Redigerer Skonnert (avsnitt)

=== Mersseil-skonnerter i Storbritannia ===
De britiske skonnertene med to master var mest vanlig på 1800-tallet, men skilte seg ut ved å ha to råseil satt på formasten under lens og slør i tillegg til et mindre gaffelseil og et større gaffelseil på mesanmasten. Disse tomastede skonnertene, som var mest vanlig rundt De britiske øyer, ble derfor kjent som ''mersseil-skonnerter'' som et rent fraktskip så langt borte som ved [[Newfoundland]] i [[Canada]]. Riggen hadde blitt valgt for å ha så liten besetning som mulig, helt nede i fire-fem mann som benyttet vinsjer til tungarbeidet.

De første mersseil-skonnerter var opprinnelig ombygde kuttere som hadde blitt delt i to og forlenget med nye seksjoner midtskips. Riggens økonomiske forhold var ansett for å være langt viktigere enn dens hastighet på et drektig skrog. En av de få mersseil-skonnerter i den første halvdelen av 1800-tallet som er dokumentert for ettertiden, er «Glasgow» på 155 tonn fra 1826 som hadde et drektig skrog med butt baug og akterspeil hevet over vannlinjen samt slett dekk fra baug til hekk. Riggingen med et baugspyd samt klyverseil og stagseil var karakteristisk med råseil øverst og gaffelseil på både for- og aktermaster.

Fram til 1840 hadde de fleste britiske lasteskipene dypt skrog for å oppnå større lasteevne, men en ny lov om beregnering av [[tonnasje]] førte til en ny generasjon seilskip med lengre skrog som ikke stakk så dypt som tidligere. Dette dro mersseil-skonnertene meget stor fordel av med en rigg som i tillegg til å være økonomisk og praktisk, også var hurtigere enn andre samtidige rigger på De britiske øyer. Med lengre og grunnere skrog kom riggingen til sin rett, og spesielt fra 1870-årene var denne skipstypen svært vanlig. Som en ekstra gevinst ble de tomastede skonnerter utviklet til tremastede skonnerter i annen halvdel av 1800-tallet.