Redigerer Spanskesyken (avsnitt)

====Utbrudd====
[[Fil:165-WW-269B-11-trolley-l.jpg|mini|En trikkekonduktør avviser folk uten munnbind ([[Seattle]], 1918)]]
[[Fil:1918 flu in Oakland.jpg|mini|Provisorisk sykehus for influensasyke i [[Oakland]], 1918]]
[[Fil:8391 lores.jpg|mini|Telt på plenen på Emery Hill i [[Lawrence (Massachusetts)|Lawrence]] (Massachusetts) for behandling av syke, 29. mai 1919]]
Begynnelsen av «høstbølgen» tidfestes til annen halvdel av august 1918.<ref>Monica Schoch-Spana: ''Implications of Pandemic Influenza for Bioterrorism Response.'' I: ''[[Clinical Infectious Diseases]].'' Bind 31, Nr. 6, 2000, s. 1409–1413, [[doi:10.1086/317493]], [http://cid.oxfordjournals.org/content/31/6/1409.full Volltext].<br />James F. Armstrong: ''Philadelphia, Nurses, and the Spanish Influenza Pandemic of 1918.'' I: ''Navy Medicine.'' Bind 92, Nr. 2, 2001, s. 16–20, [http://www.history.navy.mil/research/library/online-reading-room/title-list-alphabetically/i/influenza/philadelphia-nurses-and-the-spanish-influenza-pandemic-of-1918.html Volltext]</ref> Viruset hadde siden våren vært gjennom en liten men skjebnesvanger endring: Det var ikke lenger så godt tilpasset til fugler, men tydelig bedre til mennesker.<ref>Laura Spinney: ''1918 – Die Welt im Fieber. Wie die Spanische Grippe die Gesellschaft veränderte.'' Hanser, München 2018, ISBN 978-3-446-25848-8, s. 228 f.</ref> Det er mulig at det første utbruddet av høstbølgen var på [[DS «Bergensfjord» (1913)|det norske passasjerskipet ''Bergensfjord'']], som den 12.&nbsp;august 1918 la til kai i [[Brooklyn]] med 200 syke blant dem ombord; under overfarten var allerede fire dødd og blitt bisatt til sjøs.<ref>Manfred Vasold: ''Die Spanische Grippe. Die Seuche und der Erste Weltkrieg''. Primus Verlag, Darmstadt 2009, ISBN 978-3-89678-394-3, s. 62.</ref> 

Mer eller mindre samtidig traff bølgen fire andre havnebyer: [[Boston]] i USA, [[Brest (Frankrike)|Brest]] (22.&nbsp;august) på den franske atlanterhavskyst, [[Dakar]] i Senegal og [[Freetown]], hovedstaden i den britiske kolonien [[Sierra Leone]] i [[Vest-Afrika]]. Utbruddet i Freetown sammenfaller med anløpet av en britisk hjelpekrysser, det ombygde passasjerskipet [[HMS Mantua|HMS ''Mantua'']] den 15.&nbsp;august. I Dakar passer utbruddet med anløpet av HMS ''Ebro'' den 19.&nbsp;august. På begge skipene var det før ankomst brutt ut influensa. Før utgangen av september var to tredeler av innbyggerne av Freetown blitt influensasyke. Det er beregnet at det per 100 syke endte med tre dødsfall.<ref>Wilfried Witte: ''Tollkirschen und Quarantäne. Die Geschichte der Spanischen Grippe''. Klaus Wagenbach Verlag, Berlin 2009, ISBN 978-3-8031-3628-2, s. 11.<br />Howard Phillips, David Killingray: ''Introduction''. In: Howard Phillips, David Killingray (Hrsg.): ''The Spanish Influenza Pandemic 1918-19.'' New Perspectives, London/New York 2003. s. 6 f.<br />Louis Martin: ''L´épidémie de grippe de Brest''. I: ''La Presse Médicale'' av 24. oktober 1918, s. 698. Sammenfatning i: ''Bulletin Mensuel/Office International d´Hygiène Publique'' 11, 1919, s. 77.</ref>

I Boston ble spanskesykens nå mer aggressive forløp første gang erkjent/mistenkt den 27.&nbsp;august. Der hadde man fått marinesoldater til behandling. Den første sivilist ble innbrakt den 3.&nbsp;september til Boston City Hospital. Godt dokumentert er sykdommens forløp på militærbasen [[Camp Devens]], som lå bare tretti kilometer vest for Boston. Basen var beregnet for 35.000 soldater, men her befant det seg da 45.000 soldater - 5.000 soldater lå i en teltleir på området. Den 8.&nbsp;september ble den første soldaten så heftig syk at man først mente det måtte dreie seg om [[Meningitt|hjernehinnebetennelse]]. Allerede dagen etter var et dusin soldater også blitt rammet av det samme. Den 23.&nbsp;september var antallet syke på hele 12.604 soldater. Den dagen døde det 63 soldater. Forholdene som disse soldatene ble pleiet under, må kunne anses som typiske for utallige andre [[lasarett]]er og sykehus verden rundt på den tid spanskesyken herjet. Selv om USA var mindre rammet av følgene av verdenskrigen enn de europeiske stater var, led man veldig under mangelen på pleiepersonal. Man utnyttet ethvert tilgjengelig rom til sykesenger. Friskt sengetøy var mangelvare; mange syke lå i skitne og blodige laken. De døde ble stablet opp i korridorene i likhusene, og det var et strev å få tatt unna og gjennomført begravelser.

I et forsøk på å demme opp om sykdommen, forsøkte ledende militærleger å bevirke at bare de mest nødvendige skipsbevegelser fant sted. Før de forlot havnene skulle skipene ligge i [[karantene]] slik at de ikke hadde syke om bord på ferden. Men militærlegene klarte ikke å få dette drevet igjennom. De fikk ingen som helst form for støtte fra [[Surgeon General of the United States]] [[Rupert Blue]], som ledet [[United States Public Health Service|U.S. Public Health Service]]. Heller ikke fikk de støtte innad i egen organisasjon. Den amerikanske krigsmakt motsatte seg tiltaket, ettersom styrkene i Europa sårt trengte forsterkning. Denne beslutningen innebar en høy risiko for soldatene. Av 100&nbsp;soldater om bord på troppetransporter på vei til Europa døde det nå i gjennomsnitt seks. Og av de øvrige var mange blitt svært sykdomssvekket. Dermed var [[letalitet]]en dobbelt så høy som den var blant dem som var på land.

Trass i de innledede karantenetiltak utbredte sykdommen seg svært raskt. Antall døde i USA som tilregnes denne andre bølgen, steg fra 2.800 i august til minst 12&nbsp;000 døde i september. Legene i det rammede østlige Nord-Amerika sendte advarsler til sine kolleger vest i landet:

:::''Dere må oppdrive enhver tilgjengelig snekker, og sette dem til å lage likkister. Så får dere gatearbeidere til å grave graver. Bare slik har dere noen sjanse til å hindre at antallet lik ikke vokser raskere enn man kan få dem lagt i grav.'' (Pete Davies: ''Catching Cold – The Hunt for a Killer Virus.'' s.&nbsp;114)

Etter mindre enn fire uker hadde sykdommen spredt seg til [[New Orleans]], [[Seattle]] og [[San Francisco]]. Fra en militærbase i [[Georgia (USA)|Georgia]] var det den ene dagen meldt om to som var blitt syke, og dagen etter var det hele 716.{{Tr}} En av de hardest rammede byene var [[Philadelphia]], der det på en eneste dag i oktober 1918 var 711&nbsp;mennesker som ble sykdommens ofre.{{Tr}} Ettersom byens likhus bare hadde beregnet plass til maksimalt 36&nbsp;døde, måtte man legge likene i firdoble rekker i korridorene og i alle ledige rom. Høsten 1918 fant det sted [[Philadelphias Liberty Loans-parade|en stor militærparade i Philadelphia]], som lokket til seg mange borgere og folk fra omegnen til gater og plasser langs ruten. Innen en uke døde det nesten 5.000 mennesker i Philadelphia, etter seks uker var det 12.000, med dette mer enn åtte ganger så mange i det restriktive St. Louis.<ref name=":0" /> I [[St. Louis]] hadde myndighetene under helsekommisjonæren [[Max C. Starkloff]] innført strenge reguleringer, forbudt sammenkomster med mer enn tyve personer, forordnet det som senere er blitt kalt ''[[sosial distansering]]'', og forordnet karantener. Skoler, kinoer, biblioteker og kirker var stengte. St. Louis' strategi er i ettertiden blitt kopiert med hell svært mange steder.<ref name=":0" />

I det kanadiske [[Montreal]], der det den 21. oktober var 201&nbsp;mennesker som ble offer for influensaen,{{Tr}} administrerte katolske prester [[den siste olje]] på åpen gate. 

Uken fra 17. til 23.&nbsp;oktober 1918 toppet dødeligheten seg i USA; 21.000 mennesker døde den uken av spanskesyken.<ref>Manfred Vasold: ''Die Spanische Grippe. Die Seuche und der Erste Weltkrieg''. Primus Verlag, Darmstadt 2009, ISBN 978-3-89678-394-3, s. 62 ff.</ref>

I Tyskland ble det foretatt vesentlige innskrenkelser høsten 1918, som berørte postvesen, telegraf og nærttrafikk. ''«Grippeferien»'' (influensaferier) var utbredte på tyske skoler.<ref name=":0" /> Bergverk, fabrikker og landbruk ble innskrenket, men ansvaret for tiltak ble overlatt til lokalforvaltningene, ettersom det var stor forskjell på hvor sterkt de forskjellige regionene var rammet.<ref name=":0" /> I Det tyske rike ble verken forsamlinger, vertshusdrift eller gudstjenester forbudt.<ref name=":0" />