Redigerer Svein Haugsgjerd (avsnitt)

=== Innsats for den psykodynamiske psykiatrien ===
Haugsgjerd ønsker å legge psykiatrien på et humant, psykodynamisk grunnlag.<ref>Haugsgjerd, Svein: ''Grunnlaget for en ny psykiatri'', Oslo, 1986, s. 9.</ref> Det sammenfalt i tid med at hovedstrømmen i internasjonal psykiatri beveget seg i en biologisk retning, med genetikk, hjernens biologi og medikamentell behandling som det sentrale.<ref name="pmid23664634">{{cite journal | authors = Deacon, Brett J. | title = The biomedical model of mental disorder: a critical analysis of its validity, utility, and effects on psychotherapy research | url = https://archive.org/details/sim_clinical-psychology-review_2013-11_33_7/page/846 | journal = Clinical Psychology Review | volume = 33 | issue = 7 | pages = 846–61 | date = 2013 | pmid = 23664634 | doi = 10.1016/j.cpr.2012.09.007}}</ref>

Haugsgjerd har gjennom sitt forfatterskap bidratt til å holde den psykodynamiske behandlingstradisjonen i hevd, og vist at alvorlige psykiske lidelser lar seg behandle med langvarig samtaleterapi (Haugsgjerd, 1983 og 2023).

Han har tilført psykoanalysen i Norge nye impulser ved å formidle innsikter fra den kleinianske (Klein, Bion, Meltzer, og andre) og lacanianske tradisjonen. I det 21. århundre er det en økende interesse for kleinianske ideer og begreper i psykoanalysen internasjonalt.<ref name="pmid22026541">{{cite journal | authors = Kernberg, Otto F. | title = Divergent contemporary trends in psychoanalytic theory | journal = Psychoanalytic Review | volume = 98 | issue = 5 | pages = 633–64 | date = 2011 | pmid = 22026541 | doi = 10.1521/prev.2011.98.6.633}}<br>
Haugsgjerd om Melanie Kleins teorier:<br>
«I den paranoid-schizoide posisjonen er barnet redd for å gå i stykker eller bli tilintetgjort. I den depressive posisjonen er barnet derimot redd for å miste dem det er glad i, og å bli alene. Hun hevdet at barnet i sin holdning til mor, og senere til verden som helhet, strever med en følelsesmotsetning mellom misunnelse og takknemlighet.<br>
''Misunnelse'' betyr at barnet ikke kan forsone seg med at mor eller andre det er glad i, i sin person inneholder rikdommer og goder som barnet gjerne ville besitte og kontrollere, men som det ikke ''kan'' kontrollere.<br>
''Takknemlighet'' betyr at barnet er i stand til å sette pris på at den andre finnes der med sine rikdommer, selv om det ikke kan kontrollere dem. Det innebærer at barnet erkjenner at det trenger å ta imot gode ting fra den andre, og at det selv har et ansvar for å ivareta en god relasjon ved å gi noe tilbake.» (Haugsgjerd et al. ''Perspektiver på psykisk lidelse'', 1. utgave, 1998, s. 138).</ref>