Redigerer Solen (avsnitt)

=== Magnetfeltet ===
{{Se også|Stjernemagnetfelt}}
[[Fil:Heliospheric-current-sheet.gif|thumb|Det [[Heliosfærisk strømningssjikt|heliosfæriske strømningssjiktet]] strekker seg til de ytre grensene av solsystemet, og skyldes påvirkningen fra solens roterende magnetfelt på [[Plasma (fysikk)|plasmaet]] i det [[Interplanetarisk materie|interplanetariske materiet]].<ref name="heliosfærisk strømningssjikt" />]]
Solen er magnetisk aktiv. [[Magnetfelt]]ets retning reverseres omtrent hvert ellevte år rundt solmaksimum,<ref name="Zirker2002-119" group="L" /> og fører til [[Variasjoner i solaktiviteten|solaktivitet]], deriblant [[solflekk]]er på overflaten, [[solstorm]]er og variasjoner i [[solvind]]en som frakter materialer gjennom solsystemet.<ref name="Zirker2002-120" group="L" /> Dette har flere effekter på jorden, blant annet [[Aurora polaris|polarlys]] ved moderat til høye breddegrader, og forstyrrelser av radiokommunikasjoner og [[elektrisk kraft]]. Solaktiviteten endrer strukturen til jordens [[ionosfæren|ytre atmosfære]]<ref name="Phillips1995" group="L" /> og antas å ha spilt en stor rolle i [[solsystemets opprinnelse og utvikling]].

[[Gass]]- eller [[Plasma (fysikk)|plasmaformen]] gjør at solen roterer raskere ved ekvator (ca. 25&nbsp;dager) enn ved høyere breddegrader (ca. 35&nbsp;dager nær polene). [[Solens rotasjon|Differensiell rotasjon]] mellom breddegradene vrir [[magnetfelt]]linjene sammen over tid, og forårsaker at [[koronaloop|magnetfelt-looper]] skytes ut fra solens overflate og trigger dannelsen av [[solflekk]]er og [[Fakkel (astronomi)|fakler]] (se [[magnetisk omkobling]]). Denne vridningen danner soldynamoen og en elleveårig [[Solflekksyklusen|solsyklus]] med magnetisk aktivitet mellom hver gang solens magnetfelt blir reversert.<ref name="solsyklus" /><ref name="solsyklus2" />

Magnetfeltet strekker seg godt utenfor solen. Den magnetiserte solvindplasmaet frakter magnetfeltet ut i rommet og danner det [[interplanetarisk magnetfelt|interplanetariske magnetfeltet]].<ref name="Russell2001" group="L" /> Siden plasmaet kun kan bevege seg langs magnetfeltlinjene, er det interplanetariske magnetfeltet i utgangspunktet strukket radialt bort fra solen. Fordi feltene over og under ekvator har ulike polariteter som peker bort fra solen, finnes det et tynt lag i ekvatorplanet som kalles det [[heliosfærisk strømningssjikt|heliosfæriske strømningssjiktet]].<ref name="Russell2001" group="L" /> Ved større avstander vrir rotasjonen magnetfeltlinjene og strømningssjiktet inn i [[Arkimedisk spiral|arkimediske spiraler]] som kalles [[Parkerspiral]]er.<ref name="Russell2001" group="L" /> Det interplanetariske magnetfeltet er mye sterkere enn den dipole komponenten i solens magnetfelt. Solens magnetiske dipolfelt på 50–400&nbsp;[[Tesla|μT]] (i fotosfæren) reduseres med tredje potens av avstanden til ca. 0,1&nbsp;nT ved avstanden av jorden. Ifølge observasjoner med romfartøy er imidlertid det interplanetariske feltet ved jordens plassering omtrent 100&nbsp;ganger større ved ca. 5&nbsp;nT.<ref name="Wang2003" group="L" />