Redigerer Slaget ved Landskrona (avsnitt)

==Etterspillet==
Nederlaget ved Landskrona som skyldes [[Christian V]]s iver etter et endelige oppgjør og dårlig ledelse, var ikke avgjørende for krigens utfall. Danskene hadde fremdeles en intakt hær og sterke besittelser. Men kongen og hans offiserer hadde i deres iver plassert seg åpen mark, og da kunne svenskene manøvrere bedre fra minst to sterke stillinger. Dessuten var det for dårlig kommunikasjon mellom de danske og tyske offiserene, og ledelsen var ikke samordnet. Danskene hadde ikke forstått at de hadde bedre underhold enn svenskene. De kunne tatt tingene mer med ro, mens svenskene var under konstant tidspress.

Slaget ble ikke det oppgjøret som det var tiltenkt, for fremdeles stod det to intakte hærer i Skåne. Tapene på den danske siden ble hurtig erstattet og [[Christian V]] stilte opp sin hær utenfor Landskrona mot [[Karl XI]]s hær på Rönneberga backar i flere uker. For hver dag som gikk fryktet man et nytt storslag. 

5. august 1677 red general Baudissin med syv rytterregimenter fra Landskrona fordi det var ikke nok beite for hestene. De rir mot Kristianstad i det østlige Skåne som hadde blitt overvåket av et observasjonskorps i flere måneder. Det var dessuten fra dansk side ment som et forsøk på å lokke vekk svenskene, så de kunne forflytte styrkene i fred og ro. Man hadde ikke nok mat, og da generalene ikke støttet kongens tanke om å kom seg til [[Helsingborg]] og eventuelt ta opp et slag med svenskene der, valgt man å unngå et nytt slag ved å avlede med et tokt til Kristianstad.

Karl XI trodde først at det var den danske hæren som hadde brutt opp og ville følge etter. Men istedenfor å angripe Baudissin var Karl XI blitt mer forsiktig og mindre ivrig etter strid, og det er mulig at stridighetene hadde dempet hans dumdristighet. Han kom seg til Kristianstad og fikk brutt ned broen Långebro slik at Baudissin måtte manøvrer seg om til [[Åhus]] over [[Helgå]]. Der han reist en bro vekk fra Kristianstad og trakk seg den 17. august 1677 ut, forbi den svenske hæren på 6 000 stridsdyktige mann ved [[Härlöf]]. Karl XI fulgt etter og kom fram til Norrvidinge 20. august, og så forstod han at danskenes hær hadde flyttet seg nord mot Helsingborg.

Etter at Baudissin hadde foretatt et nytt tokt ved midten til slutten av august 1677, samlet Karl XI sin hær på Rönneberga backar utenfor Landskrona og flyttet til Norrvidinge hvor veien fra Landskrona går østover. Han ønsket å blokkere danskene fra innsiden av Skåne. 

Christian V hadde mistet interessen for å bli på Skåne og drog tilbake til [[København]]. Der var han med på å organisere en ekspedisjon på 4 400 mann til [[Rügen]] som ble sendt av gårde [[7. september]] [[1677]]. Karl XI ble oppmerksom på situasjonen i [[Båhuslen]]. Den var alt annet enn god. I mellomtiden hadde observasjonskorpset utenfor Kristianstad blitt et beleiringstren som først tok Kristianstad under beleiring ved høsten 1677. [[Det andre slaget om Kristianstad]] skulle være der krigens utfall ble avgjort.