Redigerer Statsbudsjettet (avsnitt)

==Oppbygging==

Statsbudsjettet består egentlig av tre deler, selv om bare de to siste hører med til det formelle budsjettet og vedtas i Stortinget:<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/Statsbudsjettet/Om-budsjettene-.html?id=439270 Finansdepartementet: Om budsjettene]</ref>

* '''[[Nasjonalbudsjettet]]''' – ([[Melding til Stortinget]] Meld. St. 1).<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stmeld/2009-2010/meld-st-1-2009-2010.html?id=579759 Meld. St. 1 (2009-2010) Nasjonalbudsjettet]</ref> Dette er en makroøkonomisk oversikt over anslagene for den økonomiske utviklingen i samfunnet, og hvilke forutsetninger budsjettet er foreslått etter. I nasjonalbudsjettet vil regjeringen blant annet anslå rentenivå, oljepris, arbeidsløshet, og andre forhold som virker bestemmende for budsjettets inntekter og utgifter. Nasjonalbudsjettet vedtas ikke av Stortinget.

* '''Statsbudsjettets utgifter''' – ([[Proposisjon til Stortinget]] Prop. 1 S).<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/prop/2009-2010/prop-1-s-2009-2010.html?id=580173  Prop. 1 S Statsbudsjettet medregnet Folketrygden]</ref> Det vedtas et komplett utgiftsbudsjett (ref bruttoprinsippet ovenfor) utfra regjeringens forslag i Prop. 1 S består av «Gul bok», som er en samlet oppstilling over inntekter og utgifter, og av hvert departements budsjettdokument – de såkalte «fagproposisjonene», der forslagene på departementets budsjettkapitler er satt opp og begrunnet. For den mer detaljerte bruken av pengene mottar hvert departement en veileder fra Finansdepartementet, mens de ytre etatene og virksomhetene får tilsendt et [[tildelingsbrev]] på nyåret som utdyper hvordan bevilgningene skal benyttes.
:Gjennom Statsbudsjettet vedtas det et eget «trygdebudsjett» for den «automatiske» tredjedelen av statsutgiftene som går over [[Arbeids- og inkluderingsdepartementet]] til pensjoner og trygder gjennom [[Folketrygden (Norge)|Folketrygden]].

* '''Statsbudsjettets inntekter''' – (Prop. 1 LS. Skatter og avgifter).<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-1-ls-20102011.html?id=618382 Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011]</ref> Det vedtas også et komplett inntektsbudsjett for seg, men i praksis er dette todelt mellom et [[skatt]]e- og [[avgift]]sopplegg på den ene siden, og på den andre siden de øvrige inntektene som er postert i hvert departements budsjettdokument under det enkelte kapittel eller virksomhet ([[gebyr]]er, [[utbytte]], rente- salgsinntekter).

Det stilles opp budsjett og regnskap for året i forveien, og budsjett for det året Statsbudsjettet skal gjelde for. Disse tre størrelsene angis for utgifter og inntekter, fordelt på departementer, og fordelt på utgiftstyper og inntektstyper. Det settes opp resultat- og lånebudsjett, og det angis flerårige utgiftskonsekvenser av alle budsjettvedtakene.

I juni året før budsjettåret begynner behandler Stortinget en egen stortingsprpoposisjon med forslag til økonomiske rammer for kommunenes økonomi i budsjettåret og spesifisering av fordelingen av de store overføringene til [[kommune]]r og [[fylkeskommune]]r («Kommuneproposisjonen», utarbeidet av [[Kommunal- og moderniseringsdepartementet]]). 

===Budsjettets frihetsgrad===
Ettersom offentlig sektor har vokst i omfang og oppgaver, blir stadig mer av statsbudsjettets utgifter bundet opp og kan ikke endres av et nytt stortingsflertall. Denne bindingen skjer på tre måter:
* Folketrygd og rettighetsfesting binder opp overføringer som folk har lovfestet krav på, og som ikke kan tilbakekalles eller reduseres uten reforhandling eller lovbrudd. Dette binder ca. 30&nbsp;% av utgiftene.
* Nødvendige utgifter som lønn, innkjøp, prekært vedlikehold og igangsatte prosjekter i de mange virksomhetene kan i realiteten ikke forsømmes. Oppsigelse av ansatte rammes av arbeidslivets lover og avtaler og begrenser statens handlingsrom betydelig. Dette binder ca. 65&nbsp;% av utgiftene.
* Nye behov oppstår også under regjeringens arbeid med budsjettet. Noen av disse blir vanskelige å avvise, for eksempel ved avdekking av graverende forhold i tjenestetilbudet eller krav om deltakelse i internasjonale operasjoner. Andre behov oppstår fordi man får bedre oversikt over konsekvensene av tidligere vedtak. Dette binder ca. 4&nbsp;% av utgiftene.

====Profilpotten====
De inntektene regjeringen har til «fri» disposisjon og kan fordele til nye eller prioriterte områder, utgjør knapt 1&nbsp;% av utgiftene. Den viktigste er profilpotten, som de siste årene gjerne har vært anslått til 30–50 milliarder kroner ved begynnelsen av regjeringens budsjettprosess om våren, og blitt redusert til 5–15 milliarder kroner i løpet av sommeren. I tillegg til dette har regjeringen mulighet til å sette av den såkalte ymseposten, som har passert 10 milliarder kroner. Ymseposten kan brukes til ekstraordinære utgiftsbehov gjennom budsjettåret og behøver ikke å bli spesifisert i budsjettet på forhånd. 

Videre har hvert fagdepartement en ymsepost til statsrådens disposisjon, og den er gjerne på 25-50 mill. kroner. Ofte er noe av disse fortsatt ubrukt i desember, og statsråden kan tildele organisasjoner eller prosjekter såkalte «julegaver».

===Programområde, kapittel, post===
Statsbudsjettet har en matriseinndeling, det vil si at hver sum er postert på et sted, men har en høyere postering og kontering som gjør at det inngår i tre forskjellige hierarkier eller grupperinger. Disse hierarkiene kan studeres for seg med henblikk på ulike analysebehov: 

* '''Formålshierarkiet'''. Statsbudsjettet består av 23 utgiftskategorier (1–2 for hvert departement), og 2 inntektskategorier.<ref>{{Kilde www |url=http://www.statsbudsjettet.dep.no/Statsbudsjettet-2007/Dokumenter/ |tittel=Budsjettdokumentene 2007 |besøksdato=2008-01-12 |arkiv-dato=2007-11-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071106033732/http://www.statsbudsjettet.dep.no/Statsbudsjettet-2007/Dokumenter/ |url-status=død }}</ref> Slike ''programområder'' er store formålsgrupperinger som for eksempel Forsvar, Samferdsel, Grunnutdanning, Høyere utdanning. Ved å studere summene i dette hierarkiet kan man for eksempel følge utviklingen i bevilgninger til hvert område over tid.
* '''Virksomhetshierarkiet'''. Statsbudsjettet består av drøye 2000 doble kapitler (hvert inndelt i henholdsvis utgiftene og inntektene) som er knyttet til bare ett formål eller én virksomhet &mdash; som for eksempel Meteorologisk institutt, Universitetet i Oslo, Innovasjon Norge, Norsk romsenter. Hvert av de 23 programområdene består av inntil 100 slike kapitler, utgiftskapitlene med nummer (1-2800) og inntektskapitlene med nummer (3001–5999). Ved å studere summene i hvert kapittel kan man følge utviklingen til hver virksomhet over tid.
* '''Artshierarkiet'''. Hvert kapittel er igjen delt inn i inntil 99 poster, som har nummer (01-99) etter hvilken art utgift det dreier seg om – drift, investering eller overføring. Ved å studere summene på hvert postnummer kan man følge utviklingen i for eksempel driftsutgiftene eller investeringsutgiftene under et kapittel eller et programområde for seg. Slik kan man blant annet studere balansen mellom drift og investering. Stortingets budsjettvedtak skjer på postnivå.

Enkelte poster vedtas med tillegget ''Kan overføres'', disse kan etter fastsatte regler brukes i det neste budsjettåret dersom de ikke brukes opp i det kalenderåret budsjettet gjelder for.

Departementenes programområder (1–23)

Virksomhetenes utgifter (kapittel 1–2800)
* Statens egne driftsutgifter: Post 1–29 
* Nybygg, anlegg mv.: Post 30–49 
* Overføringer til andre: Post 50–89 
* Utlån, statsgjeld mv.: Post 90–99 

Virksomhetenes inntekter (kapittel 3001–5999)
* Salg av varer og tjenester: Post 1–29 
* Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv.: Post 30–49 
* Overføringer fra andre: Post 50–89 
* Tilbakebetalinger mv.: Post 90–99

Når man skal stille opp budsjettet for å gjøre mer tradisjonelle regnskapsanalyser med fokus på underskudd/overskudd eller finansieringsbehov, bruker man kategorier som ikke betoner inndelingen i virksomheter og departementer. Et slikt oppsett finner man helt foran i «Gul bok».