Redigerer Solomon ibn Gabirol (avsnitt)

=== Innflytelse på skolastikken ===
I den [[Kristendom|kristne]] verden var det en langt bedre mottakelse for Ibn Gabirols tanker. Hans ''Fons Vitæ'' da den kom i latinsk oversettelse, ble forstått som et kristent filosofisk verk. Verket ble et stridsemne mellom nyplatonske [[Fransiskanerordenen|fransiskanere]] ledet av [[John Duns Scotus]] (død 1308), som støttet Ibn Gabirol, og av de aristoteliske [[Dominikanerordenen|dominikanerne]], ledet av [[Albertus Magnus]] (død 1280) og [[Thomas Aquinas]] (død 1274).

En antydning på Ibn Gabirols innflytelse er funnet i verkene til [[Dominicus Gundisallimus]], som ikke bare oversatte ''Fons Vitæ'' til latin, men som også innlemmet hans tanker i sin egen lære.<ref>Parisoli, Luca (2008): [http://books.google.no/books?id=QRWtqVTnqM0C&pg=PA34&lpg=PA34&dq=Dominicus+Gundisallimus&source=bl&ots=sT_uiCfFdj&sig=uAeAx8qNdm3Zb9_EtrQ0HgXRyWU&hl=no&sa=X&ei=ZN2EVKToCOPnywOYqIGQDw&ved=0CCAQ6AEwAw#v=onepage&q=Dominicus%20Gundisallimus&f=false ''La Summa fratris Alexandri e la nascita della filosofia politica francescana''], Officina di Studi Medievali, s. 34</ref> [[Vilhelm av Auvergne (biskop)|Vilhelm av Auvergne]] (eller Guillaume d'Auvergne), biskop av Paris (død 1249), refererte til Gabirols verk under tittelen «Fons Sapientiæ». Han omtaler Gabirol som en kristen og lovpriste ham som "unicus omnium philosophantium nobilissimus".<ref>Wulf, Maurice De: [https://www3.nd.edu/Departments/Maritain/etext/homp244.htm 244. William of Auvergne] {{Wayback|url=https://www3.nd.edu/Departments/Maritain/etext/homp244.htm |date=20100614102645 }}, History of Medieval Philosophy</ref> Aleksander av Hales (død 1245) og hans elev [[Bonaventura]] (død 1274) aksepterte læren til Gabirol om at åndelige substanser eksisterer av materie og form. Også Vilhelm av Lamarre forsvarte likeledes Gabirols tanker.<ref>Popkin, Richard H. (2013): [http://books.google.no/books?id=TE021UmMiAsC&pg=PT322&lpg=PT322&dq=Ibn+Gabirol+%2B+Thomas+Aquinas&source=bl&ots=FcA4MgWcoo&sig=vn3BqSrSj0HTdlZFpVJGH9dqaQI&hl=no&sa=X&ei=l-WEVIL7IsbyUtj_gbgN&ved=0CCUQ6AEwAw#v=onepage&q=Ibn%20Gabirol%20%2B%20Thomas%20Aquinas&f=false ''The Columbia History of Western Philosophy''], Columbia University Press.</ref>

Den mest nidkjære tilhengeren av Gabirols teori om materiens allmenngyldighet var Duns Scotus. Innflytelse av den grunnleggende tanke i ''Fons Vitæ'', de åndelige substansene materielle vesen, ble videreført i kristen filosofi og påvirket senere filosofer som selv Giordano Bruno (død 1600) som henviste til «det evige og guddommelige prinsipp, som det er for maureren Avicebron, som kaller det for 'Gud som er i alt'.»<ref>Bruno, Giordano (1998): [http://books.google.no/books?id=0E565t7WozQC&pg=PA61&lpg=PA61&dq=Giordano+Bruno+%2B+the+Moor,+Avicebron&source=bl&ots=SfVwdaRGtC&sig=BOfzGgSxx1HPfERXzHyGkqfJ0AE&hl=no&sa=X&ei=dOOEVNzkFMH9UqaAg9AP&ved=0CBwQ6AEwAg#v=onepage&q=Giordano%20Bruno%20%2B%20the%20Moor%2C%20Avicebron&f=false ''Cause, Principle and Unity: And Essays on Magic''], Cambridge University Press, s. 61</ref>

Hovedpunktene mellom Ibn Gabirol og Thomas Aquinas var tre: (1) materiens allmenngyldighet, Aquinas hevdet at åndelige substanser er immateriell; (2) formenes pluralitet (flerhet) i den fysiske eksistens som Aquinas benektet; og (3) den aktive kraften til fysiske vesener, som Gabirol bekreftet. Aquinas fastholdt at Gabirol gjorde feil i å overføre til virkelig eksistens den teoretiske kombinasjonen av slekt og arter, og at han således kom til den feilaktige slutningen at i virkeligheten består alle ting av materie og form som henholdsvis slekt og arter.<ref>Wippel, John F. (2000): ''The Metaphysical Thought of Thomas Aquinas: From Finite Being to Uncreated Being'', CUA Press</ref> Ettersom Ibn Gabirol ikke er aristoteliker, var det en feilslutning av Aquinas og andre middelaldertenkere å kritisere Gabirols [[metafysikk]] for å være en misforståelse av Aristoteles' lære. Det var svært fjernt for Gabirol å gjøre det som de fleste skolastikere forsøkte å gjøre, det vil si å få teoriene til å stemme overens med Aristoteles.<ref name="stanford"/>