Redigerer Skule Bårdsson (avsnitt)

== Skule som konge i 1239-1240 ==
En statsmann med Skules erfaring må ha visst at han med et åpent opprør ikke bare gikk det uvisse i møte, men at risikoen var svært høy. Kanskje var han av den formodning at han ikke hadde mer å miste og at det var nå eller aldri. Som en gammel mann etter datidens standard, i en alder av femti år, startet han et opprør mot kong Håkon Håkonsson som ikke kan karakteriseres som annet enn desperat. Han gikk til opprør i harme mot å bli politisk umyndiggjort og «rente hodet mot den mur han selv mer enn noen annen hadde virket til å reise omkring Håkon Håkonssons trone», i Andreas Holmsens ord.<ref>Holmsen (1949): 322-323</ref>

Skule lot seg hylle til konge av Norge på [[Øretinget]] [[6. november]] [[1239]], men ikke uten motstand fra geistligheten. Erkebiskopens stedfortreder [[Eystein Syre]] var imot å la Skules menn ta [[St. Olavs skrin]] ut av kirken. Da de likevel gjorde det, lyste han dem i bann. Etter kåringen ble skrinet ført tilbake, men ingen prosesjon møtte Skule og kun to korsbrødre tok imot skrinet. Som konge var Skule allerede lyst i bann av geistligheten i sitt eget rike. Likevel reiste han en hær mot kong Håkon Håkonsson og dro sørover over land mot [[Oslo]]. Ved [[Slaget ved Låke|Låke]] i [[Nannestad]] på [[Romerike]] vant han over en styrke av Håkons menn. Skule Bårdsson tok så kontroll over Oslo.