppstander gjorde at makthaverne satte i gang en serie reformer. 

I et lengre perspektiv førte bondekrigen til at Sveits unngikk det [[enevelde]]t som etter hvert kom med full styrke andre steder i Europa. Likevel var det et vidt spenn i styreformen i de sveitsiske kantonene på denne tiden. I Bern fortsatte det autoritære styret, mens i landkantonene var det relativt demokratisk, der viktige saker ble avgjort ved folkemøter der alle voksne menn hadde stemmerett. Andre byer, som [[Basel]], ble styrt av de mektige [[laug]]ene.

Syttenhundretallet var preget av en voksende industrialisering, der Sveits blant annet ble kjent for sine urmakere og sin metallurgiindustri. Tekstilindustrien vokste også raskt, og på slutten av syttenhundretallet var hele 25 prosent av arbeidsstokken sysselsatt i industrivirksomhet.

=== Den helvetiske republikk ===
På tross av økonomisk makt var Sveits dårlig rustet til å stå imot urolighetene i kjølvannet av [[den franske revolusjon]]en. De sveitsiske alpepassene og handelsrutene var viktige for Frankrike, og etter at [[Napoléon Bonaparte]] hadde erobret Italia, satte han kursen nordover våren 1798. Bern falt i mars, noe som skulle bli slutten på den gamle sveitsiske konføderasjonen.

Under fransk «beskyttelse» ble [[Den helvetiske republikk]] etablert, og selv om denne kun skulle vare i fem år, introduserte den mange radikale reformer. Den nye grunnloven gav innbyggerne mange nye rettigheter, og var basert på den radikale franske grunnloven. Sveits fikk nå et sentralisert styresett, noe som ble tatt ille opp av mange kantoner som var godt vant med stor autonomi. Dette førte til borgerkrig, noe som gjorde at Napoleon intervenerte og gjenopprettet det lokale selvstyret. Kantonene ble likevel tvunget inn i en allianse med Frankrike, og tusenvis av sveitsere ble innrullert i Napoleons armé.

Etter Napoleons fall ble visse grensejusteringer foretatt av [[Wienerkongressen]], men Sveits kom relativt godt ut av disse. Selv om enkelte områder måtte avstås til Østerrike, ble dette kompensert ved at [[Valais]], [[Neuchâtel (kanton)|Neuchâtel]] og [[Genève (kanton)|Genève]] ble med i føderasjonen. Samtidig garanterte de europeiske stormaktene for Sveits' nøytralitet.

=== Det moderne Sveits oppstår ===
[[Fil:Geltwil1847.jpg|thumb|Trefningen ved Geltwil, 1847. Den korte borgerkrigen i 1847 endte i seier til de liberale kreftene, og en ny grunnlov som fortsatt i hovedsak gjelder.]] 
Etter [[Napoleonskrigene]]s slutt gikk Sveits inn i en periode preget av stor økonomisk vekst. Nye metoder i landbruket økte matvareproduksjonen dramatisk, samtidig som tekstilindustrien ble mekanisert. I denne perioden begynte også de første turistene å besøke Sveits, spesielt fra [[Storbritannia]].

[[1830-revolusjonen]] i Frankrike inspirerte krav i Sveits om en ny og liberal konstitusjon. I flere kantoner måtte de styrende klasser gi seg, selv om de konservative holdt stand flere steder. En ny grunnlov ble etter hvert utformet, men en økende [[Polarisering (politikk og samfunn)|polarisering]] mellom kantonene gjorde at denne aldri ble vedtatt. Urolighetene blusset opp igjen på 1840-tallet, og i 1847 endte stridighetene i en borgerkrig, [[særforbundskrigen]]. Borgerkrigen varte imidlertid bare i 25 dager, og de katolske konservative kantonene tapte klart. I 1848 ble det derfor vedtatt en ny grunnlov, der hovedtrekkene fortsatt gjelder. Kantonene fikk igjen et omfattende selvstyre, og et nytt føderalt parlament ble opprettet etter modell av [[Kongressen (USA)|den amerikanske kongressen]]. [[Bern]] ble valgt til ny hovedstad, og kantonene samordnet viktige områder som posttjeneste, tollsatser og utenrikspolitikk.

I 1847 åpnet landets første jernbanelinje, mellom [[Zürich]] og [[Baden]]. All jernbaneutbygging foregikk i privat regi, noe som førte til at Sveits allerede i 1876 hadde et stort, men lite koordinert jernbanenett som var på hele 2000 kilometer. I 1898 ble det vedtatt i en folkeavstemning å nasjonalisere jernbanene, og i 1902 ble [[Schweizerische Bundesbahnen]] dannet. Viktige tunneler ble også bygget i denne perioden, blant annet en jernbanetunnel som gjorde det gamle [[St. Gotthard-passet]] overflødig.

=== Verdenskrigene ===
[[Fil:Maschinenfabr Oerlikon 1930.jpg|thumb|Et fabrikkompleks i [[Zürich]], 1930. Selv om [[depresjonen]] skapte problemer også i Sveits, unngikk landet i motsetning til sine naboland at ekstremistiske bevegelser fikk fotfeste i befolkningen.]]
Sveits lyktes i å holde på nøytraliteten under [[første verdenskrig]], men krigen førte til gnisninger mellom de tysktalende og fransktalende delene av landet. Samtidig ble arbeiderklassen mobilisert til nøytralitetsvakt, men uten økonomisk kompensasjon. For næringslivet gikk imidlertid krigen bedre, da økte priser på verdensmarkedene og store eksportmuligheter til Tyskland og Frankrike gjorde at handelsbalansen raskt endret seg i sveitsernes favør.

I november 1918 førte situasjonen til arbeideroppstander flere steder i landet. Regjeringen, bekymret for revolusjon etter mønster fra [[bolsjevik]]ene i [[Russland]], satte inn lojale tropper rekruttert fra bondestanden. Opprøret ble slått ned, men førte til dyp mistenksomhet mellom bønder og arbeidere i generasjoner fremover. Noen av arbeidernes krav ble imidlertid tatt til følge, og det ble innført 48-timersuke og et proporsjonalt valgsystem.

[[Depresjonen]] skapte store problemer i Sveits, da eksportindustrien ble lammet. Samtidig spredte bankkrisen seg til landet, og arbeidsledigheten nådde nye høyder. I motsetning til i nabolandene førte imidlertid ikke krisen til økt oppslutning om ekstremistiske partier, blant annet fordi arbeidsgivere og fagforeninger gikk sammen for å løse krisen. Dette førte til en sosial stabilitet som ikke gav kommunister og fascister de samme mulighetene som i blant annet Tyskland.

Etter hvert som de totalitære nabolandene begynte å føre en aggressiv utenrikspolitikk uten at Vestmaktene så ut til å reagere, begynte sveitserne å søke et godt forhold til [[Hitler]] og [[Mussolini]]. Sveits var det første landet som anerkjente Italias anneksjon av [[Etiopia]], og regjeringen til [[Franco]] i [[Spania]]. Det tyske [[Anschluss]] av Østerrike satte imidlertid en støkk i Sveits, og landet gikk tilbake til den gamle linjen med en streng nøytralitet. Samtidig begynte sveitserne å ruste opp forsvaret, da selv de vanligvis så forsvarsskeptiske sosialdemokratene så farene som truet. 

Etter [[Slaget om Frankrike (1940)|Frankrikes fall]] i 1940 var Sveits fullstendig omgitt av Tyskland og tyskallierte. Sterke krefter i sveitsisk politikk var klare til å «innse realitetene» og samarbeide med de da tilsynelatende uovervinnelige tyskerne, men de militære under ledelse av [[Henri Guisan]] ville det annerledes. På kort tid fikk Sveits bygget et nettverk av fjellfestninger, og store mengder ammunisjon og våpen ble deponert i Alpene. Idéen var å avskrekke Tyskland fra invasjon, noe sveitserne lyktes med. Samtidig tjente både Tyskland og Sveits på handel under krigen, noe som gjorde at Hitler så liten grunn til å invadere Sveits. I ettertid har Sveits fått mye kritikk for handelen med Nazi-Tyskland, da betalingen ofte kom i form av gull røvet fra okkuperte [[sentralbank]]er og til en viss grad også fra verdier tatt fra konsentrasjonsleirfanger.

=== Etterkrigstiden ===
[[Fil:Palais des nations.jpg|thumb|''[[Palais des Nations]]'' i [[Genève]] var hovedkvarter for [[Folkeforbundet]] i mellomkrigstiden, og har siden 1950 vært brukt av [[FN]]. På tross av det sterke FN-nærværet i Sveits ble ikke landet selv medlem før i 2002.]]
Etter krigen var flere allierte land skeptiske til Sveits på grunn av handelen med Tyskland. I 1946 ble Sveits tvunget av de vestallierte, og USA spesielt, til å betale tilbake 250 millioner franc til de okkuperte sentralbankene. Sveits valgte å stå utenfor [[FN]], og beholdt linjen med streng nøytralitet.

I 1959 ble den såkalte [[Forbundsrådet (Sveits)|trylleformelen]] (''Zauberformel'') innført i sveitsisk politikk. I et kompromiss mellom de største politiske partiene ble man enig om at regjeringen heretter skulle ha to liberale medlemmer, to konservative medlemmer, to sosialdemokratiske medlemmer, og ett medlem fra bondepartiet ([[Schweizerische Volkspartei]]). Dette brede samarbeidet bestod helt til 2003, og gav regjeringen en unik arbeidsro til å gjennomføre en langsiktig politikk. Sveits har derfor hatt lav arbeidsledighet og jevn økonomisk vekst gjennom mesteparten av etterkrigstiden.

Utover på 70-tallet ble det sveitsiske samfunnet mer liberalt og moderne. I 1971 fikk kvinner stemmerett i føderale valg (men i kantonen [[Appenzell Innerrhoden]] fikk ikke kvinner stemmerett før i 1990). Samtidig ble den stivbente ekteskapslovgivningen myket opp, og fra 1981 garanterte et grunnlovstillegg like rettigheter for menn og kvinner.

Den sterke sveitsiske økonomien tiltrakk seg mange immigranter fra 1980-tallet og utover, blant annet fra [[Jugoslavia]] og [[Tyrkia]]. Dette har etter hvert ført til sterk motstand mot innvandring, og en tiltagende fremmedfrykt, der spesielt [[Schweizerische Volkspartei]] har vokst stort på innvandringsmotstanden.