Redigerer Skansens Bataljon (avsnitt)

==Etterkrigstiden==
; 1945 -:
Etter krigens slutt våren 1945, kan skanseguttene holde det første møtet i Rådslokalet allerede 11. mai. På valget blir Alf Eriksen valgt til korpsets sjef. Effektene blir hentet hos politiet og man er spent på tilslutningen til korpset. Den viser seg å bli enorm og alle som en møter da Skansens stiller med 90 soldater på 17. mai. Skansens Bataljon er igjen det største søndagskorpset. Stiftelsesdagen 22. mai blir markert både av de aktive og av gamlekarene som marsjerer skansestrøket. Den korte sesongen avsluttes med utmarsj til Munkebotten 27. mai.

; 1946 -:
Under innmeldingen er alle korpsets 82 rifler utlevert i løpet av en uke, og en del gutter står på venteliste i håp om at korpset kan få flere rifler. Gjennomsnittlig fremmøte de ni første marsjdagene er på hele 75 soldater.

19. mai blir det for første gang gjort forsøk med en "Buekorpsenes Dag" i Bergen. Nordnæs Bataillon er initiativtaker. Alle byens buekorps slutter seg opp om tanken bortsett fra Dræggens Buekorps og Nygaards Bataljon. Marsj gjennom byens gater med musikkorps og avslutning på Festplassen med tale og parade er alt.

27. mars tar Rådet opp tanken om å få etablert en damegarde, og utpå høsten kommer den i gang. Damene tar seg av bl.a. effekter som trenger kvinnelig innsats, og er til stor hjelp på juletrefesten.

; 1947 -:
Vinteren er seig dette året og skanseguttene bruker hakker og spader for å fjerne snøen på Skansen. I 1947 er det innmeldt hele 120 soldater, mens gjennomsnittlig fremmøte er på 70.

Skansesjefen overrekker Helteborg til Sandvikens Bataljon som har 90-årsjubileum den 19. mai.

«Buekorpsenes Dag» blir også dette året markert med marsj i byens sentrum. Dræggens og Nygaards er fremdeles ikke med, noe Nordnæsguttene er lite begeistret over.

Tanken om en felles Oslo-tur for Verftets Kompani, Sandvikens og Skansens Bataljoner ble for første gang luftet under fellesutmarsjen til Knatten i 1934. Først i 1947 blir turen realisert, og 26. juni drar Verftets Kompani, Sandvikens og Skansens Bataljoner til Oslo. Turen går med tog fra jernbanestasjonen om morgenen og 300 glade buekorpsgutter er fremme i Oslo sent på kvelden. Skansens Bataljon er innkvartert på Uranienborg skole. I det fine været besøker guttene Bygdøy, Sjøfartsmuseet, Vikingskipene, Folkemuseet og Wergelandsstatuen i løpet av de tre dagene korpsene er i Oslo. Siste dagen er det oppvisning på Frogner Stadion hvor 1500 mennesker ser på i det fine været. Onsdag 1. juli reiser korpsene hjem igjen med ekstratog og "hele byen og halve Sandviken" tar imot dem i regnværet. På Festplassen er det avslutning med taler og defilering. Til slutt er det sesongavslutning på Skansen.

; 1949 -:
Bataljonseksersisen er delvis ny i 1949, og dette gir store utfordringer for offiserene.

Skansens Bataljon er et av de største buekorpsene dette året og kan måle seg med Nordnæs Bataillon i antall.

På et møte i Buekorpsenes Sentralkomité 9. februar blir det besluttet å avvikle «Buekorpsene Dag». Et utvalg blir nedsatt for å se på spørsmålet om å danne et Buekorpsenes Forbund, men dette blir forkastet på et møte på Fredriksberg 6. april.

; 1950 -:
Skansens Bataljon går inn i sitt 90. år, og som en kan vente, er interessen stor. Korpset har fellesoppvisning med Verftets og Sandvikens på Møhlenpris 30. mars.

John Heggelund er formann i festkomiteen til 90-årsjubileet. Det arbeides med ny fane, minnestein på Skansen over falne skansegutter og historisk beretning om korpsets 90 år. Etter en del om og men, bli minnesteinen plassert i lunden like bak [[ekserserplass]]en på Søndre Skansen. Foreningen utgir en kort historisk beretning om Skansens Bataljons marsj gjennom 90 år, skrevet av Torstein Sletten.

Den store dagen blir feiret 21. mai i flott vær. Om morgenen går marsjen rundt i strøket med sjefen fra 1887, Tharald Tharaldsen, og eldste gjenlevende skansegutt, P. A. Nielsen, i teten. Klokken 09.30 er prosesjonen tilbake på Skansen, og minnesteinen skal avdukes. De falnes etterlatte er spesielt innbudt. Res. kap. Røed holder avdukingstalen mens byens ordfører, Nils Handal, og statsminister Einar Gerhardsen er blant de mange fremmøtte. Om middagen er det konsert ved Årstad Musikkorps før det er ny mønstring igjen kl. 15.00. Torstein Sletten holder dagens festtale før en ny flott grønn fane bli overlevert korpset og resten av gavene strømmer på. Før korpset marsjerer til Den Gode Hensikt hvor soldatfesten avholdes, defilerer korpset til tonene av den nye Skansens Bataljons Defileringsmarsj, komponert av Torgrimsen i Årstad Musikkorps. Om kvelden blir også voksenfesten avholdt i Den Gode Hensikt med alle de innslag et vellykket jubileum skal ha.

Den strålende sesongen slutter med landtur til Strusshamn allerede søndagen etter.

; 1951 -:
Etter det store jubileumsåret 1950 skulle en vente tilbakegang for korpset, men med Asbjørn Lie som sjef ser det tvert om ut til at det styrker sin posisjon. Det møter vanligvis 70 soldater på marsjdagene.

Onsdag 7. mars holdes Rådsmøte der sjefen legger frem forslag om å gå over til lørdagseksersis. Forslaget begrunnes med at det blir stadig mer alminnelig å dra på heldagstur om søndagen med familien, dette resulterer i økt fravær. Mot en stemme, blir det vedtatt å gå over til lørdagseksersis fra og med lørdag 31. mars og frammøte blir straks bedre.

Fra lørdagskorpsene kommer der et brev hvor de gir uttrykk for at de ikke kan godta et slikt tradisjonsbrudd. De tre lørdagskorpssjefene mener at skanseguttene må forstå at det ikke settes pris på at søndagskorpsene bryter inn på de "ene-merker" som lørdagskorpsene har hatt i nærmere 100 år. Brevet er til og med skrevet med rødt.

I 1951 blir nytt styre i foreningen valgt, og dette styret fungerer i hele 10 år. Styrets første oppgave blir å anlegge en lekeplass på parsellen ovenfor bautaen. En dugnadsgjeng blir mobilisert og arbeidet foregår med liv og lyst. I denne sammenheng kommer vi ikke forbi familiene Kristiansen og Lie, som gjør en fantastisk innsats. Etter at lekeplassen er ferdig, plasserer kommunen forskjellige lekeapparater på den. Mange år senere, blir inngangsporten flyttet fra syd-siden ned mot bautaen, og til nordvestsiden mot bilveien slik den er i dag.

; 1953 -: 
Etter 18 års fravær klarer Rådet å utgi "Skansegutten" igjen. Det er sjef Arne Evensen som er ildsjel i denne sak, og 3 numre blir utgitt i 1953.

Det blir ingen fellesoppvisning siden Verftets Kompani og Sandvikens Bataljon ikke kan delta. Først få dager før oppvisningen skulle finne sted får skanseguttene beskjed om at Sandvikens ikke kan delta. For Skansens Bataljon blir dette en forferdelig skuffelse. Bortsett fra krigens år har fellesoppvisningen vært ubrutt tradisjon siden 1929.

Pinseaften går turen til Haugesund fra Bergen med M/S "Sunnhordland". I Haugesund blir det ekskursjon til Haraldsstøtten, tur til Karmøy, oppvisning på Rådhusplassen for 2000 tilskuere. 2. pinsedag avholdes idrettsøvelser før det er tid for hjemreise med M/S "Stavangeren". Etter pinsen er det positiv omtale av korpset i Haugesunds Dagblad.

; 1955 -:
8. januar går alle tiders juletrefest av stabelen i Vikinghallen for 150 deltakere. Første mønstringsdag er 26. februar, og 73 soldater er på linje.

Årets store sensasjon er at alle soldatene fra nå av skal gå med like blå vindjakker med et hvitt belte til. Guttene må selv kjøpe jakkene mens Skanseguttenes Forening spanderer beltene, i alt 150 stykker. Korpset har alt i alt 116 innmeldte soldater.

De to gamle teakvognene til Fløibanen, som har gjort tjeneste siden 1918, blir skiftet ut. De nye vognene tar flere passasjerer og får hver sin farge, rød og blå. Understellet er produsert hos von Roll i Sveits. Samtidig byttes motoren på øvre stasjon ut med en ny på 175 hk.

; 1956 -: 
Det er 116 innskrevne soldater når sesongen tar til.

18. mai reiser Skansens Bataljon til Haugesund for tredje gang. Som i 1953 går reisen med båt til Tittelsnes og derfra videre med busser. Oppholdet i Haugesund varer i to dager og forløper stort sett som i 1953 med litt idrett, litt sightseeing, litt fri og litt flørt. Etter oppvisningen på Rådhusplassen vil applausen ingen ende ta. Turen hjemover går med «Stavangeren» og det er mange som tar imot skanseguttene på kaien. Sesongen avsluttes på Skansen samme dag.

; 1957 -:
Nytt av året er reserveløytnant og 5. troppsjef i tillegg til elleve offiserer fra før av.

Oppslutningen om korpset er god også dette året og alle 121 riflene blir utlevert.

Sesongen blir avsluttet med landtur til Florvåg 2. juni i dårlig vær. For første gang siden 1888 er Skansens uten musikk på landturskvelden, det er musikkorpset som svikter.

; 1958 -:
Den gode gamle tradisjon med å føre journal over korpsets samlinger blir gjeninnført etter 8 års vakuum.

Første mønstringsdag blir 104 rifler utlevert og sesongen starter 22. februar i full vinter med Odd Pedersen som sjef.

Verftets Kompani kan ikke være med på fellesoppvisningen dette året, det blir Sandvikens og Skansens Bataljoner som møter på Mulebanen 18. mai.

26. juni kommer Kong Olav til Bergen på sitt første offisielle besøk som konge, og Skansens Bataljons fanegarde deltar i 
defileringen på Festplassen for kongen og Prinsesse Astrid.