Redigerer Skriftsystem (avsnitt)

====Alfabet====
[[Fil:Puyi's schoolbook - Forbidden City.JPG|thumb|256px|[[Det latinske alfabetet]] forklart i en kinesisk skolebok.]]
Et '''alfabet''' er et lite sett av ''[[bokstav]]er'' &mdash; symboler som ideelt sett representerer et [[fonem]] i et [[språk]]. Ordet ''alfabet'' er avledet fra [[alfa]] og [[beta]] (α, β), de første to bokstavene i [[det greske alfabetet]].

I et perfekt [[fonem]]atisk alfabet er det et en-til-en-forhold mellom fonem og bokstav, det er mulig å spå stavelsen av et ord hvis en vet hvordan det uttales, og omvendt. Alle språk har regler for samsvar mellom bokstav og lyd, disse reglene kan være mer eller mindre konsekvent gjennomført.

Perfekte fonematiske alfabeter er lett å lære og bruke, og språk som har tilnærmet perfekte fonematiske alfabeter, som f.eks. [[finsk]], har mye lavere sperrer mot skriftlighet enn språk som har skriftsystemer der forbindelsen mellom fonem og skrift er indirekte og uregelrett, som f.eks. i [[fransk]] og [[engelsk]]. I og med at språk endrer seg over tid, mens skriftspråkene er mer konservative, blir alfabetiske skriftspråk dårligere og dårligere representasjoner av språket over tid. Dette misforholdet kan rettes på med hjelp av [[Rettskrivningen av 1938|rettskrivningsreformer]], men slike reformer blir ofte møtt med motstand av konservative krefter, som mener at lydrett representasjon av tidligere språktrinn representerer et mer "korrekt" språk enn det lydrett representasjon av moderne språktrinn gjør.

Når [[lingvist]]er lager skriftsystemer for språk som tidligere ikke har vært skriftspråk, prøver de som regel å lage fonematiske systemer. Unntak er skriftspråk som skal favne over flere [[dialekt]]er. Da kan en fremgangsmåte være å velge konservative eller konstruerte former, som kan representere flere ulike dialektformer.