Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

==== Enkelt oppredningsverk ====
[[File:Flotation facilities at Fagerli in Sulitjelma.jpg|thumb|Interiør fra flotasjonsanlegget (vaskeriet) i Fagerli i 1894. Dette er en av prosessene som med en samlebetegnelse kalles [[oppredning]].{{Byline|Nicolai Marselius Helgesen/Nordlandsmuseet}}]]

Det vil alltid følge med en del uren kis og grus når det brytes ut malm. Før man kan foredle malmen er det derfor behov for å bearbeide den i et [[oppredning]]<nowiki/>sverk. Da Persson besøkte gruvene sommeren 1891 besluttet han å rådspørre direktør [[Olaf Aabel Corneliussen]] ved [[Visnes#Vigsnes Kobbergruve|Vigsnes Verk]] om hvordan man best kunne etablere et oppredningsverk for gruvene i Sulitjelma. Da Corneliussen ankom Sulitjelma ble Vatter, Persson og Corneliussen enige om at Fagerli var det beste stedet å etablere oppredningsverk, smeltehytte, vaskerier (hovedvaskeri og slamvaskeri, egentlig flotasjon) og kraftverk ([[vannkraftverk]]). Fagerli ligger ved østsiden av Langvatnet, der [[Balmielva]] har sitt utløp. Kraftverket skulle utnytte vannet i Balmielva, og ved å legge de energikrevende anleggene nær elven ville kraftoverføringen bli kort.<ref name="AA" />

Delene til disse nye anleggene ble fraktet sjøveien og videre opp til Sulitjelma våren 1892.<ref name="AA" />

Corneliussen var meget begeistret for Sulitjelma, både når det gjaldt malmforekomstene og naturskjønnheten i området. Direktør Vatter hadde samtidig besluttet å forlate Sulitjelma, og Corneliussen overtok direktørstillingen den 1. april 1892.<ref name="AA" />