Redigerer Sosial rettferdighet (avsnitt)

=== Utfordringer og kritikk ===

Til tross for suksessen med å redusere fattigdom og ulikhet, har det norske velferdssystemet møtt utfordringer som økende økonomisk ulikhet, integrering av innvandrere og bærekraften i systemet på lang sikt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dølvik, Jon Erik; Fløtten, Tone; Hippe, Jon M.; Jordfald, Bård|tittel=Den nordiske modellen mot 2030: Et nytt kapittel?|år=2014|forlag=Fafo|isbn=978-8275223096}}</ref>

Det har også vært debatt om hvorvidt velferdssystemet klarer å opprettholde prinsippene om sosial rettferdighet i møte med globalisering, teknologisk utvikling og demografiske endringer som en aldrende befolkning.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kildal, Nanna; Kuhnle, Stein|tittel=Normative Foundations of the Welfare State: The Nordic Experience|år=2005|forlag=Routledge|isbn=978-0415337828}}</ref>

Et annet kontroversielt kapittel i norsk velferdshistorie er bruken av lobotomi i psykiatrien. Fra 1941 til 1974 ble over 2500 personer lobotomert i Norge, noe som gjør landet til ett av de med høyest antall lobotomier per innbygger i verden.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Oftestad, Eirik|tittel=Den norske lobotomien|år=2008|forlag=Universitetsforlaget|isbn=978-8215013587}}</ref> Denne behandlingen, som ble sett på som en løsning for alvorlige psykiske lidelser, har senere blitt kritisert for sine irreversible bivirkninger og det faktum at mange pasienter ikke hadde mulighet til å gi informert samtykke. Lobotomien illustrerer hvordan medisinske intervensjoner i velferdsstatens navn kan føre til alvorlige etiske brudd når det ikke er tilstrekkelig kontroll og evaluering.

Slike eksempler har reist spørsmål om helsevesenets prioriteringer og behovet for etisk refleksjon i utformingen av velferdstjenester. Dette har ført til strengere krav til pasientrettigheter og et økt fokus på evidensbasert praksis i norsk helsepolitikk.