Redigerer Slaget ved Svolder (avsnitt)

== Ettermæle ==
Det er flere kombinerte grunner til at slaget ved Svolder har blitt stående som et av de mest berømte slag i vikingtiden. I den norske og islandske historieskrivningen ble Olav Tryggvason holdt opp som den første som brakte [[kristendommen]] til landet. Han ble samtidig utstyrt med praktfulle personlige egenskaper som i ettertid overskygget hans brutale misjon. Hans fargerike død i kamp mot en overveldende overmakt var naturlig nok tiltrekkende på fantasien hos tilhørerne og sagafortellerne. Hirdskaldene til den seirende Eirik jarl sikret også deres herre en rimelig del av æren. I ''[[Den større saga om Olav Tryggvason]]'' heter det at:

:«Slaget ble kjent av mange grunner for å ha vært det mest berømte som noen gang ble utkjempet i de nordlige landene. For, først var det ærefulle forsvaret til kong Olav og hans menn om bord på «Ormen Lange». Ingen andre tilfeller kjennes hvor menn har forsvart seg selv så lenge og så modig mot et slikt overveldende antall fiender som de hadde i dette sammenstøtet. Deretter, det var det innbitte angrepet til Eirik jarl og hans menn, som har blitt holdt høyt i vide kretser... Slaget var også svært berømt, på antallet av det store mannefallet, og Eirik jarls dyktighet i å rydde et skip som opp til den tid var det største skipet som var bygd og det vakreste i Norge og som sjøfolk har sagt at det ville aldri, mens det ennå fløt på vannet, bli erobret med våpen i møte med slike helter som bemannet det.»<ref>''Kong Olav Tryggvasons saga'', Mesta-utgaven, 1895:434, merk at oversettelsen gjort for anledningen. Se [https://archive.today/20120524203210/http://sagnanet.is/saganet/?MIval=/SinglePage&Manuscript=100234&Page=470&language=english engelsk tekst]</ref>

På [[Island]] hvor kongens saga fortsatte å bli kopiert og studert, ble slaget ved Svolder en øvelse for de senere skaldenes forestillingsevne. En [[rímur]]-syklus fra [[1400-tallet]], ''Svöldrar rímur'', nedtegnet slaget på vers som i store trekk følger [[Odd munks saga om Olav Tryggvason]].<ref>Trykt i Finnur Jónsson (1912). ''Rímnasafn''.</ref> To andre rímur-sykluser over samme emne ble diktet på 1700-tallet, en av dem er også blitt bevart.<ref>Finnur Sigmundsson 1966:459-60.<</ref> På 1800-tallet komponerte den populære islandske poeten [[Sigurd Breidfjord]] (''Sigurður Breiðfjörð'') enda en rímur-syklus over slaget, og som følger opptegnelsene til Mesta-utgaven.<ref>Utgitt første gang 1833, gjenutgitt flere ganger. ''Rímur af Svoldar Bardaga''</ref>
[[Fil:Faroese stamp 562 Ormurin langi.jpg|thumb|300px|Dette frimerket fra Færøyene viser en scene fra slaget ved Svolder, inspirert av en ballade av [[Jens Christian Djurhuus]].]]

I kjølvannet av tidens [[nasjonalisme]] og [[romantikk]] på [[1800-tallet]] og ikke minst et økende antall av sagaoversettelser var interessen for slaget ved Svolder økende, også utenfor [[Island]]. Rundt [[1830]] komponerte den [[Færøyene|færøyske]] poeten [[Jens Christian Djurhuus]] en [[ballade]] med tittelen ''[[Ormurin langi]]'' som fulgte Snorre Sturlassons opptegnelse. Balladen ble godt mottatt og er fortsatt til denne dag en av de mest populære og velkjente ballader fra Færøyene. I [[2002]] ble det gjort en rockeversjon av balladen ved det færøyske [[viking metal]]-bandet [[Týr]] som ga dem en del oppmerksomhet i utlandet.<ref>Se [http://www.tyr.net/ Tyrs hjemmeside] {{Wayback|url=http://www.tyr.net/ |date=20060909052339 }} for tekst, audio, video og annet.</ref>

Slaget har også inspirert kunst utenfor [[Norden]], inkludert en [[manga]] (japansk tegneserie) ved [[Ryō Azumi]] fra [[Japan]].<ref>Se [https://archive.today/20120524203212/http://www.ebookjapan.jp/shop/title.asp?titleid=4460 ebookjapan] og [http://www5d.biglobe.ne.jp/~azumi/sample.html/sisi-no-gotoku-1.htm tegninger].</ref> Det mest kjente [[Engelsk språk|engelskspråklige]] arbeidet er sannsynligvis ved [[Henry Wadsworth Longfellow]]. I hans poesisamling fra [[1863]], ''Tales of a Wayside Inn'', er det en syklus ved navn ''The Saga of King Olaf'', hvor en større del er dedikert slaget ved Svolder. Et vers er som følgende:<ref>Se [http://www.hwlongfellow.org/poems_poem.php?pid=2040 Longfellow på nettet]</ref>

:''Louder the war-horns growl and snarl,''
:''Sharper the dragons bite and sting!''
:''Eric the son of Hakon Jarl''
:''A death-drink salt as the sea''
:''Pledges to thee,''
:''Olaf the King!''

[[Bjørnstjerne Bjørnson]] skrev et velkjent og kort rytmisk dikt kalt ''[[Olav Trygvason (dikt)|Olav Trygvason]]'' om sorgen ved at kongen er falt. De fleste kjenner kanskje diktets første strofe: «Brede seil over Nordsjø går». Bjørnson samarbeidet også med [[Edvard Grieg]] om en [[opera]] om Olav Tryggvason. De to ble derimot uenige før arbeidet ble fullført, men mange år senere ble arbeidet gjenopptatt av [[Ragnar Søderlind]] som fullførte operaen. Den fikk sin forsinkede premiere i september [[2000]], som da var tusen år siden slaget ved Svolder skjedde. I en scene fra slaget la Søderlind inn motiver fra Wagner, Beethoven, Liszt og andre i sin egen musikk. (''Se lenke nedenunder til [[Mona Levin]]s omtale.'')

Framstillinger av slaget ved Svolder og omstendighetene rundt det ble populære da patriotismen vokste fram i Norge. Dette gjaldt både [[Johan Nordahl Brun]]s skuespill ''[[Einar Thambeskjælver]]'' fra [[1772]] og Bjørnsons dikt i underkant av hundre år senere. [[Per Sivle]] skildret også slaget i sitt eget dikt om Olav Tryggvason.

Av alle de som har skrevet om Olav Tryggvason og slaget ved Svolder ruver Snorre Sturlasson øverst, kanskje først og fremst gjennom fyndordene og de glitrende dialogene. Et litterært høydepunkt fra slaget er når Einar Tambarskjelve uttaler de profetiske ordene om at Norge glipper fra kongens hånd:

:''Einar spente buen for tredje gang. Da brast buen i to stykker. Da sa kong Olav: «Hva brast så høyt der?» Einar svarte: «Norge av di hand, konge.» «Det var vel ikke så stor brist,» sa kongen, «ta min bue og skyt med den,» og så kastet han buen sin til ham. Einar tok buen og drog den straks ut forbi odden på pila, og sa: «For veik, for veik er kongens bue!».''