Redigerer Slaget på Bergens våg (avsnitt)

=== Slaget ===
[[Fil:De mislukte aanslag van de Engelsen op de retourvloot in de haven van Bergen - The failed attempt of the English on the Dutch ships returning from Bergen. August 12 1665 (Willem van de Velde I, 1669).jpg|thumb|Engelskmennenes mislykkede angrep på nederlandske skip i Bergen havn. 12. august 1665<br /><small>Willem van de Velde I, 1669.</small>]]
Tidlig om morgenen begynte de engelske trommeslagerne og trompeterne å spille, og nederlenderne forstod at kampene snart ville begynne. En del av mannskapene bøyde hodene i en kort bønn, og kanonene ble bemannet. 

Rundt klokken fem om morgenen den 12. august gav kontreadmiral Teddiman ordre om å åpne ild mot de nederlandske skipene som lå noen hundre meter unna. Nederlenderne besvarte ilden. De engelske skipene utenfor de dansk-norske fortene hadde fått ordre om å åpne ild først dersom festningene begynte å skyte mot dem. Men festningene sto ikke lengre under en enhetlig ledelse, og de nederlandske forsterkningene på festningene åpnet ild mot de engelske skipene. Dermed begynte engelskmennene å bestryke de dansk-norske festningene, og festningene ble tvunget til å forsvare seg mot det engelske angrepet. Rundt klokken seks gav general von Ahlefeldt ordre om å innstille ildgivningen, og heiste det hvite flagget på Bergenhus. Kontreadmiral Teddiman hadde ingen mulighet til å se dette, da hans flaggskip «Revenge» lå omgitt av kruttrøyk på den andre siden av bukta. Dessuten hadde ikke Ahlefeld lengre myndighet over sine egne festninger, og etter 15 minutter firte han flagget igjen.<ref name=Fox134/>

I dansk/norsk tradisjon forklares festningenes inntreden noe annerledes: Ettersom Bergen stikker litt ut i nordsiden av Vågen måtte de nordlige engelske skipene skyte langs land for å nå nederlenderne. Et engelsk skudd landet i festningen og drepte fire mennesker. Kommandanten beordret da at man skulle skyte tilbake mot engelskmennene. Fram til han fikk meldingen om drepte blant de dansk-norske styrkene, hadde festningene flagget med hvitt flagg som tegn på nøytralitet, men da han fikk meldingen om tap, heiste de [[Dannebrog]]en og startet beskytningen av den engelske flåten, men ikke før han hadde sørget for vitner på at han handlet i nødverge. Kanonene på Bergenhus skjøt stort sett uavbrutt i fire timer, mens kanonene på Nordnes ble besvart av så kraftig ild at de måtte avbryte kampene en stund.<ref name=Lorentzen30/> 

[[Fil:Het Kanonschot - Canon fired (Willem van de Velde II, 1707).jpg|thumb|Et nederlandsk krigsskip avfyrer sine kanoner, fra slutten av 1600-tallet. En tilsvarende salve avfyrt omtrent fra Bergen bys sentrum må ha gjort stort inntrykk på byens innbyggere.<br /><small>Maleri av Willem van de Velde II.</small>]]
I striden kom nederlendernes overlegne ildkraft til sin rett. Regn og en sterk vind fra sør gjorde at røyken fra de engelske kanonene hindret britenes sikt. Skytterne så ikke at de nederlandske skipene sjelden ble truffet, og fikk ikke stilt inn kanonene på nytt. Teddiman valgte å ikke bruke brannskip for ikke å sette den verdifulle lasten på spill, og vindretningen hindret også bruken av brannskip. Nederlenderne hadde plassert sine åtte tyngste skip slik at de kunne skyte bredsider mot engelskmennene, og de fleste mindre våpen var også vendt mot engelskmennene, ettersom det uansett ville være umulig å manøvrere under slaget. 

{{Sitat|Ved 6 Timen løyste dei med laust Krut eit Skot, som var Teiknet til Aasokni, og samstundes gaavo dei oss dat fulla Lag or 400 Stykki med slik Brest og Dyn, at dat var som Himili og Jordi øyddist; Kulorna flugo uteljande og surrande um Øyro vore og dat small og brast i kvart eit Skip og i Alt som ombord var, og sjølve Sjoen syntest sjoda og bulla; do hadde me til vor store Undring ikkje meir en 2 Daude.|Wouter Schouten skildrer hvordan det var å være på de nederlandske skipene da kanonaden begynte.<ref name=Schouten16/>}} 

Den engelske flåten med rundt 600 [[kanon]]er og 2&nbsp;000 menn var isolert sett en overlegen styrke i forhold til det norske arsenalet som bare hadde 125 kanoner og 200–300 menn, men ettersom skipene var vendt mot nederlenderne var de dårlig posisjonert for å besvare den norske ilden. I tillegg var de fleste engelske skipene [[fregatt]]er som ikke tålte like mye skade som de store nederlandske handelsskipene, samtidig som nederlenderne hadde et overtak i ildstyrke.

Teddiman hadde håpet at den nederlandske moralen var lav, og at de raskt ville bryte sammen, og han avbrøt ikke angrepet selv om det nederlandske sammenbruddet uteble. Etter tre timer med nådeløs beskytning var de engelske skipene i blokaden tvunget til å flykte. Mannskapene kuttet [[anker]]tauene, men noen skip satt fast, og holdt på å kantre på grunn av vekten av knekte master. Dette gjorde at de var nødt til å ankre opp igjen under ild for å skjære seg løs. Engelskmennene flyktet rundt klokken 10.00, og seilte nordover i retning [[Herdla]]. Kontreadmiral Teddiman skrev senere:

{{Sitat|I slottet og på fortet hadde de mer enn 300 kanoner i tillegg til de ostindiske skipene i havnen. Slaget varte i tre og en halv time med vinden rett ut av havna slik at jeg ikke for mitt bare liv klarte å få brannskipene inn, det var så mange kanoner rettet mot meg, som slo våre kabler i stykker at vi drev inn i hverandre. Vinden blåste i sydlig retning; det verste sted noe menneske kunne være.|Kontreadmiral Sir Thomas Teddiman (1665)<ref name=Teddiman/>}}

Britene led et tap på 112 døde (blant disse de fleste kapteinene på skipene i blokaden) og 309 skadede. Den nederlandske [[konvoi]]en fikk noen skader på sine skip, særlig på «Catherina», et fartøy tilhørende deres middelhavsflåte. Nederlenderne hadde rundt 25 falne og 70 skadde. 

Festningen og kanonstillingen på Nordnes brukte tilsammen 80 [[centner]] [[krutt]], 5&nbsp;250 [[muskett]]kuler, 1&nbsp;017 kanonkuler, og 74 sekker med jernskrot til kardeskene. I løpet av slaget fikk nordmennene 7 drepte og 26 sårede. 18 kanoner på festningen ble ødelagt, og [[Rosenkrantztårnet]] ble sterkt skadet. I byen forøvrig ble 10 mennesker drept og flere brygger og hus ødelagt. Man fryktet nye angrep fra engelskmennene, så festningen ble raskt reparert. Nederlenderne gav festningen fire store bronsekanoner og 37 jernkanoner for å forsterke den i tilfelle nye angrep.<ref name=data/>
<!---[[Andrew Marvell]] skrev i sitt lange ironiske dikt om krigen:
{{Sitat|
Six Captains bravely were shot,<br />
And Mountago, though drest like any bride,<br />
Aboard the Admiral, was reacht, and died}}

«Reached» var et typisk stikk fra Marvell, og spilte på det faktum at Teddiman ikke hadde plassert flaggskipet sitt i blokadelinjen, selv om det var det klart kraftigste skipet han hadde. --->