Redigerer Spanskesyken i Rogaland (avsnitt)

==Spanskesyken en stor utfordring for helsestellet==

Helsestellet i Rogaland var dårlig rustet til å møte en pandemi av det omfang og den intensitet som spanskesyken var. Heller ikke Norge, eller for den saks skyld rike industriland, hadde sykehuskapasitet til å ta hånd om de titusener av alvorlig syke høsten 1918. Det var lite legevitenskapen kunne utrette. Når lege ble hentet og omsider kom, kunne han stille diagnose og gjøre seg opp en mening om hvor alvorlig tilstanden var, men han hadde ingen virksom medisin å skrive ut. Legen kunne gi råd om pleie, skifte av klær, sengetøy og mat, og eventuelt skrive ut en resept på konjakk. Helbredelsen måtte kroppen selv sørge for. De mest optimistiske leger og forskere trodde influensaen ble forårsaket av en [[bakterie]] som ennå ikke var blitt oppdaget. Ledende medisinske forskningsmiljøer rundt om i verden arbeidet dag og natt i jakten på denne bakterien. På dette tidspunkt ble det ikke skilt mellom bakterielle sykdommer og virussykdommer. I dag vet vi at influensa forårsakes av [[virus]], men det var først etter at [[elektronmikroskop]]et fikk gjennomslag i 1930-årene, at det ble mulig «å se» virus i mikroskopet.

Spanskesyken var en viktig påminnelse om at sykdom og epidemier krysser nasjonale grenser, regionale grenser og administrative grenser. Hvordan enkeltland og regioner forholdt seg til sykdom, og hvilke tiltak som ble iverksatt for å lindre og helbrede sykdom, varierte med graden av forståelse av sykdom og den økonomiske viljen til å satse på god folkehelse.