Redigerer Stornesle (avsnitt)

== Bruk ==
=== Som dyrefor ===
Ifølge uttalelser samlet inn av [[Ove Arbo Høeg]] i begynnelsen av 1900-tallet utmerket stornesle seg som fôrplante fordi den sammenlignet med andre ville planter er spesielt næringsrik.<ref name="høeg"/> På [[Ringsaker]] ble den kokt sammen med [[islandslav]] og gitt til grisene. Når melkekyr ble gitt låg av brennenesle skulle det gi økt melkeproduksjon og en feitere melk som gav mye smør eller rømme.<ref name="høeg"/> Også høns kunne ha nytte av neslefor.

=== I mat ===
[[File:Abuluntu nettle soup.jpg|thumb|Neslesuppe]]
Planten er spiselig og blader av unge skudd, eller toppskudd kan brukes til [[suppe]], stuing, eller som [[krydderurt]]. Ved slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det en omfattende opplysningsvirksomhet omkring bruk av ville planter i mat.<ref name="høeg"/> Under den andre verdenskrig anbefalte [[Henriette Schønberg Erken]], en aktet norsk husholdningslærer, å høste neslen tidlig om våren før den frør seg for å bruke den i [[brenneslesuppe]].<ref name="Erken_1943"/> Skikken med å spise nesler ser likevel ut til å være eldre enn denne opplysningsvirksomheten.<ref name="høeg"/> På samme tid skrev botanikeren [[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]] at det likevel ikke hadde gått helt opp for folk hvilken verdi den hadde som grønnsaksplante.<ref name="Holmboe_1941"/> 

Det finnes tradisjonelle varianter av neslesuppe mange andre land over hele utbredelsesområdet. I [[Ukraina]] lages en rett som kalles ''grønn [[borsjtsj]]'', tradisjonelt med [[engsyre]], men det er vanlig å erstatte den med nesleblader.<ref name="ukrainefood"/> I [[Hellas]] inngår nesler i en rett som kalles ''[[kinteata]]'' (Κιντεατα).<ref name="tasteatlas"/> Neslesuppe lages dessuten tradisjonelt i Irland,<ref name="saveur"/> og andre steder. Næringsinnholdet i 100 gram rå blader er omkring 1 gram [[fett]], 11 gram [[karbohydrat]]er, 4 gram [[protein]]er og 7 gram [[kostfiber]]. Det holder seg relativt stabilt ved forvelling og tilberedning.<ref name="doi857120"/>

Når man ved sanking klipper planten helt ned vil det sprette opp nye skudd som kan sankes gjennom hele sommeren. Brennhårene uskadeliggjøres ved forvelling og tørking. Planten kan konserveres ved frysing og tørking.<ref name="nyttevekstboka_1979"/><ref name="Lysebraate_1973"/><ref name="Bakkevig_1979"/> [[Dauvnesle]] og [[rødtvetann]] har lignende bruksområder.<ref name="Blekastad_1979"/>

=== Som tekstilfiber ===
[[Fil:Elsa_en_de_wilde_zwanen_(8206147124).jpg|thumb|upright|Elisa i eventyret ''De ville svaner'' strikket skjorter av nesler for å redde brødene sine.]]
Plantefibre fra stornesle har vært brukt som [[tekstil]]fibre og var i nødstider en erstatning for importert [[lin]].<ref name="Carlberg_1981"/> Utvinningen av fibrene omfattet det å rense stenglene for løv og legge dem til røyting, det vil si å legge dem i vann, eller utover en gressbakke for å la plantematerialet løses opp.<ref name="naob-røyte"/> Deretter ble det brukt et verktøy kalt en bråk for å løsne fibrene fra plantematerialet, før man [[spinning (tekstil)|spant]] dem sammen til en tråd.<ref name="hoffman"/> 

En god del nesler ble funnet sammen med [[Kvalsundskipet]] fra slutten av 700-tallet etter Kristus. De var trolig lagt i myra til røyting. Eldre tradisjoner i Jølster opplyser dessuten at tråd fra nesler ble brukt som [[renning]] i [[åkle]]r.<ref name="høeg"/> Et [[antependium]] fra gamle [[Glemmen kirke]], overlatt til [[Norsk Folkemuseum]], er et eksempel på et håndarbeid som inneholder tråd av stornesle, som sannsynligvis ble brukt da det gikk tomt for ulltråd.<ref name="hoffman"/> 

I sin tid anbefalt noen tyske og skotske forfattere å dyrke nesle for å utnytte dem i tekstiler. Den norske botanikeren [[Fredrik Christian Schübeler|Fredrik Schübeler]] mente det ikke ville lønne seg i sammenligning med billig innført lin, og begrunnet det med arbeidsmengden det ville kreve å holde en flerårig åker fri for ugress.<ref name="hoffman"/> Det eksklusive tekstilet fra 1700- og 1800-tallet, kalt [[nettelduk]], ble laget av fibrene fra en plante fra østlige områder, ikke fra fra brennesle i Norge slik det er oppgitt en del steder.<ref name="hoffman"/> [[Carl von Linné|Linné]] beskrev den østlige planten på 1700-tallet under navnet ''Urtica nivea'', og plasserte den altså i nesleslekta. Det betyr at informasjonen oppgitt i verket ''[[Planter og tradisjon]]'' av botaniker [[Ove Arbo Høeg]] om at ''Urtica'' ble brukt til å veve nettelduk kan være riktig,<ref name="høeg"/> selv om det ikke betyr at stornesle ble brukt i det tekstilet. Noen tiår etter Linnés tid beskrev den franske botanikeren Charles Gaudichaud-Beaupré den østlige planten under navnet ''[[Boehmeria nivea]]''.<ref name="gbif-boehmeria-nivea"/>

Bruken av neslefibre i tekstiler illustreres godt ved eventyret ''{{ikkerød|De ville svaner}}'', av dikteren og forfatteren [[H.C. Andersen]], skrevet i 1838. Hovedpersonen, prinsessen Elisa, trosser smerten ved å sanke nesler. Deretter strikker hun skjorter av dem, fordi de skal brukes for å befri hennes 11 brødre, prinser som var blitt til ville svaner.<ref name="HCAndersen_1838"/>

Roten av nesle kan brukes for å utvinne [[plantefarger|gulfarge]].<ref name="Jensen_1993"/>

=== I folkemedisin ===
Stornesle har også tradisjoner som medisinplante. I Norge har man forsøkt å kurere en mengde problemer med den. Pisking med brennesle mot giktplager har i beste fall løst et problem og erstattet det med et annet.<ref name="høeg"/> Å drikke neslelåg, eller neslevann mot astma og andre luftveisplager må ha vært langt mindre plagsomt, selv om det sannsynligvis ikke har hatt medisinsk virkning.<ref name="høeg"/> Hårvask mot flass og kløe er også forsøkt.<ref name="høeg"/>

[[Det europeiske legemiddelbyrået]] har utarbeidet flere monografer knyttet til naturmedisinske preparater tilberedt fra stornesle og [[smånesle]]. Tradisjonell bruk av slike preparater har vært benyttet ved smerter og betennelser, hudsykdommer og mindre sår foruten lidelser i urinveiene.<ref name="hmpc-urtica-herba"/> De anbefaler å ikke bruke slike preparater under graviditet eller amming på grunn av mangelfull dokumentasjon.<ref name="hmpc-urtica-herba"/><ref name="Vaughan_2003"/>

=== Innholdsstoffer ===
Tidligere trodde man at brennhårene var fylt med [[maursyre]], men det har vist seg å være en blanding av [[histamin]], [[acetylkolin]], ''5-hydroxytryptamin'' ([[serotonin]]) og et annet stoff som ikke er identifisert. Planten er rik på [[Vitamin A|A-]] og [[Vitamin C|C-vitaminer]] i tillegg til mineraler som [[kalsium]], [[jern]], [[fosfor]] og [[kisel]].<ref name="doitoxins13020141"/><ref name="Carlberg_1981"/> Mineralinnholdet kan utnyttes ved å bruke planten til [[kompostering]] eller nesleuttrekk.