Redigerer Stavanger domkirke (avsnitt)

=== Nyere tid ===
[[Fil:Stavanger domkirke 1865.jpg|thumb|Kirken fotografert fra sørvest i månedsskiftet juni-juli 1866{{byline|Hans P. Thykier}}]]
I perioden 1867-1874 gjennomgikk Domkirken et restaureringsarbeide under ledelse av arkitekt [[Conrad Fredrik von der Lippe]] (1833–1901). Lippe har i ettertid er blitt kritisert for å ha gjort for mange endringer.<ref name=SENTRUM5>[[#SENTRUM|: B.Wold Johnsen, M. Grimstvedt; ''Stavanger Domkirke i sentrum'']] s.26ff</ref>
Arbeidet endret [[Interiør|interiøret]] fullstendig og førte også til utvendige endringer. Mange detaljer fra 1600- og 1700-tallet ble fjernet, herunder stoler, gallerier, gravplater og kister. Det røde tegltaket ble erstattet med svart skifertak.  Deler av den hvite kalkpussen ble fjernet, og vegger både utvendig og innvendig ble påført tykk [[sement]]puss. I 1877 ble et varmluftsapparat plassert i korkjelleren.{{tr}}  

I 1925 feiret Stavanger 800-årsjubileum for grunnleggelsen av [[Bispesete|bispesetet]]. Det samme år ble Stavanger bispesete gjenopprettet, med [[Rogaland Fylkeskommune|Rogaland fylke]] som forvaltningsansvarlig.  Den første biskopen [[Jacob Christian Petersen]] ble innsatt under en gudstjeneste i Domkirken 7. juni 1925, med representanter fra [[kongehuset]], [[regjeringen]], [[Stortinget]] og kirken tilstede.

I 1934 fikk [[Fredrik Macody Lund]] i oppdrag å gjennomføre en bygningshistorisk undersøkelse.<ref>Arne Kvitrud: Utgravingene under domkirkens kor i 1934, Frá haug ok heiðni, juli 2020.</ref> Da resultater fra arbeidet uteble, ble ansvaret for å fullføre dette arbeidet overlatt til [[Gerhard Fischer]]. Et større moderniserings- og restaureringsarbeide ble gjennomført i perioden 1939-1942. Blant annet ble trealteret skiftet ut med et klebersteinsalter, vinduet i vestfronten ble skiftet, kalklag fjernet, tiltak for bedring av inneklimaet gjennomført og nytt orgel installert.<ref>K. O. Kornelius, Thora Margrethe Norem, B. J. Gabrielsen, Sigrid Buch og Fredrik Sagen: Stavanger domkirkes restaurering 1939-1942, Stavanger, desember 1943.</ref>  

Etter andre verdenskrig startet en fjerning av utvendig puss på veggene, et arbeid som ble fullført rundt 1955.{{tr}}

1. mai 2020 ble Domkirken stengt for å få gjort en omfattende restaurering. Kirken vil være stengt fram til påsken 2023.<ref>Stavanger Aftenblad 5. november 2019.</ref>  Det skal blant annet legges vannbåren varme i kirkegulvet og alt elektrisk anlegg skal skiftes ut. På utsiden skal begge tårnene og deler av koret kalkes og få lyse overflater. I 2020 fant [[NIKU]] en [[sjakk]]brikke fra middelalderen.<ref name="nrk_150221"/>

Våren og forsommeren 2021 ble det foretatt arkeologiske undersøkelser av domkirkens 18 gravkamre i krypkjelleren i skipet. Det er støpt betonglokk over, og lagt vannbåren varme under golvet. I 2023 skal det gjøres en utgraving nordøst for kirken, i samband med funn i 1967-1968 av om lag 30 skjeletter i korkjelleren. Noen av disse var trolig kristne graver fra tiden før domkirken ble påbegynt.<ref>Rolfsen Perry Magnor: Arkeologiske undersøkelser under Stavanger Domkirkes kor 1967-68. AmS Topografisk arkiv.</ref> <ref>Stavanger Aftenblad 18. desember 2019.</ref> <ref name="nrk_150221">Mats Haugland, Øystein Otterdal: [https://www.nrk.no/rogaland/arkeologisk-undersokelse-i-stavanger-domkirke---haper-pa-viktige-svar-om-norges-historie-1.15375667 Her endevendes kirken i jakten på svar: – Vi kommer til å finne skjeletter], nrk.no, 15. februar 2021</ref>

Arkeologiske undersøkelser i området ved Torget har ført at noen har spekulert i om Stavanger var en [[kaupang]] eller handelsplass omkring år 1000, men det er omdiskutert.<ref name="nrk_150221"/><ref>Thomas Wrigglesworth: [https://forskning.no/arkeologi-niku-norsk-institutt-for-kulturminneforskning-partner/slik-var-garden-stavanger-for-den-ble-by/334962 Slik var gården Stavanger før den ble by], forskning.no, 11. juli 2017</ref> <ref>Brendalsmo Jan og Knut Paasche: Stavanger – før det ble en by, Historisk Tidsskrift nr.2, 2017.</ref> <ref>Sørheim Helge: Sentralbygd, tettsted, knutepunkt, by. Bosetningshierarker og sentraldannelser på Vestlandet fra jernalder til middelalder, UBAS 10, Universitetet i Bergen, 2018.</ref> <ref>Kvitrud, Arne: Stavanger i vikingtiden, Ætt og heim – lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2020.</ref>