Redigerer Spania under Franco (avsnitt)

=== Arbeids- og næringsliv<ref>{{Kilde bok|url=http://dx.doi.org/10.1017/cbo9780511800627|tittel=An Economic History of Twentieth-Century Europe|etternavn=Berend|fornavn=Ivan T.|dato=2006|utgiver=Cambridge University Press|isbn=978-0-511-80062-7|utgivelsessted=Cambridge}}</ref>===

Spania etter borgerkrigen var et fattig jordbruksland og i flere år økonomisk isolert. Diktaturets modell for økonomisk styring var statlig dirigisme, der staten styrer gjennom dekret. Målet var å være selvforsynt. Det ble etablert et stort, statlig holdingselskap som investerte i vannkraft, skipsbygging osv. Jernbanen ble nasjonalisert (1941), det kom programmer for bygging av veger og demninger og for boligbygging. Staten hadde kontroll over priser og lønninger. Etter 1953-1959 ble Spania på grunn av den kalde krigen likevel etterhvert tilknyttet vesten. I 1959 gir Franco opp isolasjonismen, og en stabiliseringsplan blir vedtatt samme år. Både IMF og OECD er involvert, og USA bidrar økonomisk. Det samme gjør amerikanske banker. Staten gir opp dirigismen og tilpasser seg den neo-liberale vestlige økonomien og en vestlig blandingsøkonomi etter fransk mønster kommer på plass. 1960-årene omtales ofte som et økonomisk mirakel i Spania. I 1950 var 49% sysselsatt i jordbruket, i 1973 hadde jordbruket 10% av arbeidsstokken mens hele 53% arbeidet i servicenæringen Turismen øker i betydning, fra 4 millioner i 1959 til 35 millioner dollar i 1973. Spania fikk i 1970 en svært fordelaktig handelsavtale med EU, og frihandel blir en del av spansk økonomisk politikk.