Redigerer Slaget ved Waterloo (avsnitt)

=== Den prøyssiske hæren ===
Den prøyssiske hæren var på denne tiden midt i en reorganisering. Ulike formasjoner fra felttogene i 1813–1814 var i ferd med å bli absorbert av de stående hærstyrker (linjen), sammen med mange militsregimenter (tysk: landwehr). Militsregimentene var for det meste uten trening og utstyr da de ankom Nederlandene. Det prøyssiske kavaleriet var i en tilsvarende situasjon.<ref>{{Harvnb|Hofschröer|2005|p=59}}</ref> Artilleriet var også under reorganisering – kanoner og utstyr fortsatte å ankomme under og etter slaget. Bortsett fra disse manglene hadde Preussens hær en utmerket og profesjonell ledelse i sin [[generalstab]]. Offiserene i generalstaben kom fra fire skoler utviklet for dette formålet og arbeidet for et felles nivå for trening av styrkene.

Det prøyssiske generalstabsystemet sto i klar kontrast til de motstridende og vage ordrene ofte utstedt innen den franske hæren. Stabsystemet bidro til at før [[slaget ved Ligny]] var tre-fjerdedeler av den prøyssiske styrken samlet for kamp etter et varsel på 24 timer. Etter nederlaget ved Ligny var den prøyssiske styrken istand til å omorganisere seg og i løpet av 48 timer gi et avgjørende  bidrag i slaget ved Waterloo.<ref>{{Harvnb|Hofschröer|2005|pp=60–62}}</ref> To og et halvt prøyssisk [[Korps (forband)|armékorps]], eller om lag {{formatnum:50000}} mann, var engasjert ved Waterloo – to brigader under [[general]] [[Friedrich Wilhelm von Bülow]], kommandant for IV. korps og [[generalløytnant]] [[Hans Ernst Karl von Zieten]]s I. korps og deler av generalløytnant [[Georg Dubislav Ludwig von Pirch]]s II. korps.