Redigerer Strømm kirke (avsnitt)

== Kirkas inventar ==
=== Altertavler ===
Kirka har trolig hatt flere ulike altertavler, men den eneste som er delvis bevart stammer fra 1710. Den består av et maleri av nattverden, malt av en ukjent kunstner. Tavla ble gitt til kirka av kapteinløytnant Even Friederichsen og kona hans, Ingeborg Toresdatter. Et par bevarte [[Volutt|volutter]] i akantusstil, som visstnok er skåret av Thomas Olssøn Blix, har trolig også tilhørt altertavla. Både maleriet og voluttene befinner seg i dag på Svelvik museum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=97&searchText=str%C3%B8mms%20historie|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2022-07-24|verk=www.nb.no}}</ref>

=== Døpefonter ===
[[Fil:Baptismal tray from Strømm church.jpg|miniatyr|Døpefat fra 1670 fra Strømm kirke. Foto: Norsk Folkemuseum.]]
Under åbotsforretningen i 1756 ble det nevnt at den gamle døpefonten var ubrukelig og at det måtte lages en ny. Denne døpefonten har derfor trolig vært lagd av tre. I 1670 fikk kirka et stort døpefat av messing som gave av Peder Hanssøn Brad, og kona hans, Inger Hansdatter Shleter. Brad ble samme år sogneprest i Bamble. Dette fatet befinner seg i dag på [[Norsk Folkemuseum|Norsk folkemuseum]].<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011023131759/dopefat|tittel=Døpefat|besøksdato=2022-07-24|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref>

=== Preikestolen ===
[[Fil:Strømm church view towards east.jpg|miniatyr|Interiøret i Strømm kirke sett mot øst. Tegning av sogneprest J.C.B. Schaanning ca. 1890. I: Eier 1951, s. 78.]]
Preikestolen er ikke bevart, og kun avbilda på Schaannings skisse fra 1890-tallet. Den stod foran galleriet på nordsida av korbua, var enten fire- eller sekskanta, og hadde oppgang, men ikke himling. Dateringa av denne preikestolen er ukjent. Den kan ha kommet til kirka allerede kort tid etter reformasjonen, eller blitt satt inn i forbindelse med ombygginga i første halvdel av 1600-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=89&searchText=str%C3%B8mms%20historie|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2022-07-24|verk=www.nb.no}}</ref> På 1830-tallet fikk preikestolen ei ny tavle til å legge fra seg bøker på.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=103&searchText=str%C3%B8mms%20historie|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2022-07-24|verk=www.nb.no}}</ref>

=== Nattverdsutstyr ===
Ei inventarliste fra 1622 nevner «1 Kalck och Disk aff Sølff uforgyeldet». Samme liste nevner også «1 Monstrandtz aff Kaaber», altså en [[monstrans]] fra katolsk tid til oppbevaring av innvia nattverdsbrød. Denne levningen fra før reformasjonen nevnes ikke siden.
 
I 1733 nevnes det at kirka hadde «1 Messing Kalk - 1 Disk af Sølv, som ikke passer til Messing Kalken men til – 1 Kalk som er i støkker og er hensent til Cancelli Raad og Oberinspecteur Peter Clausøn, Skaalen til Kalken er av Sølv, Foden er Kaaber». Det fantes også en oblateske av tre. Messingkalken fantes fortsatt i 1756, da det nevnes at kirka hadde en gammel og «brøstfeldig» kalk av messing. Den er fortsatt i bruk i den nye kirka, og stammer fra 1600-tallet. 
[[Fil:Paten NF.1915-1115 from Strømm church.jpg|miniatyr|Disk av sølv fra 1736 fra Strømm kirke. Foto: Norsk Folkemuseum.]]
I mellomtida hadde kirka fått en ny disk av sølv, som omtales som «1 sølv Patell med navn Gunder Jensen og Jan Andersen, samt Aarstal 1736». Jensen og Andersen var skippere fra Svelvik, og har trolig gitt disken som en gave til kirka. Disken oppbevares på Norsk Folkemuseum.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011023142251/disk|tittel=Disk|besøksdato=2022-07-24|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref> 

I 1807 nevnes det også at kirka hadde en kalk av sølv, som fortsatt var i behold i 1842, men som siden har forsvunnet. Trolig var det samme kalk med sølvkupa og kobberfot som var i stykker i 1733, og dette var trolig den samme kalken som ble nevnt i 1622.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=95&searchText=str%C3%B8mms%20historie|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2022-07-24|verk=www.nb.no}}</ref> 

=== Kirkeklokker ===
 
Kirka hadde ei kirkeklokke fra middelalderen, som ble tatt vare på da kirka ble revet, og som i dag henger i den nye Svelvik kirke. I ''Strømms historie, bind I'', beskriver museumsdirektør Henning Alsvik klokka slik: «Å dømme etter de undersøkelser som ingeniør Olaf Platou har utført av en mengde norske kirkeklokker, hører denne til det han kaller type III med innoverskrånende underkant. Det er en vakker, velformet, slank klokke med kraftig klang. Den er meget enkelt utstyrt med to spinkle riller om nederkanten og en enkelt om skuldrene. Kronen er delvis åttekantet. Ellers mangler den ethvert spor av merker og innskrifter». Kirkeklokka kan dateres til andre halvdel av 1200-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=81&searchText=str%C3%B8mms%20historie|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2022-07-24|verk=www.nb.no}}</ref>

Inventarfortegnelsen fra 1622 nevner «2 Klocher i Taarnnet». Allerede på det tidspunktet har altså kirkeklokka fra middelalderen blitt supplert med ei ny, og sannsynligvis større, klokke. Samme fortegnelse nevner også «1 Hand Kloche», altså ei håndklokke, som var en levning fra den katolske gudstjenesten før reformasjonen.
[[Fil:Churchbell from Strømm church.jpg|miniatyr|Kirkeklokke fra 1728 fra Strømm kirke. Klokka ble smelta om i 1907. I: Eier 1951, s. 89.]]
I 1728 fikk kirka ei ny storklokke. Den hadde innskrifta: «Gloria in excelcis Deo! Me Fecit Barthold Holtzman Anno 1728». Johan Barthold Holtzman var klokkestøper i København mellom 1727 og 1757. Også denne klokka ble hengt opp i den nye kirka, men den gikk siden i stykker, og ble sendt til Nauens klokkestøperi i Tønsberg i 1907 for å støpes om.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=99&searchText=str%C3%B8mms%20historie|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2022-07-24|verk=www.nb.no}}</ref> Klokketauet til begge de gamle klokkene hang ned fra et hull i loftet i taket til skipet.

=== Paramenter ===
Det finnes få opplysninger om hva slags [[Parament|paramenter]] som fantes i kirka. En inventarfortegnelse fra 1622 nevner «1 gammel Messe hagell», «2 Røchliner» (messeskjorter) og «1 gammel prennted Messe hagell». Inventarfortegnelsen fra 1733 nevner en rød [[messehagel]] av fløyel med blått lerretsfôr og et gulltrådbrodert kors på ryggen, som trolig var den samme gamle messehagelen nevnt i 1622. Det fantes også to messeskjorter, en alterduk med smale, hvite kniplinger gitt av Niels Evensen og kona hans, samt et gammelt, rødt alterklede med grønn fløyel omkring, som trolig stamma fra 1600-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=97&searchText=str%C3%B8mms%20historie|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2022-07-24|verk=www.nb.no}}</ref> I 1809 gikk kirka til innkjøp av en ny alterduk av lerret med kniplinger, til en kostnad av 6 spesidalere. En ny messehagel ble bestilt fra Christiania i 1835, og kosta hele 53 spesidalere (pluss 2 spesidalere for transporten). Året etter ble det lagd ei kasse av tre til oppbevaring av denne verdifulle gjenstanden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=103&searchText=str%C3%B8mms%20historie|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2022-07-24|verk=www.nb.no}}</ref>

=== Lysstell ===
 
I seinmiddelalderen har kirka hatt ei stor lysekrone av kobber. En figur av [[jomfru Maria]], framstilt stående på en halvmåne, med krone på hodet og hendene i bærestilling, er fortsatt bevart fra denne lysekrona. Maria har trolig båret Jesusbarnet på venstre arm, og holdt et septer i høyre hånd. Lysekrona har trolig blitt lagd i Tyskland på 1400-tallet, og kan ha kommet til Strømm med et hanseatisk handelsskip i forbindelse med trelasthandelen i Drammensdistriktet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=85&searchText=str%C3%B8mms%20historie|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2022-07-24|verk=www.nb.no}}</ref>

Inventarfortegnelsen fra 1622 nevner at kirka hadde «3 Iern Kroner», altså tre lysekroner av jern. Disse nevnes ikke siden.

Inventarfortegnelsen fra 1733 nevner at kirka hadde ett par gamle tinnlysestaker som var gått i stykker, et par små messinglysestaker som også var i stykker, samt et par små tinnlysestaker til talglys. I 1756 nevnes det at ett av tinnlysestakeparene hadde årstallet 1692 og bokstavene A.B.T og A.B.O innrissa. 

Mellom 1733 og 1756 fikk kirka et par lysestaker av bronse fra midten av 1600-tallet. Én av disse er fortsatt bevart på Norsk folkemuseum, og har balusterforma skaft på en rund, hvelva fot, åttekanta fotplate, kraftig utkragning øverst og en stor lyspigg.

Ved preikestolen stod det også en lysestake, som i 1733 omtales som «1 messing Lysearm udi Prædikkestoolen med en Piibe udi». På Norsk folkemuseum finnes det ei sirkelrund messingplate med strålekrans rundt og hull til en lysarm i midten, som trolig stammer fra den samme lysestaken. På plata er et inngravert to våpenskjold og innskriften «Erich Bølling - Maren Christensdatter B. – Guds Naade og Barmhiertighed er voris Rigdom oc Salighed – Anno 1664». Bølling var kjøpmann i Drammen, og i 1664 gav han også ei stor, 16-arma lysekrone til [[Bragernes kirke]]. Lysestaken til Strømm kirke var trolig også en gave fra ham.

Inventarfortegnelsen forteller også at kirka hadde: «1 gammel Lyse Chrone med 3 piiber udj givne af Monsr Christian Lantz». Lantz var en rik mann som kjøpte hus i Strømmen strandsted i 1709, og sønn av kaptein Jochum Lantz på gården Ebbestad. Lantz overtok Ebbestad i 1728, og døde der i 1738.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=93&searchText=str%C3%B8mms%20historie|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2022-07-24|verk=www.nb.no}}</ref>

=== Øvrig inventar ===
 
Inventarfortegnelsen fra 1733 nevner at kirka hadde alterbok og en gammel, lærtrukket fotskammel ved alteret. Da kirka ble revet hadde den også en alterring, av ukjent alder, samt en stor, barokk armstol fra 1660-tallet eller 1670-tallet, som stod på venstre side i koret, og som ble brukt som prestestol. Denne stolen ble fotografert på 1950-tallet, og var da i privat eie.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=97&searchText=str%C3%B8mms%20historie|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2022-07-24|verk=www.nb.no}}</ref> 

I 1733 fantes det også et kirkeskip, kalt «1 lidet Parade-Skib», som på Schaannings skisse sees å ha hengt i taket mellom klokkestrengen og korbua. Det nevnes også «2de Sørge-Kaarder med Skeeder», som har blitt brukt under begravelser av militære personer, samt «1 Kobber-Kiedel med Jern-Ringer af 3 qvarters Størrelse», som ble brukt til å koke tjære i når tårn og tak skulle tjærebres. Dette er muligens samme kjele som i 1622 omtales som «1 Kedell weger 3 bismerpund».

Til innsamling og oppbevaring av penger har kirka hatt flere tavler og blokker. Ei kirkebøsse av messing utforma som en åttekanta beholder med lokk med spalte i og en bua hank med krok er fortsatt bevart på Norsk folkemuseum. Den stammer trolig fra første halvdel av 1600-tallet, og nevnes i inventarlista fra 1733 som «1 Bøsse til Tavlepengene». I 1756 nevnes det også ei nyere tavle: «1 Penge-Tavle til at ombære, med en liden Sølv-Klocke paa, samt Bogstaver I.A.S og Aarstal 1731». Denne tavla er ikke bevart. Et nytt pengeskrin av tre til tavlepengene ble lagd av snekker Kirkerud i 1847, og oppbevares nå på Svelvik museum. Skrinet har to låser, slik at det bare kunne låses opp av klokker og kirketjener i fellesskap.

Som så mange andre kirker hadde også Strømm kirke ei fattigbøsse; ei svær jernbøsse med hele tre låser, som var festa til en stor og tung bjelke. Denne bøssa befinner seg nå på Svelvik museum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=93&searchText=str%C3%B8mms%20historie|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2022-07-24|verk=www.nb.no}}</ref> På museet finnes også fem lysskjold som ble brukt ved begravelser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=103&searchText=str%C3%B8mms%20historie|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2022-07-24|verk=www.nb.no}}</ref>