Redigerer Studentersamfundet i Trondhjem (avsnitt)

== Historie ==
Historien om ''organisasjonen'' Studentersamfundet i Trondhjem blir også delvis historien om ''huset'' Samfundet. Det meste av organisasjonens virksomhet foregår i huset. Økonomiske problemer – og løsninger – er i stor grad knyttet til huset. Det er der det trengs midler til nybygg, oppussing, lønninger og nedbetaling av lån, og det er der midler kommer inn, blant annet i form av betaling for utleie av Storsalen og overskudd fra arrangementer åpne for andre enn medlemmene, som [[UKA]]. 

Studentersamfundets historie, både organisasjonens og husets, er grundig behandlet i de jubileumsbøkene som er utgitt. (Se ''Litteratur'' nederst i artikkelen). I listen nedenfor er bare tatt med noen av de hendelsene som har ført til større eller mindre endringer i Studentersamfundet, innad og utad:

=== 1910–1914: Fra elevforening til studentsamfunn ===
[[Det Norske Studentersamfund|Det norske Studentersamfund]] i Kristiania (dagens Oslo) var et forbilde i mange saker og hadde en nesten hundreårig tradisjon å bygge på. Studentersamfundet i Trondhjem, med bare noen hundre medlemmer, kunne ikke skape en lignende institusjon i løpet av kort tid, men i løpet av de snaut fire årene fra Studentersamfundets etablering i oktober 1910 til [[første verdenskrig]]s utbrudd i 1914, utviklet Samfundet seg med stort engasjement og gjennomføringsevne. 

[[Fil:Poster urging students to come to a meeting discussing the establishment of a student organization.jpg|miniatyr|Falck-Ytters oppslag som oppfordret studentene til å møte for å drøfte opprettelsen av et studentersamfund]]

==== 1910: Stiftelsesmøte ====
Lørdag 24. september 1910, bare en drøy uke etter [[Norges tekniske høyskole]]s første [[immatrikulering]]sdag 15. september, ble de rundt 100 nye studentene anmodet om å komme på et møte i det matematiske auditorium (nåværende auditorium H1 i [[Hovedbygningen (NTNU)|Hovedbygningen]]) med det formål å stifte en studentforening.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.ch/books?id=yl1OAAAAMAAJ|tittel=Det norske studentersamfund gjennem hundrede aar : 1813 - 2. oktober - 1913|etternavn=Wallem|fornavn=Fredrik B.|utgiver=Aschehoug|år=1916|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>{{Efn|Samfundet ble offisielt stiftet 24. september, men for å ikke komme for nær immatrikuleringen på NTH, valgte man å feire bursdagen 1. oktober}} Initiativtager til møtet 24. september, var [[Åge Falck-Ytter]]. I dette møtet ble det nye studentsamfunnet i realiteten stiftet, men det var foreløpig uten navn. Først en uke senere, lørdag 1. oktober 1910, fikk det sitt første navn, ''Norges Tekniske Høiskoles Studentersamfund''. Dette er første gang man vet om bruken av dette navnet på NTH. Til da hadde navnet ''Den Tekniske Høiskole'' vært brukt. 1. oktober 1910 ble senere vedtatt som Samfundets stiftelsesdato.{{sfn|Lind|1986|s=96}}<ref name="Kobberrød2010">{{cite book|author=Jan Thomas Kobberrød|title=Engasjement og begerklang: Studentersamfundet i Trondhjem 1910-2010|url=https://books.google.com/books?id=c3GbZwEACAAJ|year=2010|publisher=Tapir|isbn=978-82-519-2659-1}}</ref>    

Da Studentersamfundet ble stiftet i 1910, var det det tredje eldste studentsamfunnet i Norge. Det eldste, [[Det Norske Studentersamfund]] i Christiania (dagens Oslo), ble stiftet i 1813; [[Bergen Teknikersamfund]] i 1877.

==== 1910: Undergrupper opprettes ====
Allerede i 1910 ble det opprettet undergrupper av Studentersamfundet, for aktiviteter studentene mente hørte studentlivet til: Kor, orkester og teater. Det ble også tidlig etablert en idrettsforening, som nevnes her, på samme vis som det er gjort i bøkene om Samfundets historie, selv om den ikke er en undergruppe av Samfundet. Det sies at alle undergruppene skal ha blitt opprettet i løpet av oktober 1910, men at stiftelsesdatoene så ble spredd utover semesteret for at ikke stiftelses- og jubileumsfestene skulle komme for tett. Her brukes de offisielle datoene, ifølge bøkene om Samfundets historie.{{sfn|Solbak|2010|s=14}}

[[Trondhjems Studentersangforening]] ble stiftet 18. oktober 1910. Foreningen har fra første stund vært en fri akademisk forening, i motsetning til Samfundet og de andre undergruppene, som den første tiden kun ga medlemsrett for Høiskolens studenter. Foreningen ble stiftet av fastboende akademikere i byen. De hadde alle i sin studietid vært medlemmer av [[Den norske studentersangforening|Den norske Studentersangforening]] i Kristiania. Overlærer Ingulf Qvam ble valgt som første formann og [[kapellmester]] [[Morten Svendsen]] ble ansatt som dirigent.{{sfn|Lind|1986|s=151}}

[[Studentersamfundets Orkester]] skal ha oppstått praktisk talt samtidig med selve Samfundet, men dette finnes det ingen skriftlig dokumentasjon for. Orkesteret regner 24. oktober 1910 som sin offisielle stiftelsesdag. Initiativtager og første dirigent var student Kolbein Sydnes.{{sfn|Lind|1986|s=152}}

[[Studentersamfundets Interne Teater|Studentersamfundets Teater]]''',''' senere [[Studentersamfundets Interne Teater]] (SIT) ble stiftet på et Samfundsmøte 3. desember 1910, etter initiativ fra Olav T. Holst. 

[[NTNUI|Norges Tekniske Høiskoles Idrætsforening (NTHI)]] ble stiftet 25. oktober 1910. Også her var Holst initiativtager.  

==== 1912: Flytting til Cirkus ==== 

Fra høsten 1912 trengte NTH Festsalen til tegnesal –&nbsp;og Samfundet måtte finne et annet sted for sin virksomhet. Løsningen ble Cirkus, den gamle sirkusbygningen i Prinsens gate, som Samfundet fikk kjøpt, ved hjelp av donasjoner og lån.{{sfn|Brochmann|1935|s=38–40}} Studentene var fornøyd med kjøpet, men bygningen og inventaret var gammelt og slitt, så Cirkus ble allerede fra starten av sett på som en midlertidig løsning, og ønsket om et annet og bedre hus førte til både planer og sparing av penger til et byggefond.{{sfn|Brochmann|1935|s=70}}

==== 1913– : Ridderskap og ordener ====
[[Fil:De Sorte Faars Riddeskab, ordenstegn for Lamberiddere.jpg|thumb|120px|upright|De Sorte Faars Ridderskab, ordenstegn for Lamberiddere (den laveste grad)]]Etter flyttingen til Cirkus etablerte Samfundets undergrupper ganske snart egne ordener med overdådige ordenspromosjoner, etter mønster av andre universiteter.  

Orkesteret opprettet [[Studentersamfundets Orkester|Polyhymnia]] i 1913. Samme år fikk Studentersamfundets Interne Teater sin orden [[Studentersamfundets Interne Teater|Den Gyldne Kat]]. Sangerne etablerte sin orden [[Trondhjems Studentersangforening|Vrangstrupen]] i 1915. 

Samfundet innstiftet sitt ridderskap først i 1916, etter forslag fra Åge Falck-Ytter. Det fikk navnet [[De Sorte Faars Ridderskab|De Sorte Faars Ridder Skab]].{{Efn|navnet ble i starten stavet med Ridder og Skab i to ord}} Ordenen ble innstiftet for å hedre særlig ytelser og ''får''tjenester for Samfundet.   

Senere er flere ordener kommet til, knyttet til andre av gjengene og foreningene.

=== Krigsårene 1914–1918 ===
Brochmann (1935) omtaler tiden under [[første verdenskrig]] som en periode da utviklingen «i retning av studentersamfund var stor og påtagelig». Noe av årsaken var at byens akademikere gikk over fra å være interesserte og velvillige tilskuere til å bli medkjempere på begge sider i striden som oppsto i Samfundet, en strid som ikke bare dreide seg om Studentersamfundets interne anliggender, men speilet tidens motsetninger, sosialt og politisk.{{sfn|Brochmann|1935|s=95–96}}

==== 1914: Studentersamfundets frivillige undervisning (SFU) etableres ====
Studentersamfundets frivillige undervisning ble etablert 24. januar 1914. Mens de andre undergruppene og foreningene i Samfundet i hovedsak var ment for studentene, var SFU et gratis tilbud til «folk av arbeiderklassen som ikke hadde fått lære mer av boklige fag enn det [[Folkeskole|folkeskolen]] hadde kunnet gi dem.»{{sfn|Rønneberg|1960|s=209}} Falck-Ytter var også her en av ildsjelene. På et møte i oktober 1913 foreslo han at Samfundet skulle etablere en «skole», slik [[Det Norske Studentersamfund]] i sin tid hadde gjort. Lærerne skulle være «dertil egnede og villige studenter». Falck-Ytter hevdet at det var studentenes plikt å gi iallfall ''noe'' tilbake for de fordeler samfunnet ga dem. Sammen med studentene Eilif W. Paulson og Georg Johnson startet han SFU. Dette var en sosial oppgave studentene gikk inn for ved å yte gratis undervisning. Undervisningen kom så vidt i gang før [[Første verdenskrig|første verdensskrig]], men kom med tiden til å bli et viktig tilbud fra trondheimsstudentene til samfunnet.{{sfn|Brochmann|1935|s=82–83}} Etter hvert omfattet undervisningen alle gymnasfagene. I 1948 gikk SFU sammen med tilsvarende tilbud i Bergen og Oslo i ''Norske Studenters Friundervisning''. I 1964 skiftet organisasjonen navn til [[Folkeuniversitetet]]. Lærerne fikk nå et beskjedent honorar for sin innsats. Organisasjonen ble mer og mer uavhengig av Studentersamfundet. Tidlig i 1970-årene skiftet SFU navn til ''Friundervisningen i Trondheim''.{{sfn|Lind|1986|s=15}}

=== 1918–1940 ===
I 1918 solgte Samfundet Cirkus til Trondheim kommune. Studentene hadde bruk for midlene, kommunen hadde bruk for tomten, så Samfundet fikk en god pris. Studentene fikk deretter leie huset av kommunen på svært gode vilkår, helt til deres eget runde, røde hus sto ferdig på den andre siden av Nidelva i 1929.{{Sfn|Bratberg|1996}}{{Efn|Cirkus ble beslaglagt av tyskerne under [[andre verdenskrig]], og brukt som lagerlokale. Etter krigen var huset i dårlig forfatning, og det ble revet i 1951.{{Sfn|Bratberg|1996|s=130}}}}

I 1922 ble Norges lærerhøgskole opprettet på Lade i Trondheim. Skolen ble opprinnelig etablert for å gi lærere mulighet til å få tilleggsutdannelse, gjennom kurs på rundt 8 måneder. Det krevdes ikke [[Examen artium|artium]] for å komme inn, elevene var dermed ikke studenter, etter tidens definisjon,{{efn| ''Under Dusken'' vår 1930, nr. 8: En student er et individ som har tatt artium, hvorved det har oppnådd, visstnok ofte, et minimum av landets høyeste almendannelse, og som så, immatrikulert ved universitet eller høiskole, efter en del forberedende prøver velger et spesialstudium og sysler med dette i en årrekke hvoretter eksamen avlegges, som regel efter fullført og godkjent vitenskapelig arbeide, hovedoppgave eller diplom. […] Kan elevene på lærarhøgskulen ute på Lade kalles studenter? Dette spørsmål må vi besvare med et absolutt nei. Der kreves ikke artium for å bli optatt der, ikke foregår det noen immatrikulering, ikke drives der spesialstudium i en årrekke. Det hele er et kursus på 8 til 9 måneder for folkeskolens lærere for å gi dem anledning til å skaffe sig større almendannelse og utvide deres pedagogiske kvalifikasjoner. Et aldeles fortreffelig kursus således, men studium kan det ikke kalles og elevene da heller ikke studenter.}} og de fikk ikke medlemsrett i Studentersamfundet i Trondhjem før flere tiår senere.[[File:F-II-Digital-7253.tif|thumb|Samfundsbygningen i Elgesetergate 1 ble trolig gulmalt i 1939 og senere rødt igjen ca. 1962<ref>{{cite web|url=|title=Studentersamfundet i Trondhjem|website=WikiStrinda|publisher=Strinda historielag|access-date=18. februar 2020|quote=}}</ref>]][[Fil:Studentersamfundet Trondheim 02.jpg|thumb|Samfundet sett fra luften før «Nybygg» var oppført. {{Byline|Trondheim Havn}}]]

==== 1920-årene og politikk ====
I 1920- og 1930-årene begynte Samfundet å merke at det var store forandringer på gang i samfunnet utenfor. [[1920-årene]] var til dels preget av økonomisk nedgang i det norske samfunnet.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Norges historie fra 1905 til 1939|url=https://snl.no/Norges_historie_fra_1905_til_1939|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-02-13|besøksdato=2025-03-11|språk=no|fornavn=Knut Are|etternavn=Tvedt}}</ref> 

Allerede i de første 1920-årene oppsto den [[Kommunisme|kommunistiske]] organisasjonen [[Mot Dag]] i Oslo, og den fikk ganske snart kontroll over [[Det Norske Studentersamfund]] i Oslo. På denne tiden hadde studenttallet i Trondheim økt kraftig, og på grunn av dette, var ikke samholdet mellom studentene så tett som før. Studentene var redde for at noe lignende som det som hadde skjedd i Oslo skulle skje i Trondheim. Studentersamfundet i Trondhjem holdt seg mest mulig unna politikken. Det hadde vært opprop i ''Under Dusken'' allerede i 1919 om å starte en radikal studentforening, og deretter en oppfordring om å starte en akademisk Høyreforening. Disse politiske grupperingene var ikke særlig synlige i Samfundet. Studentene samlet seg om kampen for eget hus, arbeidet gikk fremover og i 1929 var målet nådd.{{Sfn|Lind|1986|s=41}}

==== 1929: Det runde, røde huset innvies ====

Da det runde, røde huset i [[Elgeseter gate]] 1 sto ferdig og kunne innvies 1. oktober 1929, på Samfundets 19-årsdag, var det en av de første bygninger av armert betong i Norge. Det er i sin helhet eid av Studentersamfundet i Trondhjem, og det er i dette huset mesteparten av Samfundets virksomhet foregår. Bygningen har en gulvflate på rundt 6&nbsp;000&nbsp;m², og inneholder omlag 300 rom fordelt på omtrent 40 ulike gulvnivåer. Lind (1986) gjengir fasade- og plantegninger av bygget.{{sfn|Lind|1986|s=24–31}}

Studentersamfundets eget nettsted, samfundet.no, har en detaljert gjennomgang av lokalene i huset, med informasjon om lokalets beliggenhet, bruk og historie.<ref>{{Kilde www|url=https://www.samfundet.no/informasjon|tittel=Studentersamfundet i Trondhjem|besøksdato=2025-02-19|språk=no|verk=www.samfundet.no}}</ref> Noen av dem er også omtalt i artikkelen [[Studentersamfundet i Trondhjem (bygning)]]. (se Nettsider som viser plantegninger over lokalene under «Eksterne lenker» nederst i artikkelen). 

==== 1938: politiske resolusjoner og reaksjoner ====
Høstsemesteret 1938 var det skarpe resolusjoner mot Hitler-Tysklands jødeforfølgelser, med etterspill i form av brevveksling mellom norske og skandinaviske studentforeninger i Tyskland. Neste semester fikk saken stor aktualitet da det var visse tilløp til [[Antisemittisme|antisemittiske]] reaksjoner i forbindelse med Samfundets festprogram, da NTHI skulle arrangere de 6. Internasjonale Akademiske Vinterleker i Norge i februar.{{sfn|Rønneberg|1945|s=379–380}}

=== Krigsårene 1940–1945 ===
[[Fil:The board minutes were hidden underground in 1941.jpg|miniatyr|Styreprotokollen ble gjemt under jorda da styret dro til Sverige i 1941. Den var fortsatt leselige da de ble gravd opp i 1945]]

{{utdypende|Norge under andre verdenskrig}}
Studentersamfundet i Trondhjem kunne avholde sine møter og diskusjoner relativt fritt høsten 1940, uten direkte inngrep fra den tyske okkupasjonsmaktens side. Først i november 1940 grep [[Sipo|sikkerhetspolitiet]] inn og stilte krav som i realiteten betydde tysk sensur på all virksomhet inklusive ''Under Dusken''. Flertallet av Samfundets medlemmer mente dette var uholdbart. De vedtok å innstille den delen av virksomheten som var forlangt sensurert. I stedet for foredragsmøter med diskusjon arrangerte de såkalte «samfundsaftener» med kunstnerisk program, og unngikk sensur. Også vårsemesteret 1941 ble arrangert på samme vis. Ved begynnelsen av høstsemesteret 1941 var de politiske forholdene i landet sterkt tilspisset. 

==== 1941: Styret drar til Sverige, tyskerne okkuperer Samfundet ====
Samfundets styre mente de ikke kunne fortsette som før, men det var ikke mulig å diskutere saken åpent i Samfundet. Styret vedtok derfor å stanse virksomheten ved å gå samlet over til Sverige. Før avreisen sørget styret for å spre, gjennom den illegale presse, et [[manifest]] til norske akademikere, der de fremla bakgrunnen for sin handling.{{sfn|Rønneberg|1945|s=11}} De sørget også for å grave ned styreprotokollen, som fortsatt var leselig da den ble gravd opp sommeren 1945.{{sfn|Rønneberg|1960|s=260}} Styret hadde planer om å reise videre til England, men dette var umulig i overskuelig fremtid, så de etablerte seg som Studentersamfundet i Trondhjem, Uppsala, og startet en allsidig og aktiv virksomhet for Norges sak derfra.{{sfn|Rønneberg|1960|s=263}}

Tyskerne okkuperte hele firkantbygningen (fløyene bak den runde delen av Samfundet) og gjorde den om til «Soldatenheim» for tyske soldater. Deretter okkuperte de også rundbygningen til permanent lokale for «Varieté Nordland», det tyske varietéteateret som turnerte i Norge de siste årene av krigen.{{sfn|Rønneberg|1945|s=12}}

=== 1945–1948 ===
[[Fil:Raising of the national flag on May 17th 1945.jpg|thumb|upright|left|Flaggheising på toppen av Samfundsbygningen 17. mai 1945. Studentene hever studentluene mot flagget, utlånt fra stadsingeniøren.{{sfn|Rønneberg|1960|s=266}} {{byline|Hilfling-Rasmussen}}]][[Fil:F-II-Digital-5231.tif|thumb|upright|H.K.H. Kronprins Olav på talerstolen i Storsalen 9. juni 1945. {{byline|Hilfling-Rasmussen}}]]

{{utdypende|Frigjøringsdagen (Norge)}}
8. mai 1945 ble det kjent at det tyske [[Wehrmacht]] hadde kapitulert. Studentene gjenerobret Samfundet, og hadde dugnad for å få ryddet opp.{{sfn|Rønneberg|1960|s=266–267}} Fredssemesteret ble kort. Det varte bare fra 17. mai til 7. juni 1945, men i løpet av denne tiden rakk styret å avholde 19 styremøter.{{sfn|Rønneberg|1960|s=279}} Som det står i sitatet nedenfor: «Nå hadde man så mye å ta igjen».

Allerede dagen etter kapitulasjonen fikk to studenter, Holm og Knudtzon, med seg professor [[Ole Peder Arvesen]] og gikk inn den ramponerte hovedinngangen til Samfundsbygningen. Det befant seg fortsatt NS-studenter i huset, men, overrasket av de tre nyankomne, undertegnet de straks et dokument om øyeblikkelig overgivelse av Samfundet, leverte fra seg nøklene og de av Samfundets papirer som fortsatt befant seg i bygningen.{{sfn|Rønneberg|1960|s=165}} 

17. mai ble det holdt et improvisert festmøte, og 26. mai ble det avholdt et bortimot ordinært møte der foredragsholder, høyesterettsdommer [[Erik Solem]], snakket om «Kampen for retten».

9. juni var det stor fest i Storsalen. [[Olav V|Kronprins Olav]] var til stede og talte. Han var iført generalsuniform og én orden, storridderkorset fra De Sorte Faars Ridderskab.{{sfn|Rønneberg|1960|s=275–276}}{{Efn|Kronprinsens tale var improvisert og ble holdt uten manus, men den er gjengitt i sin helhet etter NRKs lydopptak og med HKHs tillatelse i boken ''Frihet og rett''{{sfn|Rønneberg|1945|s=85–89}}}}

Allerede høsten 1945 kom UKA i gang igjen. Arrangementet het «Go-a-head» og ble både en stor publikumssuksess og økonomisk suksess.

{{Sitat|Etter at den store fredsrusen hadde lagt seg, skulle Samfundet oppleve noen korte hektiske år hvor aktiviteten blomstret og Storsalen virkelig fungerte som det akademiske debattforum Kronprinsen hadde hyllet under sin tale våren 1945. All foreningsvirksomhet fikk et kraftig oppsving i åra etter krigen. De ulike gjengene i Huset vokste. Den kunstneriske aktiviteten økte. Og Styret kunne invitere de foredragsholderne de ønsket uten å måtte tenke på om de ville trekke folke eller ei. Det gjorde de uansett. Det var en selvfølge for byens studenter og akademikere å gå i Samfundet på lørdagskveldene. Mye av grunnen til dette ligger selvsagt i krigsåra hvor denne formen for møtevirksomhet var utenkelig. Nå hadde man så mye å ta igjen.|Lind & Strøm{{sfn|Lind|1986|s=51}}}}

=== 1950-årene ===
Beskrivelsene av møtene i Samfundet i 1950-årene viser at mye har forandret seg. Den gang pyntet man seg, og møtene skulle avvikles med stil og verdighet, og etter et fast program, med foredragsholder, gjerne invitert, kunstnerisk og debatt. Det var tilløp til politiske debatter også i 1950-årene, men de var sjelden høyrøstet, og det studentikose var synlig, også når det gjaldt politikk.{{sfn|Rønneberg|1960|s=55}} Kulturinnslagene på møtene kunne være klassisk sang og kammermusikk.{{sfn|Lind|1986|s=91}}

Høsten 1958 ble Studentersamfundets formann Thor Hagen kastet. Årsaken skal ha vært at han var illojal: Han hadde tatt opp Samfundet-saker utenfor Samfundet, blant annet i dagspressen. Hagen provoserte også Samfundet med å invitere en dømt landssviker som første foredragsholder i sin formannstid: Alexander Lange, [[frontkjemper]] og politimajor i Trondheim under [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonstiden]], som i 1958 var redaktør i ''[[Folk og Land]]''. Langes foredragstittel var: «Okkupasjonen, rettsoppgjøret, dets fremtidsperspektiver, sett av en implisert». Da Lange besteg talerstolen, forlot mange av studentene salen. Tiden var ennå ikke inne for å slippe til et NS-medlem og en dømt landssviker på Storsalens talerstol.{{sfn|Kobberrød|2010|s=149–150}}

==== 1958: Første kvinnelige formann ====
Da Hagen ble kastet, måtte det velges ny formann. Arkitektstudent [[Siri Jemtland|Siri Nansen Jemtland]] vant klart over sin konkurrent, og ble dermed Samfundets første kvinnelige formann.{{sfn|Kobberrød|2010|s=153}}

=== 1960-årene ===
I 1960 fylte Studentersamfundet i Trondhjem 50 år, og avholdt to festmøter i den anledning. Ifølge ''Under Dusken'' var hele høstsemesteret lagt opp med jubileet som en rød tråd.{{sfn|Lind|1986|s=56}}

Høsten 1960 ønsket Studentersamfundets formann [[Den allmennvitenskapelige høgskole|NLHT]] velkommen med ordene «Norges lærerhøgskole blir å regne med i år. Jeg håper det går bra».{{sfn|Lind|1986|s=57}}

Siste del av tiåret var preget av [[Sekstiåtterne|sekstiåttere]], også i Studentersamfundet i Trondhjem. Det ble arrangert politiske møter; resolusjoner ble lagt frem, forkastet og vedtatt. En resolusjon, som ble vedtatt med stort flertall, var en støtte til et initiativ fra [[FNs generalsekretær]] [[U Thant]], vedrørende krigføringen i [[Vietnam]]. I teksten sto det: «1. Stans av bombingen av Nord-Vietnam. 2. Nedtrapping av krigshandlingene i Sør-Vietnam. 3. Forhandlinger hvor Frigjøringsfronten (Vietcong) er likeverdig deltaker».{{sfn|Lind|1986|s=60, 61}}

=== 1970-årene ===
Dette ble et tiår med stort politisk engasjement i Samfundet, som det også var blant ungdommer i samfunnet ellers. Hele tiåret var preget av brytning mellom politiske fronter. Forholdet mellom frontene grep inn i mange spørsmål, men kom særlig til syne ved valg til styre og ''Under Dusken''. Det var [[ml-bevegelsen]] som innførte begrepet «front», og definerte det som «en samling folk (partier, organisasjoner, enkeltpersoner) som vil samarbeide om konkrete saker for å oppnå visse mål».{{sfn|Kobberrød|2010|s=235}}

Det fantes både progressive og konservative grupperinger, men det var de progressive, som Rød Front, som satte sitt preg på 70-årene, mer enn noen. Den frie, akademiske meningsutvekslingen i lørdagsmøtene ble erstattet av harde debatter mellom de politiske frontene. De gamle akademikerne trakk seg ut fra debattene og møtene.{{sfn|Lind|1986|s=24–31}}  

Studentikose tradisjoner ble kritisert av de progressive studentene. I den skriftlige kritikken er «studentikos» å forstå som det som er knyttet til et skille mellom folk og elite. Markedsføringstiltak som var uten politisk brodd i forbindelse med UKA, ble kritisert, og mange ble etter hvert fjernet.{{sfn|Kobberrød|2010|s=307}}  

Den siste høsten i tiåret vant nystartede Grønn Valgallianse over Rød Front i formannsvalget.{{sfn|Lind|1986|s=86}}

Det hadde tatt lang tid for jentene å bli «synlige» i Samfundet. I 1910 ble 103 faste studerende immatrikulert ved NTH. Av disse var det én jente: Aslaug Urbye.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/kjonn-og-samfunn-ntnu-partner/aslaug-urbye-var-norges-forste-kvinnelige-sivilingeniorstudent/2165586|tittel=Aslaug Urbye var Norges første kvinnelige sivilingeniørstudent|besøksdato=2025-03-10|dato=2023-03-08|fornavn=Ingebjørg|etternavn=Hestvik|etternavn2=NTNU|språk=nb-NO|verk=www.forskning.no}}</ref> Antallet kvinnelige studenter økte etter hvert, men de var ikke svært synlige i Samfundet, som annet enn følge for mannlige medlemmer. Som medlemmer hadde de heller ikke samme rettigheter som menn: Først i 1973 ble det vedtatt at også kvinnelige medlemmer kunne ta med seg den de ville som gjest til Samfundets klubbaftener.{{sfn|Lind|1986|s=22}}

=== 1980–1990-årene ===
De første årene av denne perioden var det fortsatt brytning mellom politiske fronter.{{sfn|Kobberrød|2010|s=235}} Etter hvert roet kampen seg. Det var heller ikke så sterk og uttalt motvilje mot det studentikose som i 1970-årene.

''Under Dusken'' hadde siden tidlig i 1970-årene vært et politisk organ, men i 1986 vant Asbjørn Bonvik, (formann i [[Høyres Studenterforening i Trondheim|Trondheim Konservative Studenterforening]], TKSF) redaktør-valget, og han gjorde det klart i sin første [[Lederartikkel|leder]] at hans tiltredelse innvarslet et brudd mot den politiske trenden: «Denne redaksjonen er ikke valgt på et politisk program, men på en redaksjonell linje. Redaksjonen er uavhengig av de politiske frontene […] Vi ser det ikke som ''Under Dusken''s oppgave å fremme et bestemt politisk syn på alle verdens problemer.»{{sfn|Kobberrød|2010|s=258}}

Studenttallet i byen vokste kraftig i disse årene. [[Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim|Studentsamskipnaden]], der alle studentene, etter lov, måtte være medlemmer, hadde omlag 10&nbsp;000 medlemmer i 1988. I 1997 hadde tallet økt til 25&nbsp;000. I samme periode hadde Studentersamfundet en fallende tendens for medlemstallet.{{sfn|Kobberrød|2010|s=332}}

Økonomien var stadig et stort problem. Våren 1990 påpekte ''Under Dusken'' at snikende forfall hadde avløst trusselen om konkurs. Overskuddet fra UKA trengtes for å balansere underskuddet på driften og forretningsvirksomheten. Det nødvendige vedlikeholdet av huset var det ikke penger til. Maling og puss flasset av ytterveggene, taket lekket –&nbsp;og det trengtes vedlikehold på flere hold. Det mest kritiske vedlikeholdet kunne gjennomføres takket være et rente- og avdragsfritt lån fra Studentsamskipnaden. Den økonomiske situasjonen forverret seg i 1993–1995, så sommeren 1995 innledet Samfundet samtaler med UNIT (Senere NTNU) om økonomisk støtte. Etter et par år var avtale inngått, oppgradering av det tekniske anlegget kunne foretas og Storsalen ble pusset opp.{{sfn|Kobberrød|2010|s=350}}

==== 1990: den første ISFiT-konferansen ====
17. april 1990 åpnet den første [[Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim|ISFIT]]-konferansen i Samfundet (ISFiT: the International Student Festival in Trondheim), med tema «A Changing Europe –&nbsp;What are the Roles and Responsibilities of the Students and their Universities?». Festivalen ble åpnet av statsminister [[Gro Harlem Brundtland]].{{sfn|Kobberrød|2010|s=352}}  ISFiT er senere avholdt annethvert år, med en forskyvning på ett år i slutten av 1990-årene. I forbindelse med festivalens 25-års jubileum i 2015 ble boka ''Det umulige tar bare litt lengre tid: ISFiT 25 år, 1990-2015'' utgitt på eget forlag.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/i/GQ9yd4/harete-mal-i-25-ar|tittel=Hårete mål i 25 år|besøksdato=2025-02-05|dato=2015-01-29|fornavn=Bård|etternavn=Sande|språk=nb|verk=adressa.no}}</ref> Redaktører var Bertine Tønseth og [[Elise Farstad Djupedal]].

==== '''1991: UKA''' –&nbsp;fra studentrevy til festival ====
{{Utdypende artikkel|UKA}}UKA og UKE-revyen forandret seg gjennom tiårene fra 1917 til 1970, men selve grunnkonseptet var det samme: Studentersamfundet inviterte medlemmer og folk i byen, enkelte år også i Oslo (på den såkalte Oslo-turneen) til å komme og se revy, skrevet av et forfatterkollegium sammensatt av studenter, og UKA ble etter hvert mer kjent i byen enn Samfundet var.{{sfn|Kobberrød|2010|s=299}} Utover 1970-årene ble innholdet i revyene mer politiske, og ''Under Dusken''s anmeldere var mer begeistret jo mer progressiv de mente revyen var. I anmeldelsen av ''Åja'' (1971) skrev ''Under Dusken'': «Stykket er klart politisk. GÅ OG SE DET!» 

Til UKA–91 skjedde en stor forandring: Det ble reist et sirkustelt i Høgskoleparken. Det var begynt å bli trengsel i Storsalen når store stjerner skulle opptre. Dessuten ble det ikke vist særlig respekt for artistene på gratiskonsertene i Storsalen. Det var mye bråk under artistenes opptreden. Konsertene i teltet var ikke gratis. Det var plass til mange publikummere, og disse konsertene ble en attraksjon i seg selv, løsrevet fra Huset og revyen. Telt-konsertene ble ansett som en suksess –&nbsp;og fra og med UKA -93 har et sirkustelt for store konserter med store artister vært reist i Høgskoledalen under UKA, som etter hvert var utvidet til å bli en festival.{{sfn|Kobberrød|2010|s=322–323}}

=== 2000– ===
I årene like etter 2000 nådde Samfundet et bunnpunkt i antall medlemmer. I 2002 sank medlemstallet til under 4000. Aktiviteten på hverdager var stabil og god, men helgebelegget var ikke bra nok. Huset hadde fått mange konkurrenter i byen når det gjaldt klubb-, konsert- og dansesteder.{{sfn|Kobberrød|2010|s=365}} Våren 2002 ble det arbeidet bevisst for å øke antallet medlemmer, og årsberetningen for 2003 kunne meddele at antallet medlemmer aldri hadde vært høyere.{{sfn|Kobberrød|2010|s=367}}

Flere medlemmer førte til behov for mer plass. I rundt 60 år hadde Studentersamfundet prøvd å få bygge ut mot øst,<ref>{{Kilde www|url=https://www.samfundet.no/informasjon/historie|tittel=Studentersamfundet i Trondhjem|besøksdato=2025-02-23|språk=no|verk=www.samfundet.no}}</ref> men dårlig økonomi og problematiske grunnforhold hadde satt en stopper for byggeplanene. I 2018 var det klart at bygging var teknisk mulig hvis det ble etablert en motfylling i Nidelva, og høsten 2018 ga Trondheim kommune og NTNU økonomisk tilskudd til prosjektet. Fyllingen ble ferdigstilt høsten 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://www.underdusken.no/karen-mjor-nybygg-samfundet/na-kan-du-bestemme-hva-fyllinga-i-nidelva-skal-hete/280038|tittel=Nå kan du bestemme hva fyllinga i Nidelva skal hete|besøksdato=2025-03-10|dato=2020-10-01|fornavn=Oda|etternavn=Standal|språk=nb-NO|verk=www.underdusken.no}}</ref>

Da finansiering av motfyllingen var sikret, arbeidet Samfundet for å få på plass de nødvendige millionene til et nybygg på Fengselstomta øst for Det runde, røde. Det var Studentsamskipnaden som bevilget de første millionene til bygget i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/i/L17OkQ/her-far-samfundet-penger-til-nybygg|tittel=Her får Samfundet penger til nybygg|besøksdato=2025-03-10|dato=2019-03-26|fornavn=Aagot|etternavn=Opheim|språk=nb|verk=adressa.no}}</ref>

==== 2024: Nybygg ====
{{Utdypende artikkel|Studentersamfundet i Trondhjem (bygning)}}
Da Studentersamfundets bygning sto ferdig i 1929 var det rundt 690 studenter på NTH,<ref>{{Kilde www|url=https://www.muv.uio.no/uios-historie/tall-og-fakta/hoyere-utdanning-i-norge/stud-univ-hoyskoler-1880-1960.html|tittel=Studenter ved universitetet og høyskoler 1880-1960|besøksdato=2025-02-24|forfattere=Myhre, Jan Eivind|dato=2012-12-11|forlag=Museum for universitets- og vitenskapshistorie, Universitetet i Oslo|sitat=I tabellen er antall studenter ved NTH i 1925:575; i 1930: 703. Antallet oppgitt i denne Wikipedia-artikkelen er anslått ut fra dette.}}</ref> som på den tiden var den eneste institusjonen for høyere utdannelse i byen. Da Samfundet i 2024 kunne åpne nybygget, som har fått det naturlige navnet «Nybygg», var det omtrent 40 000 studenter i byen,<ref>{{Kilde www|url=https://trondelagitall.no/artikkel/studenter-ved-campus-i-trondelag-varen-2024|tittel=Studenter ved campus i Trøndelag våren 2024 {{!}} Trøndelag i tall|besøksdato=2025-02-19|verk=trondelagitall.no}}</ref> og Samfundet hadde 18 500 medlemmer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.khrono.no/notice/894543|tittel=Historisk nybygg for studenter i Trondheim|besøksdato=2025-02-22|dato=2024-08-09|fornavn=Sveinung|etternavn=Engeland|språk=nb-NO|verk=www.khrono.no}}</ref>

Nybygg kostet rundt 250 millioner kroner, og ble finansiert både fra offentlige tilskudd, gaver fra NTNU, Studentsamskipnaden i Trondheim og gaver fra private aktører.<ref>{{Kilde www|url=https://www.universitetsavisa.no/reitan-studentersamfundet/studentersamfundet-sier-ja-til-samarbeid-med-reitan/193945|tittel=Studentersamfundet sier ja til samarbeid med Reitan|besøksdato=2022-07-10|dato=2021-04-27|fornavn=Benedikt Erikstad|etternavn=Javorovic|språk=nb-no|verk=www.universitetsavisa.no}}</ref> 

Når Nybygg nå står ferdig, vil Samfundet ha plass til flere og større arrangementer og være verdens åttende største nattklubb.<ref>{{Cite web|url=https://samfundet.no/nybygg|title=Samfundet bygger ut!|website=Samfundet|access-date=2024-06-19}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.instagram.com/p/C8aAoKIsr5q/?img_index=5|title=Verdens 8. største utested|website=Samfundet|access-date=2024-06-19}}</ref> Til sammen har bygningen et areal på omtrent 11 000 m², med cirka 6 000 m² i den runde, røde betongbygningen fra 1929<ref>{{Kilde www|url=https://www.universitetsavisa.no/fredrik-akre-studentersamfundet/klart-hvem-som-skal-bygge-studentersamfundets-nybygg/207852|tittel=Klart hvem som skal bygge Studentersamfundets nybygg|besøksdato=2025-03-11|dato=2022-02-21|fornavn=Benedikt Erikstad|etternavn=Javorovic|språk=nb-NO|verk=www.universitetsavisa.no}}</ref> og omtrent 5 000 m² i Nybygg fra 2024.<ref>{{Kilde www|url=https://trdby.adressa.no/aktuelt/i/o3EgP0/viser-frem-det-nye-samfundet|tittel=Viser frem det nye Samfundet|besøksdato=2025-03-11|dato=2024-08-06|fornavn=Younes Essahli Vik, Espen|etternavn=Bakken (foto)|språk=nb|verk=trdby.adressa.no}}</ref>

=== Historien videre ===
Det er pr. 2025 ikke utgitt flere jubileumsbøker eller andre bøker som dekker tiden fra 2010 og fremover, men det finnes andre skriftlige kilder, som ''Under Dusken'', som fortsatt er en viktig – og digitalt tilgjengelig – kilde til hendelser og holdninger i Det runde, røde og Nybygg og i Studentersamfundet i Trondhjem forøvrig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.underdusken.no|tittel=Underdusken.no|besøksdato=2025-03-06|dato=2025-03-06|språk=nb-NO|verk=www.underdusken.no}}</ref>