Redigerer Suðuroy (avsnitt)

=== Industrialisert fiskerisamfunn ===
[[Fil:Johanna TG 326, Vágur.FaroeIslands.1.jpg|thumb|Skonnerten «Johanna» i Vágur. {{byline|Erik Christensen}}]]
[[Fil:World War II Remains of a British Concrete Gun Pit on Eggjarnar Suduroy Faroe Islands.JPG|thumb|Rester etter en britisk kanonstilling på Eggjarnar. {{byline|Eileen Sandá}}]]

Kjøpmenn som [[Johan Mortensen]] og [[Thomas Frederik Thomsen]] på Tvøroyri og [[Jacob Dahl]] i Vágur utvidet sine virksomheter til skipsrederier, skipsverft, fiskeforedling, [[klippfisk]]eksport, kjølelager og maskinverksteder fra slutten av 1800-tallet. Det første postkontoret utenfor Tórshavn ble opprettet på Tvøroyri i 1877. I 1901 ble det etablert en norsk hvalfangststasjon i [[Lopra]]. Mortensen-familien på Tvøroyri kjøpte i 1895 dampbåten «[[MF «Smyril»|Smiril]]», som begynte å seile i fast rutefart med gods og passasjerer til andre øyer.

Tvøroyri vokste fra 66 innbyggere i 1860 til 600 i 1925, og Vágur til det dobbelte. Med industrialiseringen av fiskeriet utviklet disse gamle jordbruksbygdene seg til fiskerbygder, der det vokste frem nye næringsveier, samfunnsklasser og grunnlag for [[sosial mobilitet]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hovgaard, Gestur og Kristiansen, Sámal Matras|år=2008|artikkel=Villages on the Move: From Places of Necessity to Places of Choice|redaktør=Bærenholdt, Jørgen Ole og Granås, Brynhild|tittel=Mobility and Place. Enacting Northern European Peripheries|forlag=Ashgate|språk=engelsk|side=63–64|isbn=978-0-7546-7141-1}}</ref> [[Sosialdemokrati]]et oppstod som en politisk bevegelse, og arbeiderforeninger på Tvøroyri og i Tórshavn ble forløpere for [[Javnaðarflokkurin]]. Suðuroy har vært partiets høyborg siden dannelsen i 1926.<ref>{{Kilde bok|artikkel=Socialdemokraterne og Suðuroy – politisk/regionale særtræk ved Suðuroy|forfatter=Andersen, Henrik m.fl.|år=2004|tittel=Feltkursusrapport Færøerne august 2003|side=152–182|forlag=Roskilde Universitetscenter|språk=dansk}}</ref>

På de treløse Færøyene har [[torv]] vært det vanligste brenselet. Det har vært utvunnet kull på Suðuroy siden 1780. Egenprodusert kull og importert kull, olje og parafin ble de viktigste energikildene for middelklassen og jordløse arbeidere i fiskerbygdene på 1900-tallet. Kullet fikk meget stor betydning under verdenskrigene.<ref>{{Kilde bok|tittel=Færøyane. En skildring av landet og folket, dets historie, kultur og næringsliv|forfatter=Stove, Sverre og Jacobsen, Jacob|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tanum|år=1944|side=21 og 48–50|språk=norsk}}</ref> Det første vannkraftverket på Færøyene ble oppført i [[Botnur kraftverk|Botnur]] ved Vágur i 1921.

Under den [[andre verdenskrig]] ble Færøyene besatt av [[Storbritannia]], som tillot færøyske fartøyer å seile med ''[[Færøyenes flagg|Merkið]]''. Flagget ble første gang heist i Fámjin i 1919. Færøyene doblet verdien av sin fiskeeksport, og ble leverandør av ca. 20 % av hele Storbritannias fiskekonsum under krigen. Færøyingene påtok seg også transporten av islandsk fisk til Storbritannia. 132 færøyske sjøfolk, mange av dem fra Suðuroy, omkom under krigen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=West, John F.|år=1972|tittel=Faroe. The Emergence of a Nation|forlag=C. Hurst & Co|utgivelsessted=London|isbn=0-8397-2063-7|språk=engelsk}}</ref> Etter krigen begynte det moderne færøyske sildefisket nord for øyene, noe som svekket Suðuroys relative betydning. I 1950-årene oppstod det også et omfattende [[kveite]]fiske i færøysk farvann, der norske fiskere var høyst delaktige. Da fangstforholdene for sild endret seg i slutten av 1960-årene, medførte det stor arbeidsledighet.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Solemdal, Per|utgivelsesår=1996|tittel=Ei sild, og ei til. V. Færøyane, halvvegs til Island|publikasjon=Fiskets Gang|nummer=6|side=17–22|url=http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/204880/fg_4_1996_17-22.pdf|språk=norsk}}</ref>

En nedadgående trend i de internasjonale fiskeprisene samt minkende fiskekvoter, medførte en stigende interesse for [[havbruk]] i 1970-årene. Gunstige statlige garantier og private banklån gjorde at investeringene i det kapitalkrevende fiskeriet langt oversteg nivået i resten av Vest-Europa.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Justinussen, Jens Christian Svabo|år=1997|tittel=Fanget i fisken? En analyse af den politiske økonomi på Færøerne i efterkrigstiden|utgivelsessted=Roskilde|forlag=Tek-Sam forlag|side=104–120|isbn=87-7753-142-6|språk=dansk|url=http://rudar.ruc.dk/bitstream/1800/376/2/fanget_i_fisken.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150610200902/http://rudar.ruc.dk/bitstream/1800/376/2/fanget_i_fisken.pdf|arkivdato=2015-06-10}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hansen, Jørn Astrup|utgivelsesår=2007|tittel=Færøerne – fra planøkonomi til markedsøkonomi|publikasjon=Samfundsøkonomen|nummer=1|side=14–18|språk=dansk|url=http://setur.fo/fileadmin/user_upload/SSS/PDF-filur/Buskaparadid/Greinar_og_kronikkir/Faeroerne_-_fra_planokonomi_til_markedsokonomi.pdf|besøksdato=2014-07-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150715164249/http://setur.fo/fileadmin/user_upload/SSS/PDF-filur/Buskaparadid/Greinar_og_kronikkir/Faeroerne_-_fra_planokonomi_til_markedsokonomi.pdf|arkivdato=2015-07-15|url-status=død}}</ref> Fallende fiskepriser i slutten av 1980-årene utløste en [[Finanskrisen på Færøyene 1989–1995|bankkrise]], som frem til midten av 1990-årene medførte fallende lønninger, stor arbeidsledighet og konkurser blant redere, verft, fiskeoppdrettere og tjenesteytende næringer. Mellom 1989 og 1995 opplevde Suðuroy et fall på ca. 13 % i folketallet. Etter bankkrisen ble mye av fiskeriet oppkjøpt av nordmenn, men har siden kommet tilbake i færøysk eie.