Redigerer Slaget ved Bannockburn (avsnitt)

== Etterspill ==
Slaget endte med en overveldende skotsk seier til tross for at skottene var tallmessig underlegne. Slaget ved Bannockburn er betydningsfullt ved at det var den siste store trefningen mellom Skottland og England i denne fasen av den skotske uavhengighetskrigen. Deretter ble krigen ført på engelsk jord, og det presset fram en fredsavtale. I mai [[1328]] signerte kong [[Edvard III av England]], som etterfulgte den svake Edvard II, [[traktaten av Edinburgh-Northampton]] som anerkjente Skottland som et selvstendig kongedømme og Robert Bruce som dets konge.

Det engelske nederlaget åpnet opp for skotske angrep mot nordlige England,<ref name="Black"/> og gjorde det mulig for skotsk invasjon av Irland, ledet av [[Edward Bruce]], bror av Robert Bruce. Disse hendelsene førte til sist til [[Arbroath-deklarasjonen av 1320]] og for å få en diplomatisk avslutning kom [[Edinburgh-Northampton-traktaten]] i stand. Under denne avtalen anerkjente den engelske kronen den fulle uavhengigheten til kongeriket Skottlands, og anerkjente Robert Bruce, og hans arvinger og etterkommere, som de rettmessige herskere.

Til slaget brakte skottene med seg en enestående kiste av sølv, deres viktigste religiøse relikvie. Den kan bli sett i [[Edinburgh Castle]] hvor den nå er tom, men i selve slaget inneholdt den de hellige levningene til Skottlands store helgen [[Columba av Iona]]; litt hår og kanskje et bein. Helgenen hadde bakgrunn fra en krigerslekt og ble han derfor ofte påkalt av soldater før og under slag.