Redigerer Slaget ved Dombås (avsnitt)

===Den tyske hovedgruppen sør for Dombås===
[[File:Gefechte bei Dombas.jpg|thumb|Tyskspråklig kartskisse over stillinger sør for Dombås.]]
To fly på vei sørover slapp soldater over Bjørkhol sør for Dombås. En styrke på 60 tyske soldater under ledelse av to offiserer, inkludert løytnant Herbert Schmidt, etablerte stilling ved Hagevollen (Hågåvollen) ved Bjørkholen omkring 5 km sør for Dombås.<ref name="Munthe-Kaas-2" /><ref name=":0" /> Den tyske stillingen var på en bakkekant med fri sikt over hovedveien 300 meter nordover ved Ulekleiv og 600 meter sørover ved Hagevollen. En norsk patrulje på to lastebiler kjørte nedover og kom i kamp 3 km sør for Dombås med tyske soldater som hadde kapret en personbil og kjørte mot Dombås. De tyske soldatene trakk etter trefningen sørover, satte opp en stilling, barikaderte veien, kuttet telefonlinjen og sprengte jernbanelinjene flere steder.{{Sfn|Larsen|1990|s=24-25, 36}} 

En norsk styrke på 70 soldater forsøkte mandag 15. april å bryte gjennom de tyske stillingene med tog, men måtte returnere fordi jernbanelinjen var sprengt. Deretter forsøkte 50 soldater på 5 lastebiler å bryte gjennom langs hovedveien, de ble straks beskutt fra stillinger ved Ulekleiv og de trakk etterhvert tilbake til Dombås. Nytt forsøk på å ta seg sørover ble gjort klokken 18:30 med lastebil påmontert mitraljøse; etter skuddveksling trakk de norske seg på tilbake. I grålysningen 16. april forsøkte de norske å bryte gjennom med bombekastere og ny taktikk; etter skuddeveksling trakk de norske styrkene seg tilbake.{{Sfn|Larsen|1990|s=30-33}}

Natt til 17. april trakk Schmidt sin folk noen kilometer sørover til gårdene søndre og nordre Linse (Lindsø) i lia over dalbunnen. Fallskjermsoldatene tok 17. april gården Lindsø (Lindse) I besittelse. På Lindsø det var tykke murer i fjøset og bratt lende som gjorde angrep ovenfra vanskelig. Fra Lindsø kontrollerte de både bileveien og jernbanelinjen. Den norske styrken angrep den opprinnelige stillingen på dagtid 17. april og oppdaget da at den var forlatt. Norske styrker rykket tidlig på dag 18. april frem (også langs jernbanelinjen) mot den tyske stillingen på Lindsø. Skipatruljer hadde gått i måneskinnet langs vestsiden av Lågen og krysset elven noen hundre meter nedenfor Lindsø slik at den tyske stillingen i løpet av 18. april var omringet. De norske styrkene hadde fått tilført britiske [[haubits]] fra Åndalsnes. Formiddagen 19. april overga den tyske gruppen på Lindsø seg.{{Sfn|Larsen|1990|s=35-39}}

Togtrafikken ble innstilt i 5 døgn inntil denne gruppen var satt ut av spill. Den norske hærledelsen visste ikke hvor langt sør fallskjermstyrkene hadde landet og sendte et mitraljøselag nordover; disse gikk i bakhold der åtte falt og resten ble tatt til fange. Fallskjermsoldatene gikk blant annet tom for ammunisjon. IR11 angrep nordfra og de tyske fallskjermsoldatene overga seg 19. april.<ref name="Munthe-Kaas-2" /><ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Lindbäck-Larsen, Odd  | utgivelsesår = 1965 | tittel = Krigen i Norge 1940 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041801124 | side = 113}}</ref><ref name=":1" /> 

Løytnant Herbert Schmidt i det tyske fallskjermregimentet berettet senere om slaget i boken ''Di Fallschirmjäger von Dombas'' (Schützen-Verlag, Berlin, 1941).<ref name="Munthe-Kaas-2" /> [[Adolf Hitler|Hitler]] tildelte Schmidt ridderkorset for innsatsen ved Dombås.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Haga, Arnfinn|utgivelsesår=2000|tittel=Den store flukten|isbn=8202190843|utgivelsessted=[Oslo]|forlag=Cappelen|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101304081|ref={{SfnRef|Haga2000}}}}</ref>