Redigerer Snorre Sel (avsnitt)

===Oppfølgere og flere reaksjoner===
Til tross for forbudet, gav Frithjof Sælen allerede året etter, 9. desember 1942,<ref name="Schæffer"/> ut ''Tre kalde karer'',<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sælen, Frithjof | utgivelsesår = 1942 | tittel = Tre kalde karer | utgivelsessted = Oslo | forlag = John Grieg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104049 | side = }}</ref> ei ny barnebok med politisk dobbeltbunn. Den forteller historien om tre komiske og tuslete snømenn og deres forgjeves kamp mot varmen: Trommelom, Knirk og Tømann symboliserer [[aksemaktene]] Tyskland , Japan og Italia, mens sola som til slutt smelter dem, er [[de allierte (andre verdenskrig)|de allierte i krigen]].<ref name="Nazismen og norsk litteratur-125">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Nazismen og norsk litteratur | isbn = 8200224066 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030704040 | side = 125}}</ref> Utgivelsen førte til at Sælen i januar 1943 ble kalt inn til forhør hos [[Sicherheitspolizei#Sicherheitspolizei i Norge 1940-1945|Det tyske sikkerhetspolitiet]] med spørsmål om hvorfor denne boka ble solgt under disken.<ref name="NRK-1990"/> Forfatteren, som var godt forberedt på sannsynlige spørsmål og forholdt seg rolig, beskyldte tyskerne for ikke å ha gitt noen forklaring på hvorfor de inndro ''Snorre Sel'', og at dette var grunnen.<ref name="NRK-1990"/> Han svarte også at [[eventyr]] i uminnelige tider har handla om kampen mellom det gode og onde, selv hos de tyske [[brødrene Grimm]], og at de da like gjerne kunne ha forbudt ''[[Rødhette og ulven]]''.<ref name="NRK-1990"/> Sælen fikk bare en advarsel og råd om å slutte å lage slike bøker. Boka kom i tre opplag og 23 500 eksemplarer under krigen.<ref name="Schæffer"/>

Den tredje tittelen i serien av barnebøker med politisk symbolikk, ''En motig maur'',<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sælen, Frithjof | utgivelsesår = 1948 | tittel = motig maur | utgivelsessted = Bergen | forlag = Eide | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014050706046 | side = }}</ref> måtte vente til etter krigen. I februar 1944 flyktet nemlig Sælen som motstandsmann med Shetlands-Larsen til Storbritannia, der han kom i tjeneste i [[Hærens overkommando]] i London<ref name="Nazismen og norsk litteratur-125"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nøkleby, Berit | utgivelsesår = 1986 | tittel = Holdningskamp | isbn = 8203111440 | isbn = 8203114199 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021507582 | side = 166}}</ref>  og arbeida med [[propaganda]] og [[psykologisk krigføring]] i ''Psychological Warfare Branch''.<ref name="NBL"/> ''En motig maur'' kom i 1948.

Etter krigen jobba Frithjof Sælen blant annet som maler, kunstkritiker, journalist, reklamemann og forfatter av flere bøker. I tillegg til boka om ''Snorre Sel'', ble Sælen særlig kjent for bestselleren «[[Shetlands-Larsen]]» som kom første gang i 1947.<ref name="NRK-1990"/>