Redigerer
Slaget ved Marathon
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Etterspill == [[Fil:ROM-CorinthianHelmetAndSkull-BattleOfMarathon.png|thumb|Gresk [[Korint|korintisk]] hjelm og hodeskallen som skal ha blitt funnet i den fra slaget ved Marathon. [[Royal Ontario Museum]] i [[Toronto]].]] Så snart Datis hadde satt ut til sjøs, ble de to stammene i sentrum værende for å beskytte slagmarken, mens resten av athenerne marsjerte til Athen. Et skjold hadde blitt hevet over fjellet nær slagmarken. Skjoldet var enten et signal om en vellykket almaeonidisk revolusjon eller, ifølge Herodot, et signal om at den persiske flåten beveget seg mot Faliro. De ankom tidsnok til å forhindre Artafernes fra å sikre en landgang. Da han så at hans mulighet var gått tapt, snudde Artaphernes og returnerte til Asia. Spartanerne ankom dagen etterpå, etter å ha tilbakelagt 220 km på bare tre dager, så på slagmarken ved Marathon og var enige om at athenerne hadde vunnet en stor seier. Grekernes seier rystet perserne, som ikke hadde blitt slått på land i mange tiår (med unntak av nomadestammene Samagaetes og skytherne), og nederlaget skapte store problemer for perserne. Mange folk, som var underlagt persernes styre, så at de ikke var uovervinnelige og gjorde opprør etter Marathon og orden var ikke gjenskapt på flere år. De døde fra Marathon fikk av athenerne den spesielle æren å være de eneste som ikke ble gravlagt hvor de døde, men i stedet i hovedgravstedet til Athen i [[Kerameikos]]. På graven til athenerne ble dette epigramet av Simonides skrevet: <blockquote>Ελλήνων προμαχούντες Αθηναίοι Μαραθώνι χρυσοφόρων Μήδων εστόρεσαν δύναμιν</blockquote> som betyr <blockquote>Athenerne som forsvarere av hellenerne ved Marathon ødela makten til de gyllent kledte mederne</blockquote> Graven ble utgravd av tyske arkeologer i 1880–årene. Gruppen inkluderte riktignok ingen antropologer slik at vi vet ikke hvor mange mennesker benene som ble avdekket tilhørte. Den samme gruppen fant også en grøft som inneholdt et stort antall menneskeben som var raskt begravd, de ble identifisert som graven til perserne. <!-- Lite forståelig avsnitt. De felles fiendene av Persia brakte noe solidaritet til de splittede greske bystatene. Seieren hjalp å fastslå synet om at grekerne var «siviliserte» og asiatene var kun «barbarere». -->
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon