Redigerer Skiens byplan og murbebyggelse etter bybrannen i 1886 (avsnitt)

==1900-og 2000-tallet==

Bebyggelsesformen med bygårder med pusset mur og fasadedekor i tette, rette kvartaler, hentet fra Tyskland, Frankrike og kontinentet ellers, ble vurdert som mindreverdig utover på 1900-tallet. I Skiens historie fra 1959 omtales bysentrum slik: «Det genuint norske i bygningskunst og dekor som hadde gitt det gamle Skien dens skjønnhet og særpreg, ble fortrengt av fremmed importarkitektur, som var blitt tidens mote – og dens galskap.»<ref>Referert etter Andersen 2015, side 62.</ref>

Hjellegaten, nåværende Nedre Hjellegate, ble opparbeidet som en boulevard med Hjellebrygga og Grand Hotel og flere hoteller langs gaten.<ref>Rødseth og Gardåsen 1999, side 43 og 45.</ref> Før første verdenskrig ble [[Landmannstorget (Skien)|Landmannstorget]] opparbeidet på en gammel kirkegård. Gården Søndre Brekke med sin 36 dekar store park ble kjøpt til museumsformål i 1909, og den grønne åsen som går langs murbyen i vest ble dermed bevart for ettertiden.<ref>Rødseth og Gardåsen 1999, side 49.</ref>

I 1916 ble bygrensen utvidet, og grensen mot Gjerpen og Solum ble slik de var i perioden frem til 1964. En reguleringskonkurranse i 1916 omfattet både nye ytre bydeler og den eksisterende bebyggelsen. Det ble foreslått dels rutenett, dels regulering med friere landskapspreg, og villaområder med parker, større torg og plasser i alle bydeler. Et hovedtema var trafikk inn og ut av byen, blant annet til jernbanestasjonen. I den lange, lavtliggende Lundedalen skulle anlegges en park med små sjøer og elveløp. Bystyret gjorde vedtak i 1919 etter at Kristofer Lange hadde arbeidet flere utkast sammen, men det ble ikke gjennomført mye.<ref>Rødseth og Gardåsen 1999, side 49 og 116–19 og Skiensboka, side 313.</ref>

En rekke bygninger har i løpet av 1900-tallet blitt revet eller ombygget, mistet takutforming, bekroninger, søyler, skulpturer, balkonger, arker og andre karakteristiske kjennetegn, men fortsatt har bysentrum et tydelig avtrykk av murbyen som ble bygget etter 1886.<ref name="Skiensboka, side 23"/> Kommunen har gitt bestemmelser om forandringer i murbyen og krav til at endringer skal gjennomføres etter antikvariske prinsipper og bestemt at sentrumsparkene er en del av murbyens struktur og skal bevares. Gårdsrommene blir nå sett som en del av murbyen, og flere gårdsrom er åpnet og har fått ny bruk. Da planen ble vedtatt i 2013 var de antikvariske bygninger av klasse A: Rådhuset, Festiviteten, Borgengården i Cappelens gate 2 og tidligere Norges Bank i Liegata 8.<ref>Kommunedelplan for kulturminnevern 2013–2024, side 9, 24, 27, 34, 55, 65 og 71–72.</ref>

Riksantikvaren sier i NB! Registeret:
{{sitat|Skiens byplan fra 1886 er et sjeldent eksempel på en norsk 1800-tallsregulering hvor man ved å utnytte topografien tok et klart representativt grep med gatestruktur og bygninger. Kulturminneforvaltningen ser byplanen fra 1886 med gatestruktur, sentrale bygninger og ”murbyen” samlet som et nasjonalt kulturminne. Tydeligheten og strukturen i det bevaringsverdige bylandskapet etter byplanen fra 1886 bør ikke svekkes av nye tiltak som kan forringe helheten som kulturminne.|NB! Registeret, Riksantikvaren}}

<gallery mode=packed>   
File:Landmannstorget sett mot Torggata og sydvest.jpgLandmannstorget sett mot Torggata og sydvest.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Norges Banks bygning Liegata 8 Skien.jpg|Norges Banks bygning Liegata 8.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Kverndalsgata Skien med Parkbiografen til høyre.jpg|Kverndalsgata Skien med Parkbiografen til høyre.{{byline|Helge Høifødt}}
</gallery>