Redigerer Slaget i Hafrsfjord (avsnitt)

== Lederne under slaget==
[[Fil:Bregningesten-kopien 03.jpg|thumb|Kopi av Bregninge-runesteinen. Den ble satt opp i juni 2017 ved Bregninge Kirke. Originalen er i København. Teksten er: Āsa gærði kumbl þǿsi æft Tōka, sun sinn, ok Tōka Haklangs sonaR. Og i oversettelse: Åse gjorde disse kumbler etter Toka sin sønn og Toka Haklangssønns sønn.{{byline|Erik Damskier, 2017}}]] 
Haraldskvedet forteller at kongen som kjempet i Hafrsfjord var Luva, også omtalt som «allvaldr austmanna». Han bodde «í Útsteini». Mens «drottinn Norðmanna» i de 15 strofene av Haraldskvadet som ikke omhandlet slaget, bodde «á Kvinnum». I strofene som ikke omhandler slaget, er Harald Hårfagre omtalt seks ganger. Men i de seks strofene som handler om slaget i Hafrsfjord er han ikke omtalt.<ref>Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220-221.</ref> Det er ofte antatt at Luva var den samme som Harald Hårfagre, men det er ikke sikkert.  Både de norske og islandske middelalderkildene mente at Harald Hårfagre og Harald Luva var den samme. At Luva og Harald Luva i tillegg var den samme, er heller ikke åpenbart. [[Gustav Storm]] anså for sikkert at Harald Hårfagre var identisk med Luva, idet det var et så utbredt og gammelt sagn, slik at riktigheten ikke kan betviles.<ref>Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 225.</ref> Knut Smidsrød mente at kong [[Harald Gråfell]] kunne være den ættestore kongen i Haraldskvadet, siden det var tegn i diktingen som tydet på at Luva var kristen.<ref>Knut Smidsrød: Dikt om Harald den hårfagre og andre størrelser : Glymdråpa, Håkonsdråpa, Gråfelldråpa, Hafrsfjordkvadet, Sendebit m.m, 1999, side 19 og 39 - https://www.nb.no/items/f90c8bc27a4bb21796b16e8a0bb90d8d?page=17&searchText=h%C3%A5rfagre.</ref> [[Knut Helle]] mente det er så mange indisier at det vil være hyperkritisk å utradere ''en Harald'' fra slaget ved Hafrsfjord.<ref>Knut Helle: Hvor står den historiske sagakritikken i dag? Collegium Mediviale, 2011, side 57.</ref> Sverrir Jakobsson mente at det er mulig at 1100-tallets historikere fant på å sette Luva i forbindelse med en konge med tilnavnet «Hårfagre».<ref>Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 225.</ref> 

Haraldskvedet forteller at motstanderne var kong Kjøtve den rike og Haklang - se ovenfor.<ref>''Haraldskvedet'', strofe 7 og 9.</ref> De er navngitt ved deres økenavn: Kjotve (Tjukken) og Haklang (Langhaken). Dette er nok det nærmeste vi kommer en realistisk liste over hvem som deltok.  Bregninge-steinen i [[Nationalmuseet]] i København har en runesten med navnet «Toka Haklangsønns sønn». Steinen sto opprinnelig i landsbyen [[Bregninge]] på [[Lolland]]. Halvdan Koht antok at dette var den samme som deltok i Hafrsfjord.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Johnsen, Ingrid Sanness | utgivelsesår = 1968 | tittel = Stuttruner i vikingtidens innskrifter | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060504102 | side = 102-103}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tøtlandsmo, Ole Steinar | utgivelsesår = 1996 | tittel = Før Norge ble Norge: politiske forhold på Sørvestlandet i vikingtid | isbn = 8299037530 | utgivelsessted = [Sola] | forlag = Sola kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072804060 | side = 41}}</ref> [[Runestein]]en er datert til slutten av 900-tallet.<ref>Ingrid Sanness Johnsen: Sluttruner i vikingtidens innskrifter, [[Universitetsforlaget]], 1968, side 102 - https://www.nb.no/items/56797691fae4173443b64d259b732d49?page=117&searchText=Bregninge</ref> 

Glymsdråpa forteller at Harald var "om bord til kamp mot to konger." Kongene ble ikke navngitt. Dette kan ha vært slaget i Hafrsfjord, men noe stedsnavn er ikke oppgitt. Han kjemper der også mot gøter.<ref>Se https://heimskringla.no/wiki/Glymdr%C3%A1pa_(B1)</ref> I de [[Islandske annaler|islandske annalene]] Annales vetustissimi (fra ca. 1310) og  Skálholts annáll (fra  ca. 1362) omtaler for året 862: Opphavet til Harald Hårfagres rike. Sloss Hårek og Guttorm Iota-konger (Gøtakonger). Der falt alle de nevnte kongene, (og) sveinen Hårek.<ref>Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 13 og 45 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=103&searchText=870 (I Annales vetustissimi: ”Vpphaf rikis Haralldz har fagra. Orrosta Hareks ok Gvthorms Iota konvngs. þar fell allt konvnga kyn nema sveinn er Harekr het”. I Skálholts annáll ” Vpphaf rikis Haralldz hárfagra. Orrosta Hareks ok Gvthorms Iota konvngs. Þar fell allt konvnga kyn nema sveinn einn er Harekr hét”. </ref> Det er usikkert om setningene beskriver en eller flere hendelser, og det var om slaget i Hafrsfjord.

Snorre fortalte at følgende [[Småkongerike|småkonger]] fra Sørvestlandet, [[Agder]] og [[Telemark]] var med i slaget.<ref>Snorre Sturlason: Heimskringla, Harald Hårfagres saga, kapittel 18.</ref> Han tilkjennegir ikke at han hadde andre kilder enn kvadet (Haraldskvadet) han gjengir, så de fleste navnene og stedstilhørigheten er trolig oppdiktet:
* Kong Eirik av Hordaland, konge av [[Hordaland]], som falt
* Kong Sulke av Rogaland, konge av [[Rogaland]], som falt
* Sute Jar, bror til Sulke, som falt
* [[Kjøtve den rike]], konge av [[Agder]], som flyktet
* [[Tore Haklang]], sønn av Kjøtve, som falt
* Roald Rygg fra [[Telemark]]
* Hadd den harde, bror til Roald fra Telemark

Det er foreslått av enkelte historikere at Dublin-kongen [[Olav Kvite]] fra [[Irland]] var med som en av Haralds motstandere. Olav reiste fra Irland rundt 871 med en stor flåte, og det er mulig at han skulle delta i kampen mot Harald. Om Olav Hvite var med, var han blant lederne.<ref>Hjardar, Kim; Bandlien, Bjørn; Scott, Ida: Slaget i Hafrsfjorden i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. juni 2022 fra https://snl.no/Slaget_i_Hafrsfjorden</ref> Bakgrunnen er de irske [[Ulster-annalene]] der det står: i dette år (871) gikk Amlaib (Olav) fra Erin til Lochlann (Norge) for å føre krig mot lochlannaig (nordmennene) og hjelpe sin far Godfrid (Gudrød), for lochlannaig hadde begynt krig mot Godfrid og denne var kommet for å be sin sønn om hjelp.<ref>Gustav Storm: Slaget i Hafrsfjord, Historisk Tidsskrift, 1880, side 322.</ref>