Redigerer Slaveopprøret på St. Jan i 1733 (avsnitt)

=== Opprørets avslutning og etterspill ===
Danske embetsmenn ba om hjelp fra franske kolonister på [[Martinique]], som ligger 324&nbsp;km unna.<ref name="distance">[http://www.timeanddate.com/worldclock/distances.html?n=718 "Distance from Fort-de-France to .]</ref> 23. april 1734 kom to franske skip fra Martinique med flere hundre franske og [[sveits]]iske soldater for å ta kontroll over opprørerne. Med våpen og soldater kunne plantasjeeierne igjen overta makten midt i mai. Og da de franske skipene vendte tilbake til Martinique, kunne lokal milits sendes ut for å ta opp jakten på de gjenværende opprørerne; dette klarte de i løpet av tre måneder.

25. august 1734 var opprøret over. Da hadde sersjant Øttingen tatt resten av opprørerne til fange.

Opprøret fikk som konsekvens at mange grunneiere på St. Jan flyttet til [[Saint Croix|St. Croix]], en nærliggende øy som danske [[Vestindisk-guineisk Kompagni]] kjøpte fra [[Det franske vestindiske kompani]] i 1733. I august flyttet plantasjeeierne og deres familier fra byen Charlotte Amalie med fire skip. St. Croix var en mer fruktbar øy, men de måtte rydde jungel før de kunne sette i gang med plantasjedrift for alvor.<ref name="Virginislands">{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=-scCAAAAYAAJ&dq=1733+slave+insurrection+on+St.+John&lr=&source=gbs_summary_s&cad=0|tittel=The Virgin islands, our new possessions: and the British islands|etternavn=Theodoor Hendrik Nikolaas de Booy, John Thomson Fariswork|verk=The Virgin Islands, Our New Possessions: and the British Islands|utgiver=J. B. Lippincott company|besøksdato=22. august 2016}}</ref>
[[Fil:FriendsOfNegroEmancipation.jpg|venstre|miniatyr|252x252pk|Frihet 100 år senere.]]
Franz Claasen, en lojal slave hos familien van Stell, fikk plantasjen [[Mary Point Estate]] fordi han varslet familien om opprøret og hjalp dem å flykte til St. Thomas. Beretningen om Franz Claasens velgjerning ble notert 20. august 1738 av Jacob van Stell. Slik ble Claasen den første «Frie Fargede» grunneier på St. Jan.<ref name="Mary">{{Kilde www|url=http://www.stjohnhistoricalsociety.org/Articles/MarysPoint.htm?limited=1 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110728060835/https://www.stjohnhistoricalsociety.org/Articles/MarysPoint.htm?limited=1 |arkivdato=2011-07-28 }}</ref>

[[Guvernør Gardelins forordning av 5. september 1733|Forordningene som kom til i 1733]], men uavhengig av slaveopprøret, var lenge gjeldende lov i Dansk Vest-India.