Redigerer St. Helena (avsnitt)

=== Oppdagelsen av øya ===
De fleste historiske beretninger forteller at øya ble oppdaget 21. mai 1502 av den [[Galicia (Spania)|galisiske]] navigatøren [[João da Nova]] som seilte i tjeneste for [[Liste over Portugals monarker|den portugisiske kronen]], og at han kalte den «Santa Helena» etter [[Helena (keiserinne)|Helena av Konstantinopel]]. En annen teori er at øya som João da Nova oppdaget var [[Tristan da Cunha]] 2&nbsp;430&nbsp;km lengre sør, og at St. Helena ble oppdaget av noen av skipene i skvadron ekspedisjonen til [[Estêvão da Gama]] 30. juli 1503 (som fortalt i beretningen til [[Thomé Lopes]]).<ref name="Search">A.H. Schulenburg, 'The discovery of St&nbsp;Helena: the search continues'. Wirebird: The Journal of the Friends of St&nbsp;Helena, Issue 24 (Spring 2002), pp. 13–19.</ref><ref name="Duarte">Duarte Leite, História dos Descobrimentos, Vol. II (Lisbon: Edições Cosmos, 1960), 206.</ref><ref name="Venice1507">de Montalbodo, Paesi Nuovamente Retovati & Nuovo Mondo da Alberico Vesputio Fiorentino Intitulato (Venice: 1507)</ref>

Portugiserne fant øya ubebodd med en overflod av trær og ferskvann. De importerte husdyr, frukttrær og grønnsaker, og bygget et kapell og ett eller to hus. Selv om de ikke etablerte noen permanent bosetning, var øya et viktig møtested og matkilde for skip på reise fra Asia til Europa.

Engelskmannen Sir [[Francis Drake]] fant sannsynligvis øya på sin siste jordomseiling (1577–1580).<ref>''Drake and St&nbsp;Helena'', privately published by Robin Castell in 2005</ref> Videre besøk av andre engelske oppdagelsesreisende fulgte, og når St. Helenas beliggenhet var mer allment kjent, begynte engelsk krigsskip å ligge på lur i området for å angripe [[karakk]]er fra [[Portugisisk India]] på vei hjem. Under etableringen av den nederlandske [[Det fjerne østen|Fjerne østen-handel]] begynte også nederlenderne å besøke øya hyppig. Portugiserne og spanjolene ga snart opp å anløpe øya regelmessig, delvis fordi de brukte havner langs den vestafrikanske kysten, men også på grunn av angrep på skip, skjending av deres kapell og religiøse ikoner, ødeleggelse av buskapen og plantasjer av nederlandske og engelske sjømenn.

[[De forente Nederlandene]] gjorde et formelt krav på St. Helena i 1633, men det er ingen bevis for at de noensinne okkuperte, koloniserte eller befestet den. Innen 1651 hadde nederlanderne i hovedsak forlatt øya i favør av sin kolonien ved [[Kapp det gode håp]].