Redigerer Skottland i høymiddelalderen (avsnitt)

== Økonomi ==
{{utdypende|Økonomien i Skottland i høymiddelalderen}}

Den skotske økonomien var i denne perioden dominert av [[jordbruk]], og på korte avstander av lokal [[handel]]. Det var en økende andel av utenlandsk handel foruten utbytte skaffet ved hærtog. På slutten av perioden erstattet mynter ren varebyttehandel, men i mesteparten av denne epoken ble varebytte gjort uten [[penger]].

[[Fil:Skottland forste byer.jpg|thumb|left|Burgher etablert i Skottland før regimet til kong Máel Coluim; disse var Skottlands første byer.]]Det meste av Skottlands jordbruksrikdommer fra denne perioden kom fra sauebruk framfor fra dyrkbar jordbruk. Det siste vokste betydelig i den normanniske epoken, men med geografiske forskjeller. Lavtliggende områder hadde mer dyrkbar jord enn høytliggende områder som [[Høylandet]], Galloway og fjellområdene i sør. Galloway, berømt for sine kyr, hadde så utstrakt sauehold at det er få bevis for at området overhodet opplevde noen kultivering, unntatt for kystområdet [[Solway Firth|Solway]].

Den gjennomsnittlige andel landområde som en husbonde i Skottland hadde, kan ha vært på rundt 26 akre (1 akre = 4&nbsp;046,9 m2). Det er mange bevis på at de innfødte skotter foretrakk sauehold ved at gæliske herrer bevisst ga fra seg landområder til bønder som snakket fransk og middelengelsk, mens de hardnakket beholdt de mer høytliggende regionene for seg selv. Målenheten som ble benyttet på landområder i Skottland, var «davoch» (tilsvarende «vat» = «fat»), kalt «arachor» i [[Lennox (distrikt)|Lennox]]. Denne enheten var også kjent som «den skotske plogveg». Engelsktalende Lothian det var kun «plogveg». Det tilsvarte antagelig rundt 104 akre, delt i 4 ''rath''.

[[Storfe|Kyr]], [[gris]]er og [[ost]] var de matprodukter som ble mest produsert, men også andre matvarer: fra [[sau]]ekjøtt til [[fisk]], [[rug]] og [[byggryn]], til [[bivoks]] og [[honning]].

Skottland før kong [[David I av Skottland|David I]] hadde ingen byer. Det nærmeste til byer var steder hvor befolkningen i større antall enn gjennomsnittet samlet seg rundt store [[kloster|munkeklostre]] som [[Dunkeld]] og [[St. Andrews]], og betydelige regionale befestninger og fort. Skottland utenom Lothian var befolket av spredte landsbyer, og utenfor dette området manglet den kontinentale kjerne av landsbyer. Kong David I etablerte de første [[burgh]]er, opprinnelig først kun i det engelsktalende Lothian. Han kopierte burghenes ''[[charter]]'' (frihetsbrev for handel) og ''Leges Burgorum'' (regler som styrte så å si alle aspekter for liv og arbeid innfor burghene) bortimot ordrett fra engelsk skikk fra byen [[Newcastle-Upon-Tyne]]. De første burgh-dannelser i middelalderen var først og fremst [[Flandern|flamske]], [[England|engelske]], [[Frankrike|franske]] og [[Tyskland|tyske]] før de gælisk-skotske. Burghenes ordforråd ble helt og holdent dannet fra germanske eller franske begreper. Rådsforsamlingen som styrte de individuelle burgher var kjent som ''lie doussane'' i betydningen ''dusinet'', eller ''de tolv''.