Redigerer
Snøleopard
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Status == [[Fil:Uncia uncia 2.jpg|thumb|left|Snøleopardens ører er små og runde.{{Byline|Bernard Landgraf}}]] [[Fil:Snow Leopard.jpg|thumb|left|Snøleopardens labber er svært store.{{Byline|Ukjent}}]] Snøleoparden er oppført [[CITES]] Appendix I og står som ''truet'' (EN) på [[IUCN]]s rødliste. Som sådan er den beskyttet i sitt naturlige leveområde, men jakt og fangst foregår fortsatt. Et snøleopardskinn kan være verdt nærmere {{nowrap|350 000}} kroner for den rette person. Snøleoparden har en mytisk status, ikke ulikt den avskyelige snømannen. Nå har forskerne fanget dyret på film. Ved hjelp av et fjernstyrt kamera har forskere fra britiske Royal Geographical Society klart å ta bilder av den sjeldne snøleoparden utenfor fangenskap. Bildene er tatt i Indisk Himalaya. Forskerne har utviklet nye metoder for å anslå hvor stor bestanden er. Snøleopardene blir ofte drept av lokale gjetere. Problemet er at snøleoparden dreper buskapen som er samlet bak inngjerdinger for natta. Snøleopardangrep kan bety økonomisk ruin for gjeterne. I tillegg har dyret en pels som er svært luksuriøs og selvsagt sjelden. Dyret går stort sett alene i fjellet og jakter om natta. Snøleoparden har nærmest mytisk status i deler av Himalaya, ikke ulikt statusen til yeti, bedre kjent som den avskyelige snømannen. Bein fra snøleoparden brukes også som substitutt for tigerben i [[Tradisjonell kinesisk medisin|kinesisk medisin]]. Forskeren Ashley Spearing har gjennomført studiene i samarbeide med International Snow Leopard Trust. «''Dette er de mest vellykkede forsøkene på å fotografere snøleoparden i det fri til nå. Vi har nå kraftige verktøy tilgjengelig for å studere disse dyrene''», sier Ashley. Dyret er listet som et utryddingstruet dyr og det er forbudt å jakte på dyret. Dyret er også utsatt for ulovlig dyrehandel. Snøleoparden lever i fangenskap i flere dyreparker rundt om i verden. For få år siden var det mulig å kontakte reisebyråer i Tibet som tilbød turister jakt på det sjeldne dyret. En slik tur kunne koste 160 000 kroner, og selv om det ble utdelt noen lovlige jaktlisenser, var det et stort svartebørsmarked. Snøleopard regnes som en av de mest truede store kattene i verden, med en anslått vill bestand cirka 4 080-6 590 dyr.<ref>[https://web.archive.org/web/20060901151635/http://www.ecology.uq.edu.au/docs/publications/2004_McCarthy_et_al_Comparing_predictions.pdf McCarthy, M.A., Andelman, S.A., Possingham, H.P., 2003. Reliability of relative predictions in population viability analysis. Conserv. Biol. 17, 982–989.]</ref> Av disse anslår forskerne at omkring 50 prosent er reproduseringsdyktige. Faktisk deler snøleoparden plassen på World Conservation Unions røde liste med tiger og panda. I dag er overlevelsen til dette vakre, men sjeldne kattedyret svært truet av illegal avliving og handel. I området rundt Himalaya er den største trusselen mot snøleopardens eksistens, konflikten mellom snøleoparder og gjetere. Gjetere flytter i økende grad sine flokker inn i snøleopardens territorium for å beite. Dette betyr at tambesetninger konkurrerer med villsau og geiter om knappe ressurser. Når det ville byttet drar lenger vekk for å finne beitemarker, blir snøleoparden tvunget til å drepe tambesetningen i stedet; gjeterne tar igjen ved å fange, forgifte eller skyte dem. Denne konflikten betyr at gjeterne er uvillige til å støtte bevaring av snøleoparden. Snøleoparden kan hoppe over ni meter, drepe byttedyr som er tre ganger sin egen vekt og smyger seg så forsiktig frem at den omtrent aldri blir sett. Den vakre pelsen, med mørkebrune flekker og rosetter, gjør den dessverre til et ideelt bytte for den illegale handelen med skinn. Men hvert skinn som blir solgt, er en ny spiker i kisten for den truede snøleoparden. En fersk rapport fra TRAFFIC – et overvåkende nettverk for handelen med ville dyr og planter – indikerer at, selv om det er i en mye mindre målestokk, andre kroppsdeler som tenner, negler, kjøtt og bein også føres inn i tradisjonelle markeder for asiatisk medisin. Som erstatning for tigerbein betaler handelsmenn i Tibet opp til US $ 190 for et skjelett av en snøleopard. Heldigvis ser det ut som om «''Overlevelsesstrategi for snøleoparden''», offentliggjort i [[august]] [[2003]], kan forbedre krisen. «''Mer enn 70 miljøaktivister fra 18 land hjalp til med å utvikle strategien – og skaffet oss en klar plan for å forsikre at snøleoparden overlever''», sa ''Brad Rutherford'', administrerende direktør for den internasjonale stiftelsen for snøleoparden. «''Samarbeidet mellom snøleopardforskere og miljøaktivister gir meg håp om at vi kan redde disse fantastiske kattene.''»
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon