Redigerer Stavkirke (avsnitt)

== Konstruksjon og teknikk ==
[[Fil:Grunnplan stavkirke, Håkon Christie.jpg|left|thumb|Grunnplan av en stavkirke.{{Byline|[[Håkon Christie]]|type=Tegning}}]]
Stavkirkens konstruksjon har sine forløpere i ''palisadebygg'' og ''stolpebygg''. Kirker reist med disse teknikkene omtales gjerne som palisadekirker eller stolpekirker. Mellom disse byggemåtene finnes det flere overgangsformer, og likeledes finnes mange overgangsformer mot stavkirkene slik vi kjenner dem. Det er derfor ikke lett å definere klare skiller.
[[Fil:Snitt Gol Stavkirke 1900 BG 23.jpg|venstre|miniatyr|Lengdesnitt av [[Gol stavkirke]]]]
I ''stavbygg'' står stavene eller stolpene på fundamentstener eller på sviller. Christie og Jensensius avgrenser benevnelsen stavverk til bygg der en svill nede og en stavlegje oppe holder hjørnestavene sammene, og der mellomrommet mellom stavene er utfylt med stående planker.<ref name="Jensenius2001" /> De tidligste kirkene i Norge var stolpebygg, men denne byggemåten ble gradvis avløst av stavbygg. Begge byggemåter kan ha vært i bruk samtidig i en overgangsperiode.

Av de tre nevnte byggemåtene var de to første utsatt for tidlig forråtnelse på grunn av sine jordgravne konstruksjoner. Slike byggverk kunne neppe overleve i særlig mer enn 75&ndash;150 år. Lang varighet fikk bare trekonstruksjoner uten direkte kontakt med jord, slik som stavbygg, bindingsverk eller laftebygg på fundamenter av sviller eller stein.<ref>Christie 1974 s. 12</ref>

De norske stavkirkenes holdbarhet og styrke har flere bygningstekniske grunner. Tømmeret var nøye utvalgt og tørket noe som ga materialer av høyere kvalitet enn i dag. Konstruksjonen er i stand til å bære de vertikale kreftene fra tak og snølast, og konstruksjonen er sterk og stiv nok til å tåle vindpress. Dessuten ble treverket beskyttet mot nedbrytning. Konstruksjonsteknisk kombinerer stavkirkene [[fagverk]] og [[bjelke]]r på en måte som gjør bygget stødig.<ref>Aune, P., Sack, R. L., & Selberg, A. (1983). The stave churches of Norway. ''Scientific American'', 249(2), 96-105.</ref>

=== Palisadeverk ===
[[Fil:Stavkirke 1pallisade.png|thumb|right|75px|Palisadeverk]]
Den eldste teknikken kalles gjerne ''palisadeverk'' og var en selvbærende veggkonstruksjon med tettstilte jordgravne stolper eller planker, som omsluttet et rom og samtidig bar taket. Senere ble det brukt kløvde stokker (stavplanker) som ga veggene plan innside, og kantene kunne bli avrettet eller utstyrt med not og fjør. Palisadekirker er ikke sikkert påvist i Norge.

For å hindre tidlig forråtnelse ble stolpene eller plankene [[tretjære|tjære]]bredd, og de nedre endene ble forkullet gjennom brenning. Palisaderekkene ble gjerne satt i grøfter fylt med stein. Lenge trodde man at denne teknikken forsvant før forrige tusenårsskifte, men ny forskning viser at den var i bruk like opp mot det 12. århundre.

Det eneste byggverket i denne teknikken som har overlevd inn i vår tid, er en vegg i midtseksjonen av [[Greensted Church]] som står i [[Greensted]] i England. Dette førte til at denne kirken i lang tid ble regnet som den suverent eldste trekonstruksjonen i Europa. En vanlig datering av kirken var omtrent år [[845]], men moderne [[dendrokronologi]]sk datering anslår kirkens byggeår til perioden like etter år [[1053]] (+10/−55 år).<ref>{{Kilde www |url=http://www.britarch.ac.uk/ba/ba10/ba10news.html |tittel=British Archaeology, no 10, December 1995: News |besøksdato=2006-02-19 |arkiv-dato=2011-08-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110807043836/http://www.britarch.ac.uk/ba/ba10/BA10NEWS.HTML |url-status=yes }}</ref>

=== Stolpeteknikken ===
[[Fil:Stavkirke 2hjornegravd.png|thumb|right|75px|Jordgravne hjørnestolper]]
Ved å løfte stavplankene opp fra bakken og sette dem på sviller innspent mellom kraftigere hjørne- eller mellomstolper ble faren for råteskader mindre. Man kunne da benytte spinklere materialer i de utfyllende delene av konstruksjonen. Jordgravne stolper av grovt rundtømmer kunne stå relativt lenge før de råtnet. De kan ha vært svidd i nedre ende for å unngå for tidlig forråtnelse.

Hull etter stolper, ofte med rester av de tidligere stolpene, er funnet under eller nær flere stavkirker og på steder hvor sagn forteller at det skal ha stått kirker. Det er påvist rester etter omtrent 25 stolpebygg i Norge, og indirekte spor av 7&ndash;8 til.{{Tr|Opplysningen kopiert over fra "Stolpekirke" uten ref, stavkirke.info oppgir færre}} Rester av stolpekirker finnes også under steinkirker som [[Mære kirke|Mære]] og [[Kinsarvik kirke|Kinsarvik]].<ref>Magnell, Steinar (2009): ''De første kirkene i Norge. Kirkebyggingen og kirkebyggere før 1100-tallet.'' Masteroppgave, Universitetet i Oslo.</ref>

Mange av de tidligste kirkene i Norge var bygget med denne teknikken, men ingen slike byggverk har overlevd inn i vår tid. Det er imidlertid et åpent spørsmål om begrenset levetid var årsaken til at de ble erstattet av virkelige stavkirker med sviller, eller om det var andre grunner. Noen av de eldre materialene som er funnet i flere av stavkirker har vært antatt å stamme fra slike tidlige stolpekirker. Dette gjelder særlig den nåværende [[Urnes stavkirke]] i [[Luster]], hvor mange bygningsdeler med treskurd i [[urnesstil]] opprinnelig må ha tilhørt en eldre kirke på stedet. Det er nå påvist at de gjenbrukte bygningsdelene opprinnelig tilhørte den nåværende kirkens forløper, dendrokronologisk datert til perioden 1070-1080. Denne var imidlertid ikke en stolpekirke, men en virkelig stavkirke hvor hjørnestaver og veggplanker sto på sviller.<ref>Krogh 2011 s. 166-170</ref>

[[Håkon Christie]] antok at stolpekonstruksjonen gikk ut av bruk fordi stolpene råtnet nedenfra.<ref name="Christie1981" /> [[Jørgen H. Jensenius]] mener at arkeologisk materiale ikke gir entydig støtte til Christies råtehypotese, endring i størrelse eller overgang til steinkirke kan også være forklaring på at jordgravde stolper gikk ut av bruk. [[Røldal stavkirke]] kan ha hatt noen stolper satt i jorda helt til 1913. I Lom stavkirke er steinfundamentet og grunnstokkene lagt omtrent rett over de gjenfylte stolpehullene. Bortsett fra ulik fundamenteringsmetode mener Jensenius at stolpekirkene i hovedsak var som en stavkirke.<ref name="Jensenius2010" />

=== Stavverk ===
[[Fil:Stavkirke 3svill.png|thumb|right|75px|Stavverk]]
Av byggverk fra middelalderen med stående virke i bærende konstruksjoner er det bare kirkene i den sist utviklede byggemåten, ''stavverket'', som er blitt stående inn i vår tid.<ref>Christie 1974 s. 15</ref> Ved å løfte hele konstruksjonen opp på steinfundamenter og sette stavene på sviller ble byggverkets levetid betydelig forlenget. Teknikken var utviklet allerede i det 11. århundre, men den er bare påvist i forløperen for den nåværende Urnes stavkirke. Denne var også en virkelig stavkirke, siden både hjørnestavene og tilene har stått på sviller som ble gjenbrukt som grunnstokker den eksisterende kirken.<ref>Krogh 2011 s. 74-98</ref>

Sten som underlag for stolper/staver ble brukt allerede i romertid og tilevegg i svill kan ha vært brukt fra 400-600-tallet.<ref name="Jensenius2001" />

=== Størrelse ===
[[Lorentz Dietrichson]] mente at stavkirkene opprinnelig var små og først senere ble bygget i større dimensjoner. Han mente at bakgrunnen for dette var byggeteknikken. Han peker på at de yngste kirkene i Møretypen er de største. Han beregnet grunnplan og areal for 79 kirker, og de ni største var alle på Sunnmøre med Hjørundfjord, Volda og Norddal på over 280 m². Dette er tre ganger større enn for eksempel Urnes og Hopperstad. Ifølge Dietrichson var de store arealene for stavkirkene på Sunnmøre til dels et resultat av senere utvidelser. Korsarmene for Volda stavkirke anslo han til 7,3 × 6 meter. Hjørundfjord stavkirke var en «halvkorskirke» med bare én korsarm som målte 7,9 × 9,1 meter. Ørsta stavkirke hadde korsarmer på 7,9 × 6,7 meter etter utvidelse. Dietrichson var usikker på om korsarmene i Møre-kirkene generelt var tilføyd i laftekonstruksjon eller om det var middelaldersk stavkonstruksjon. Han konkluderte med at flere var opprinnelig oppført som korskirker i stavverk, blant annet Hareid, Volda, Vatne og Ørsta. For noen andre kirker (Bremsnes og Kornstad på Nordmøre) sier de samtidige kildene at korsarmene var senere påbygg i laftet tømmer.<ref name="Dietrichson1892" /> Ifølge Håkon Christie hadde disse kirkene av Møretypen en enklere konstruksjon og var både større og lenger enn de andre typer.<ref name="Christie1981" /> [[Roar Hauglid]] anslo at de fleste (80-90%) av middelalderens norske stavkirker var enkle enskipede bygg (type A) og de fleste relativt små. Hauglid kalte disse for «den alminnelige norske stavkirke».<ref>Hauglid, 1976, s.339-344.</ref>

Tabellene viser grunnareal for noen tapte og bevarte stavkirker (eksempler), i tillegg til arealet av skipet kommer kor og korsarmer.

{| class="wikitable"
|+Størrelse for noen stavkirker i [[Fot (måleenhet)|fot]] (etter Dietrichson<ref name="Dietrichson1892" />)
|-
! Kirke!! Skipets lengde x bredde !! Samlet areal (kvadratfot) !! Merknad
|-
| Hjørundfjord || 65 x 36||align="right" | 3696 || Korsform
|-
| Volda|| 32 x 32 ||align="right" | 3272 || Korsform
|-
| Norddal, Sunnmøre || 72 x 24 ||align="right" | 3072 || Korsform
|-
| Vatne, Sunnmøre || 30 x 22  ||align="right" | 2640 || Korsform
|-
|[[Stedje stavkirke|Stedje]] || 40 x 28 ||align="right" | 1860 ||
|-
| [[Ål stavkirke|Ål]]|| 48 x 32 ||align="right" | 1882 ||
|-
| [[Heddal stavkirke|Heddal]]|| 35 x 32 ||align="right" | 1626 || 183 plasser<ref>[https://kirkesok.no/kirke/080700101 Kirkesøk], lest 26. november 2020.</ref>
|-
|[[Kaupanger stavkirke|Kaupanger]] || 48 x 24 ||align="right" | 1344|| 125 plasser<ref>[https://kirkesok.no/kirke/142000101 Kirkesøk], lest 26. november 2020.</ref>
|-
|[[Fantoft stavkirke|Fortun]] || 36 x 22 ||align="right" | 1224 ||
|-
|[[Hopperstad stavkirke|Hopperstad]] || 32 x 25 ||align="right" | 1000 || 30 plasser nå<ref>[https://kirkesok.no/kirke/141700201 Kirkesøk], lest 26. november 2020.</ref>
|-
|[[Urnes stavkirke|Urnes]] || 28 x 21 ||align="right" | 864 ||
|-
| [[Rødven stavkirke|Rødven]]|| 28 x 19 ||align="right" | 798 ||
|-
|[[Borgund stavkirke|Borgund]] || 22 x 18 ||align="right" | 619 ||
|-
| [[Undredal stavkirke|Undredal]] || 26 x 16 ||align="right" | 612 || 60 sitteplasser
|-
| [[Gol stavkirke|Gol]] || 27 x 21 ||align="right" | 717 || 
|-
| [[Grip stavkirke|Grip]] ||27 x 18 ||align="right" | 701 || 80 sitteplasser
|-
| [[Lomen stavkirke|Lomen]] || 22 x 18 ||align="right" | 596 ||
|-
| Åmotsdal, Telemark || 32 x 16 ||align="right" | 512 || uten kor?
|-
| [[Veggli stavkirke|Veggli]] || 19 x 16 ||align="right" | 412 ||
|}

{| class="wikitable"
|+ Gjennomsnitt for hvert distrikt (etter Dietrichson<ref name="Dietrichson1892" />)
|-
! Distrikt !! Antall oppmålt !! Kvadratfot !! m<sup>2</sup>
|-
| Sunnmøre|| 18||align="right" | 2158 || 212
|-
| Nordfjord || 2||align="right" | 1936 || 191
|-
| Hardanger/Sunnhordland|| 12||align="right" | 1466 || 144
|-
|Sunnfjord || 4 ||align="right" | 1380 || 136
|-
| Gudbrandsdal m/Hedemark || 3 ||align="right" | 1319 || 130
|-
| Sogn || 12 ||align="right" | 1080 || 106
|-
| Hallingdal || 5 ||align="right" | 1061 || 104
|-
| Trondheim stift || 6 ||align="right" | 1022 || 101
|-
| Telemark || 4 ||align="right" | 826 || 81
|-
|Valdres || 6 ||align="right" | 732 || 72
|-
|Numedal/Kongsberg || 4 ||align="right" | 544 || 54
|-
|'''Alle''' || '''79''' ||align="right" | '''1357''' || '''134'''
|}