Redigerer Slaget om Berlin (avsnitt)

== Slutten ==
=== Kampene i byen ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-J31398, Berlin, Volkssturm-Ausbildung.jpg|mini|210px|Eldre menn i ''[[Volkssturm]]'' får opplæring i bruk av ''[[Panzerfaust]]''{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Battle for Reichstag 1945 map-eng.png|mini|Framrykkingen mot [[Riksdagsbygningen i Berlin]]]]
De siste kampene ble innledet [[27. april]]. De var svært blodige, men kortvarige pga. sovjeternes veldige overmakt. Til sammen hadde de tyske kommandantene en styrke på rundt 45&nbsp;000 mann. Den bestod av rester av tilfeldige [[Wehrmacht]]- og [[Waffen-SS]]-divisjoner, deler av politistyrker, tvangsutskrevne barn fra [[Hitlerjugend]] og [[Volkssturm]]. Mange av disse 45&nbsp;000 var eldre menn fra Volkssturm som hadde sin militære bakgrunn og trening fra [[første verdenskrig]]. Kommandanten for styrkene i byens sentrum var [[brigadeführer]] [[Wilhelm Mohnke]]. De utgjorde bare 2000 soldater.

Det symbolske målet for de fremrykkende sovjetiske styrkene var [[riksdagsbygningen i Berlin|riksdagsbygningen]] og [[rikskanselliet]], som også [[førerbunkeren]] var lokalisert under. De sovjetiske styrkene rykket fram i sentrum langs tre hovedakser, fra sørøst langs Frankfurter Allee fram til [[Alexanderplatz]], fra sør langs Sonnenallee til [[Belle-Alliance-Platz]], fra sør fram til [[Potsdamer Platz]] og fra nord fram til riksdagsbygningen. Det hardeste kampene var ved riksdagsbygningen, Moltke-broen, Alexanderplatz og Havelbroene ved Spandau, og kampene utspilte seg som nådeløse hus-for-hus, mann-mot-mann kamper. Særlig gjorde de utenlandske Waffen-SS-soldatene innbitt motstand, både på grunn av deres ideologiske motivasjon, og at de visste de ville bli drept om de ble fanget. Blant disse soldatene var det en del norske [[frontkjemper]]e som tilhørte [[11. SS-frivillige-pansergrenaderdivisjon Nordland]]

Tidlig på dagen [[29. april]] krysset de sovjetiske styrkene Moltkebroen og renset de nærliggende bygningene og gatene for tysk motstand. De ødelagte broene hindret framføring av [[artilleri]], og mangelen på dette forsinket framrykkingen. Samme dag presset de sovjetiske styrkene på sentrum, særlig fra sørøst og etter svært harde kamper inntok de [[Gestapo]]s hovedkontor i Prinz-Albrechtstrasse, men en avdeling fra Waffen SS klarte å gjenerobre bygningen rett etter. Fra sørvest presset de sovjetiske styrkene nordover over Landwehr-kanalen og inn i [[Tiergarten]].

[[Adolf Hitler]] begikk selvmord [[30. april]] sammen med [[Eva Braun]]. Propagandaminister [[Joseph Goebbels]] og hustruen [[Magda Goebbels|Magda]] tok sine liv dagen etter, etter først å ha [[Goebbelsbarna|tatt livet av sine seks barn]]. Samme dag hadde de sovjetiske styrkene løst problemet med de ødelagte broene og angrep riksdagsbygningen med artilleri. De møtte imidlertid kraftig artillerimotstand fra tyske [[flak]]-batteri ved [[Berlin Zoo]] og klarte derfor ikke å angripe bygningen før om kvelden. De kjempet seg langsomt gjennom bygningen, men det er usikkert om når de egentlig klarte å heise det sovjetiske flagget på taket, gitt Stalins bestemte ordre om at dette skulle skje før [[1. mai]]. Uansett overga de tyske forsvarerne av bygningen seg om ettermiddagen samme dag.

Etter at rikskanselliet og førerbunkeren hadde vært forsvart av franske frontkjempere fra restene av [[33. Waffen-grenaderdivisjon av SS «Charlemagne»]], ble disse bygningene inntatt tidlig om morgenen [[2. mai]] av de sovjetiske styrkene. Samme dag kapitulerte de tyske styrkene i byen, men spredt skyting forekom de nærmeste dagene.

=== I nord og sør ===
Fra slutten av april 1945 fortsatte kamphandlingene vesentlig på østfronten. På vestfronten foregikk nå bare mindre kamper etter at [[Bremen]] den [[27. april|27.]] kapitulerte etter tre ukers voldsomme kamper. På sørfløyen, i [[Tsjekkoslovakia]] og Sørøst-Tyskland, gjorde Schörnes styrker hard motstand etter å fått betydelige forsterkninger fra armégruppen lenger nord. Dette skyldtes at Hitler feilaktig trodde sovjeterne ville sette inn hovedoffensiven mot Praha, ikke mot Berlin. Schörner gjenerobret Bautzen og holdt stillingen til begynnelsen av mai. Bak sovjeternes front holdt tyskerne [[Breslau]] som [[pinnsvinstilling]] til 8. mai, etter 82 dagers beleiring. Samme dag falt [[Dresden]], hvis erobring var forsinket av Schörners motoffensiv ved Bautzen. Tyskerne kapitulerte betingelsesløst på samtlige fronter 7.–8. mai.

Etter Berlins fall trakk de tyske styrkene vestover. De ønsket å overgi seg til vestmaktene for å unngå sovjetisk fangenskap. Von Manteuffels armé i nord nådde britenes linjer [[4. mai]] og overgav seg der. Deler  av Busses 9. og Wencks 12. armé og Schörnes armégruppe slo seg frem til USA-troppenes stillinger ved Elben. Ennå [[12. mai]] kunne sovjeterne melde at noen av Schörnes tropper kjempet seg vestover.

Rundt 100&nbsp;000 skal ha kommet seg gjennom. For vestmaktene var dette et problem, både i forholdet til deres forpliktelser overfor en alliert, og med å håndtere en så stor flyktningstrøm. I tillegg måtte de håndtere sine egne krigsfanger, frigjorte fanger fra fange- og konsentrasjonsleire, og sivile flyktninger.