Redigerer Sonja Henie (avsnitt)

== Betydning og anerkjennelse ==
[[Fil:EI-LNA Boeing 787-8 Norwegian Tail (9523928105).jpg|thumb|Bilde av Sonja Henie på halen til [[Norwegian]]s [[Boeing 787]].]]
Henie påvirket kunstløpsporten sterkt, og ifølge sportsjournalist Sandra Stevenson endret hun kunstløp fra å være en fritidsaktivitet for overklassen til å bli en seriøs konkurranseidrett.<ref name="overman250">Overman & Sagert, s. 250–252.</ref> På 1900-tallet innebar kunstløp en lang teknisk del der utøverne utførte ulike bevegelser. Det ble spilt musikk i bakgrunnen, men bevegelsene ble utført hver for seg, og ikke som et helhetlig program. Takket være Henies kunstneriske utdannelse klarte hun å planlegge en koreografi som fulgte musikken i sine egne løp. Hun er kjent som den første kunstløperen som virkelig tok i bruk dansekoreografer i idretten, og tok med seg «dansen ut på isen». I tillegg brukte hun kort skjørt under opptredenene sine, noe som gjorde det mulig å utføre enda vanskeligere element. På denne tiden var det vanlig at løperne brukte lange kjoler og svarte skøyter, men Henie gjorde hvite skøyter populært.<ref name="si">[http://sportsillustrated.cnn.com/siforwomen/top_100/4/ ''100 Greatest Female Athletes''] {{Wayback|url=http://sportsillustrated.cnn.com/siforwomen/top_100/4/ |date=20060911201834 }} (''Sports Illustrated'')</ref>

Henie fikk flere priser og premier for idrettsprestasjonene sine. I 1938 ble hun utnevnt til [[St. Olavs Orden|Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden]] for sine idrettslige og kunstneriske prestasjoner, og for å fremme Norge i utlandet. Hun ble den til da yngste personen som noen gang hadde fått denne utmerkelsen.<ref name="leifhenie" /> I 1976 ble Henie valgt til ''World Figure Skating Wall of Fame''.<ref>http://www.worldskatingmuseum.org {{Wayback|url=http://www.worldskatingmuseum.org/ |date=20100708085727 }} World Figure Skating Hall of Fame</ref> Sportmagasinet [[Sports Illustrated]] kåret henne i 2000 til tidenes fjerde beste kvinnelige idrettsutøver.<ref name="si" />

I forbindelse med Sonja Henies 100-årsdag ble det i 2012 satt opp en musikal om hennes liv i [[Bærum kulturhus]]. Musikalen hadde navnet ''Isdronningen – Sonja Henie'', ble skrevet av Cecilie Due (manus) og [[Helge Sunde]] (musikk) og satt opp av Bærum Musikk- og Danseteater.<ref>http://www.budstikka.no/kultur/kultur/hollywood-stemning-i-sandvika/s/2-2.310-1.7645881 {{Wayback|url=http://www.budstikka.no/kultur/kultur/hollywood-stemning-i-sandvika/s/2-2.310-1.7645881 |date=20160807055426 }} ''Hollywood-stemning i Sandvika''. Asker og Bærums Budstikke, 16. 11. 2012</ref>

Sonja Henie fikk ikke like stor anerkjennelse som filmstjerne i Norge som hun fikk i USA. Da hun dukket opp på et norsk frimerke i 1990, var det som ung kunstløper, og ikke som filmstjerne.<ref name="leifhenie">Henie, Leif: ''Min søster Sonja Henie''. Juritzen Forlag, 2008.</ref> Sonja Henie blir av mange ansett som den internasjonalt mest kjente norske kvinne gjennom historien, og har fått en stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]].  
                                                                 
I 2012 markerte Posten 100-årsjubileet for Sonja Henies fødsel med å utgi to nye frimerker av henne.

=== Stedsnavn ===
Sonja Henie er hedret med [[Sonja Henies plass (Oslo)|Sonja Henies plass]] i Oslo, [[Sonja Henies vei]] på [[Landøya]] i [[Asker]] og [[Sonja Henies gate (Stavanger)|Sonja Henies gate]] på [[Tjensvoll]] i Stavanger.

=== Biografier ===
Boken ''Queen of Ice, Queen of Shadows. The Unsuspected Life of Sonja Henie'' ble utgitt i USA i 1985. Raymond Strait og Sonja Henies bror [[Leif Henie]] er oppført som forfattere. Boken tegner et lite flatterende bilde av Sonja. Den ble utgitt på norsk av Juritzen forlag i 2008. 

Sonja Henies tidligere kjæreste [[Kjell Holm]] skrev dette om boken: 

<blockquote> «Det er Leif Henies enke [Sally] som er opphavet til denne fæle boken, og hun kjente nesten ikke Sonja. [...] Maken til dritt og unøyaktigheter er vel sjelden kommet mellom to permer. Stakkars min gamle venn Leif Henie som er blitt tatt for å være den ene forfatteren, mens hans kone nr. to – Sally – var den virkelige skribenten og holdt seg godt unna. Jeg bodde hos dem i San Francisco da boken ble til, og Leif hadde ikke et ord han skulle ha sagt. Sally var – for å si det pent – et helvete. Sjalusien lyste av henne når svigerinnens navn ble nevnt.»<ref>Skogervik, Kjell, ''Brødrene Kjell og Aksel Holm. To begivenhetsrike livsløp'', Stiftelsen Kjell Holm 2017, side 48</ref></blockquote>

Andre forfattere har også gitt ut bøker om henne:

* [[Reidar Børjeson]]: ''Sonja'' – Henie Onstad Kunstsenter (1990)<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011348174|tittel=Sonja Henie|forlag=Henie-Onstad kunstsenter|utgivelsessted=Høvikodden|side=|utgivelsesår=1990}}</ref>
* [[Merete Lie Hoel]]: ''Sonja Henie'' – Grøndahl og Dreyer (1992)<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070506048|tittel=Sonja Henie|forfatter=Hoel, Merete Lie|forlag=Grøndahl og Dreyer ; i samarbeid med Henie-Onstad kunstsenter|isbn=8250419030|utgivelsessted=Oslo ; [Blommenholm]|side=|utgivelsesår=1992}}</ref>
* [[Bodil Stenseth]]: ''Sonja Henie – kvinne på is'' (2002)<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020304056|tittel=Sonja Henie : kvinne på is|besøksdato=2021-07-30|forfattere=Bodil Stenseth|dato=2002|verk=www.nb.no|sitat=Boken er laget i samarbeid med Henie Onstad kunstsenter, Høvikodden}}</ref>

=== Filmen ''Sonja'' (2018) ===
Dramafilmen ''[[Sonja (film)|Sonja]]'', som er delvis basert på sanne hendelser fra Sonja Henies liv, hadde premiere 25. desember 2018, til gode anmeldelser i blant annet Adresseavisen, Dagbladet, Bergens Tidende og Dagsavisen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.filmweb.no/film/article1098412.ece|tittel=Sonja - 2018|besøksdato=2018-12-14|språk=no|verk=Filmweb.no}}</ref>