Redigerer Skiboli (avsnitt)

== Skiboli på Gløshaugen ==
Det var verken tid eller økonomi til å gjøre forsøk med bruk av solvarme i den korte perioden utstillingen varte,<ref name="Cold" /> så det ble bestemt å søke om få bygge opp igjen skivehuset på NTHs campus på Gløshaugen. Da Skiboli i 1985 ble oppført på NTH, var det derfor blant annet for å fungere som forsøkshus for bruk av solenergi.

Mye av materialene og bygningselementene ble gjenbrukt, men mens bygningen på Bygg '81 hadde vært en bolig; skulle Skiboli på Gløshaugen være et flerbrukshus for Arkitektavdelingen, så en del endringer måtte gjøres. Den nye bygningen ble bl.a. ca 50 m² større enn utstillingsbygningen.<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/f4346335264c4f8495bc559482428908/NO/SVED/Stateigedom.pdf Oversikt over Statens eigedommar oppgir bruksareal (BRA) for Skiboli til 203 m² (side 23 i vedlegg)]</ref> Mye av arbeidet ble gjort på dugnad, med innsats fra både studenter og lærere ved avdelingen. For studentene inngikk arbeidet i faget ...<ref name="Skiboli-arkivmappe 1981–1985" />

Det ble installert luftsolfangere i glasstaket, men varm luft skulle ikke blåses direkte derfra inn i rommet. Den skulle fanges opp i en kanal i mønet. Derfra skulle varmluft føres gjennom en skorstein i hver ende av kanalen, ned under gulvet til et varmelager av vasket, sortert elvegrus. Tegninger viser at det var vurdert å bygge bokser med vifter ved hver skorstein for å få varmen fra mønet ned til varmelageret – og derfra inn i rommet, som oppvarming.

Systemet ble aldri satt i drift. Kanalen i mønet ble aldri lukket; viftene ikke installert. Det står ikke i SINTEF-rapporten eller annen eksisterende skriftlig dokumentasjon om dette var fordi prosjektet var avsluttet, eller fordi pengene tok slutt. Det ble lagt elektrisk gulvvarme under gulvflisene, og dette er bygningens eneste oppvarming i dag. Det én meter dype varmelageret under bygningen ligger der uten nytteverdi.
{{center|'''Plan og snitt av Skiboli slik bygget var planlagt på Gløshaugen'''}}
{{center|Den endelige bygningen ble noe endret.<ref>[http://www.ntnu.no/kart/gloeshaugen/skiboli/1-etasje/rom-1/ NTNUs kart, plan og foto av Skiboli]</ref>}}
<gallery class="center" widths="300px" heights="300px">
Fil:Skiboli plan.jpg|<small>Plan</small>
Fil:Skiboli section 3.jpg|<small>Lengdesnitt, som viser planlagte «vifterom»</small>
Fil:Skiboli sections A and B.jpg|<small>To tverrsnitt</small>
</gallery>

=== Uviss fremtid? ===
[[Fil:Skiboli under construction NTH.jpg|miniatyr|upright|left|Skiboli under oppføring på Gløshaugen i 1985.{{Byline|Skiboli-gruppen}}]][[File:Skiboli interior 3.jpg|thumb|upright|Skiboli fotografert i 2013. Her er glass skiftet ut med plater, på grunn av lekkasje og korrosjon{{Byline|Kj. Lie}}]]
Sjefen for NTNUs tekniske avdeling kalte i 2007 Skiboli for «en byggmessig katastrofe».<ref name="Steinfeld">Steinfeld (2007)</ref> Ikke alle valgte bygningstekniske løsninger var like holdbare. Det har vært problemer med korrosjon og lekkasjer. Deler av taket mot sør, som i sin tid var tenkt som del av solvarmeanlegget, er nå tettet med plater og tekket med papp. Teknisk avdeling har ansvar for det ytre vedlikeholdet, mens det innvendige delvis gjøres av arkitektstudentene. I et intervju i [[Under Dusken]] i 2007, uttalte leder av linjeforeningen [[Arkitektenes Linjeforening|Alf]] at de var avhengige av sponsorer utenfor NTNU hvis de skulle få gjort det som trengtes. Det mest problematiske er akustikk og lyssetting, som gjør det vanskelig å ha forelesninger og møter her.<ref name="campusutvikl">[http://www.ntnu.no/styret/saker_prot/16.11.06web/73.06%20vedl%20rapport_c_121006.pdf'' Campusutvikling NTNU - Rapport fra arbeidsgruppe C: Kunst, arkitektur, musikk og museum'', s. 22]</ref>

Det er utført en såkalt «mulighetsstudie» for samlokalisering av NTNUs kunst-, arkitektur- og musikkmiljøer nord for Gløshaugen, sør for [[Studentersamfundet i Trondhjem|Studentersamfundet]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.ntnu.no/documents/36266287/38463652/KVU_Ramb%C3%B8ll.pdf/910a03ad-8883-4f83-87be-d8f501d6639c |tittel=Mulighetsstudie fra ''Campusplan NTNU. Samlokalisering av Fakultet for arkitektur og billedkunst med Institutt for musikk'' (kapittel 6) |besøksdato=2017-09-07 |arkiv-dato=2017-09-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170907124456/http://www.ntnu.no/documents/36266287/38463652/KVU_Ramb%C3%B8ll.pdf/910a03ad-8883-4f83-87be-d8f501d6639c |url-status=yes }}</ref>
I 2011 uttalte NTNUs rektor at det var viktig å sikre seg dette området og nabobygningen, det gamle Statsarkivet, for å få mulighet til å samlokalisere arkitektur-, billedkunst- og musikkmiljøene.<ref>{{Kilde www |url=http://www.universitetsavisa.no/campus/article9508.ece |tittel=Normannsen, S.«Vil sikre seg Fengselstomta og Statsarkivet». I: ''Universitetsavisa.no'', 08. juni 2011 |besøksdato=2013-01-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121001060219/http://www.universitetsavisa.no/campus/article9508.ece |arkivdato=2012-10-01 |url-status=død }}</ref>

Hvis disse planene gjennomføres, vil Skiboli bli liggende langt unna arkitektenes undervisnings-, arbeids- og studielokaler. I dag ligger bygningen sentralt plassert på campus og har kvaliteter som møtested og identitetsskaper for arkitektene,<ref name="campusutvikl" /> men bygningen er i dårlig bygningsteknisk stand, uten at det er klart hva som skal gjøres av arbeider. Undervisningslokalene på campus prioriteres når det gjelder vedlikehold.<ref name="Steinfeld" />

I 2014/2015 ble Skiboli betydelig oppgradert gjennom omfattende reparasjoner og forbedringer. Bygningen fikk blant annet ny takkonstruksjon og nye dører, og dreneringen ble forbedret. Vindus- og døromramming, som tidligere var svarte, ble malt røde.