Redigerer Sumer (avsnitt)

=== Språk og skrift ===
[[Fil:Sumerian 26th c Adab.jpg|thumb|Leirtavle med kileskrift, fra Schøyensamlingen, detalj fra MS 3029, et sumerisk dokument fra 2500 f.Kr.]]
* ''Se hovedartikler, [[Sumerisk]] språk og [[Kileskrift]]''

Den aller viktigste arkeologiske oppdagelsen i Sumer var det store antallet med leirtavler med [[kileskrift]]. [[Sumerisk]] skrift er det eldste eksempelet på et skriftsystem som finnes. Selv om det er et billedskrift ble [[hieroglyf]]er benyttet først, og symboler ble senere lagt til for å representere stavelser. Stive halmstrå ble benyttet for å skrive på fuktig leire. En stor samling på over tusen tekster på sumerisk språk har overlevd fram til i dag. Disse består av personlig brev, forretningsbrev, oppskrifter, ordlister, lover, hymner, bønner, fortellinger, daglige nedtegnelser, og endog biblioteker fylt med leirtavler. Monumentale inskripsjoner og tekster på ulike objekter som statuer eller murstein var også vanlige. Mange tekster har overlevd i tallrike kopier ettersom de gjentatte ganger ble skrevet ned av skrivere under opplæring. Sumerisk fortsatte å være språket for religionen og loven i Mesopotamia lenge etter at [[semittisk]]talende folk hadde blitt den regjerende klassen. Sumerisk språk er generelt ansett som et isolert språk i lingvistikken ettersom det ikke tilhører noen kjent språkfamilie; [[akkadisk]] tilhører derimot til den semittiske andelen av de [[Afroasiatiske språk|afroasiatiske]] språkene. Det har vært mange mislykte forsøk på å knytte sumerisk til andre språkgrupper. Det er et [[agglutinerende språk]]; med andre ord blir [[morfem]]er («enheter med mening»)<ref>Eksempler: Ordet «mat» har ett morfem og ordet «vare» har ett morfem, mens ordet «matvare» består av to morfemer («mat» + «vare»).</ref> slått sammen for å skape ord, i motsetningen til analytiske språk hvor morfemer er lagt til andre for å lage setninger.

Å forstå sumeriske tekster i dag kan være problematisk, selv for eksperter. Mest vanskelig er de tidligste tekstene som i mange tilfeller ikke oppgir full [[Grammatikk|grammatikalsk]] struktur av språket.

I løpet av 2000-tallet f.Kr. utviklet det seg en meget intim kulturell symbiose mellom sumererne og [[Det akkadiske rike|akkaderne]], noe som omfattet utstrakt tospråklighet.<ref name="Deutscher">Deutscher, Guy (2007): [http://books.google.com/?id=XFwUxmCdG94C ''Syntactic Change in Akkadian: The Evolution of Sentential Complementation'']. Oxford University Press US. ISBN 978-0-19-953222-3. ss. 20–21</ref> Innflytelsen av sumerisk på akkadisk (og motsatt veg) er åpenbart på alle områder, fra lån av ord i stor skala, til [[Syntaks|syntaktiske]], [[Morfologi (lingvistikk)|morfologiske]] og [[fonologi]]ske tilnærmelser.<ref name="Deutscher" />
Det har fått forskere til å referere til sumerisk og akkadisk på 2000-tallet f.Kr. som et [[språkbunt]] (det vil si at språk som ikke er i slekt, men som har blitt mer like hverandre grunnet at utøverne er nære).<ref name="Deutscher" />

[[Akkadisk]] kom uansett til gradvis å erstatte sumerisk som talespråk en gang rundt overgangen til 1000-tallet f.Kr.,<ref name="woods">Woods C. (2006): [http://oi.uchicago.edu/pdf/OIS2.pdf “Bilingualism, Scribal Learning, and the Death of Sumerian”] {{Wayback|url=http://oi.uchicago.edu/pdf/OIS2.pdf |date=20130429121058 }} (PDF) i: S.L. Sanders (red): ''Margins of Writing, Origins of Culture'': 91-120 Chicago</ref> men sumerisk fortsatte å bli benyttet som et hellig, seremonielt, litterært og vitenskapelig språk i [[Babylonia]] og [[Assyria]], faktisk helt fram til 100-tallet e.Kr.