Redigerer Statens pensjonsfond (avsnitt)

=== Investeringene ===
Pensjonsfondet består av internasjonale aksjer, obligasjoner og eiendom. Fondet er spredt ut over de fleste land, markeder og valutaer for å oppnå en bred eksponering mot global vekst og verdiskapning. Ved utgangen av 2018 var 66,3 % av fondet investert i aksjer, 30,7 % i rentepapirer og 3,0 % unoterte eiendomsinvesteringer.<ref name="Utgangen2018"/>

Finansdepartementet har besluttet at aksjeinvesteringene skal gradvis økes til 70 % av fondets verdi, og fondet har mandat til å investere opptil 7 % av fondets verdi i eiendomsmarkedet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nbim.no/no/investeringene/investeringsstrategien/|tittel=Investeringsstrategien|besøksdato=2017-11-01|språk=no|verk=www.nbim.no}}</ref> Aksjeinvesteringene foretas i henhold til mandat som et indeksnært fond,<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/innlegg/oljefondet/nbim/aksjer/innlegg-fra-oljefondet-na-forhandsfiltrerer-vi-selskaper-med-barekraftsrisiko/2-1-1122134|tittel=Innlegg fra Oljefondet: Nå forhåndsfiltrerer vi selskaper med bærekraftsrisiko|besøksdato=14. desember 2021|forfattere=Nicolai Tangen, og Christopher Wright|dato=14. desember 2021|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Fondet skal forvaltes indeksnært. Det betyr at Oljefondet i utgangspunktet må investere i de aller fleste selskapene som er i indeksen.}}</ref> altså tett opp mot hvordan et [[indeksfond]] ville investert.

Av investeringene i obligasjoner var 70 % lån til stater og relaterte institusjoner og 30 % lån til bedrifter. USA er den største lånetakeren, og per 30. september 2017 skyldte den amerikanske staten 570&nbsp;milliarder kroner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nbim.no/no/investeringene/renteforvaltningen/?id=1147|tittel=Renteforvaltningen|besøksdato=2017-11-01|språk=no|verk=www.nbim.no}}</ref> 

Verdien på oljefondet var {{formatnum:8256}}&nbsp;milliarder kroner ved utgangen av [[2018]],<ref name="Utgangen2018">{{Kilde www|url=http://e24.no/a/24569347|tittel=Første minus på åtte år for Oljefondet: – Resultatene i 2018 var svake|besøksdato=2019-02-27|fornavn=Kjetil Malkenes|etternavn=Hovland|språk=nb|verk=E24}}</ref> mens verdien av Statens pensjonsfond Norge var 239 milliarder kroner.

Oljefondets verdi passerte for første gang {{formatnum:10000}} milliarder 25. oktober 2019. Verdien er målt i norske kroner og når kronekursen går ned går fondets verdi opp. Dagen før, 24. oktober, var det 50 år siden [[Ekofiskfeltet]] ble påvist.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/BRnA6v|tittel=Milepæl: Oljefondet passerer 10.000 milliarder kroner|besøksdato=2019-10-25|språk=nb|verk=e24.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/50-ar-siden-ekofisk-funnet-starten-pa-det-norske-oljeeventyret/477134|tittel=50 år siden Ekofisk-funnet: Starten på det norske oljeeventyret|besøksdato=2019-10-26|dato=2019-10-24|fornavn=Ina|etternavn=Andersen|fornavn2=Eirik Helland|etternavn2=Urke|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://finansavisen.no/nyheter/olje/2019/10/25/7466726/50-arsjubileum-for-ekofisk-pa-dagen-da-oljefondet-passerte-10.000-milliarder-kroner|tittel=50-årsjubileum for Ekofisk – på dagen da oljefondet passerte 10.000 milliarder kroner|besøksdato=2019-10-26|forfattere=|dato=2019-10-25|språk=no|verk=finansavisen.no|forlag=|sitat=I dag er det nøyaktig 50 år siden oljefeltet Ekofisk ble funnet, noe som var starten på oljealderen som endret Norge. Funnet av Ekofisk var det første på norsk sokkel som var stort nok til å kunne bygges ut. En litt morsomkuriositet er at Statens pensjonsfond utland - Oljefondet - passerte over 10.000 milliarder kroner for første gang i dag.}}</ref>

==== Aksjer ====
Aksjer er en eierandel av en bedrifts egenkapital. Sammenlignet med bankinnskudd så gir aksjeinvestering vanligvis høyere avkastning, men også høyere risiko. Siden oppstart av fondet har man økt eksponeringen mot aksjer jevnt og trutt fra å ha null aksjer før 1998 til å ha et mål om å ha 70 % av fondet i aksjer i 2017. Fondet er en betydelig global aktør, og eide per 1. januar 2020 1,5 % av alle børsnoterte aksjer i verden og, 2,6 % av alle børsnoterte aksjer i Europa.

==== Statsobligasjoner ====
Statsobligasjoner er obligasjoner utstedt av land for å få tilgang til kapital. Det å investere i et lands statsobligasjoner er i praksis det samme som å gi landet et lån. Land utsteder statsobligasjoner for å stabilisere finansmarkedene, finansiere investeringer, betale ned gjeld, bygge opp valutareserver eller finansiere regjeringens aktiviteter. For et utviklingsland vil det å utstede statsobligasjoner være et viktig tegn på internasjonal kredittverdighet.<ref>Brynildsen, Øygunn S., 2009. {{PDFlink|[http://www.slettgjelda.no/filestore/SPUrapport_final_liten.pdf Borrow My Pension - The Norwegian government Pension Fund - Global: A responsible lender?:16]}}</ref> 

I starten ble nesten hele SPU investert i [[obligasjoner|statsobligasjoner]]. Aksjeinvesteringer ble introdusert i fondets portefølje i 1998. I 2006 ble det vedtatt at 60 % av fondet skal investeres i [[aksjer]] og 40 % i [[verdipapirer]], deriblant statsobligasjoner.<ref>Brynildsen, Øygunn S., 2009. {{PDFlink|[http://www.slettgjelda.no/filestore/SPUrapport_final_liten.pdf Borrow My Pension - The Norwegian government Pension Fund - Global: A responsible lender?:16]}}</ref> 

Ved utgangen av 2008 hadde SPU investert ca. 555 milliarder i 45 lands statsobligasjoner. 19 av disse landene var [[utviklingsland]]. Dette utgjorde i underkant av 1/4 av SPUs totale investeringer.<ref>NBIM, 2009: Government Pension Fund – Global Fixed income securities at 31 December 2008. http://www.norges-bank.no/upload/73982fi_holdings_spu_sorted.pdf{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Investeringer i statsobligasjoner er ikke underlagt de etiske retningslinjer som styrer resten av fondets investeringer. Det har siden 2006 vært mulig for [[Finansdepartementet]] å stoppe [[Norges Bank Investment Management|NBIM]] fra å kjøpe statsobligasjoner fra et land, men dette må baseres på bred internasjonal konsensus. Et land har blitt ekskludert fra fondets investeringsunivers, og det var [[Burma]] i 2007. Frem til 2010 var SPU styrt av et eneste etisk krav: «Fondet kan ikke plasseres i rentebærende instrumenter utstedt av følgende stater: Burma.
»<ref>St.meld. nr. 20 (2008-2009), Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-20-2008-2009-/8.html?id=553299</ref>

I 2010 kom Finansdepartementet med et forslag om å endre retningslinjene til å kunne gjelde andre land enn [[Burma]]. Kravet for utelukkelse er imidlertid så strengt at [[Burma|Myanmar]] (tidligere Burma)fremdeles er det eneste landet som i praksis blir berørt: «Utelukkelse av statsobligasjoner utstedt av bestemte land bør bare besluttes der det er vedtatt omfattende FN-sanksjoner, eller andre internasjonale tiltak av stort omfang rettet mot et bestemt land og Norge har sluttet opp om tiltakene.»<ref>Meld.St. 10 (2009–2010) [http://www.regjeringen.no/pages/2496341/PDFS/STM200920100010000DDDPDFS.pdf Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2009.] {{Wayback|url=http://www.regjeringen.no/pages/2496341/PDFS/STM200920100010000DDDPDFS.pdf |date=20110524004638 }}</ref>

==== Investeringsprofil ====

Investeringsprofil for oljefondet ved utgangen av året, beløp i milliarder kroner.<ref name="årsrapport" />
{| class="wikitable"
|- style="background-color:#ddd;"
! År !! Verdi !! colspan="2" | Aksjer !! colspan="2" | Obligasjoner !! colspan="2" | Annet<sup>1</sup>/Eiendom
|-
| 1996 || 47,6 || - || - || 47,6 || 100 % || - || -
|-
| 1997 || 113,4 || - || - || 113,4 || 100 % || - || -
|-
| 1998 || 171,8 || 69,5 || 40,5 % || 102,3 || 59,5 % || - || -
|-
| 1999 || 222,4 || 93,6 || 42,1 % || 128,8 || 57,9 % || - || -
|-
| 2000 || 386,4 || 152,8 || 39,5 % || 227,3 || 58,8 % || 6,3 || 1,6 %
|-
| 2001 || 613,7 || 246,6 || 40,2 % || 362,9 || 59,1 % || 4,2 || 0,7 %
|-
| 2002 || 609,0 || 229,8 || 37,7 % || 378,0 || 62,1 % || 1,2 || 0,2 %
|-
| 2003 || 845,3 || 359,6 || 42,5 % || 484,1 || 57,3 % || 1,5 || 0,5 %
|-
| 2004 || 1016,4 || 416,3 || 41,0 % || 600,1 || 59,0 % || - || -
|-
| 2005 || 1399,1 || 582,3 || 41,6 % || 816,7 || 58,4 % || - || -
|-
| 2006 || 1783,7 || 725,9 || 40,7 % || 1057,8 || 59,3 % || - || -
|-
| 2007 || 2018,6 || 957,9 || 47,5 % || 1060,7 || 52,5 % || - || -
|-
| 2008 || 2275 || 1129 || 49,6 % || 1146 || 50,4 % || - || -
|-
| 2009 || 2640 || 1644 || 62,3 % || 996 || 37,7 % || - || -
|-
| 2010 || 3077 || 1891 || 61,5 % || 1186 || 38,5 % || - || -
|-
| 2011 || 3312 || 1945 || 58,7 % || 1356 || 40,9 % || 11 || 0,3 %
|-
| 2012 || 3816 || 2336 || 61,2 % || 1455 || 38,1 % || 25 || 0,7 %
|-
| 2013 || 5038 || 3107 || 61,7 % || 1879 || 37,3 % || 52 || 1,0 %
|-
| 2014 || 6431 || 3940 || 61,3 % || 2350 || 36,5 % || 141 || 2,2 %
|-
| 2015 || 7475 || 4572 || 61,2 % || 2668 || 35,7 % || 235 || 3,1 %
|-
| 2016 || 7510 || 4692 || 62,5 % || 2577 || 34,3 % || 242 || 3,2 %
|-
| 2017 || 8488 || 5653 || 66,6 % || 2616 || 30,8 % || 219 || 2,6 %
|-
| 2018 || 8256 || 5477 || 66,3 % || 2533 || 30,7 % || 246 || 3,0 %
|}
# 2000-1: Taktisk aktivaallokering; 2002-3: Miljøfondet.