Redigerer Skvallerkål (avsnitt)

=== I matlaging ===

Til tross for dialektnavn som tydelig vitner om bruk til dyrefôr, kan også mennesker nyttiggjøre seg dette ugresset i matlaging. I eldre engelsk litteratur fortelles det at den ble brukt som grønt i Sverige og Sveits.<ref name="sturtevant" />  De unge bladene er gode i salater, supper og stuinger.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082708140|tittel=I den grønne gryte-|forfatter=Torkelsen, Anna-Elise|forlag=Landbruksforl.|isbn=8252914810|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1992}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091506095|tittel=Naturen som spiskammer|forfatter=Blekastad, Hans|forlag=Gyldendal|isbn=8205115583|side=|utgivelsesår=1979}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042305037|tittel=Viltvoksende, grønne matplanter i Nord-Norge|forfatter=Mehus, Harald|forlag=Universitetet i Tromsø|utgivelsessted=Tromsø|side=|utgivelsesår=1978}}</ref><ref name="G2018"/> Botanikeren [[Ove Arbo Høeg]] skrev at den ble brukt til supper og stuinger i Norge under andre verdenskrig,<ref name="hoeg3"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mollø-Christensen, Helga | utgivelsesår = 1941 | tittel = Mat fra skog og mark | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110706252 | side =12-13 }}</ref> og at det kan dokumenteres slik bruk i Danmark tilbake til 1600-tallet.<ref name="hoeg2"/>  I boken ''Naturen som spiskammer'' (1979) skriver forfatteren Hans Blekastad:

<blockquote>«Selv om skvallerkål er et av de verste ugress for hageeierne i dag, ble den engang dyrket. Linné skrev i sin tid at bladene ble kokt, jo yngre jo bedre, sammen med andre grønnsaker eller som egen grønnsakrett.»</blockquote>