Redigerer Simeon I av Bulgaria (avsnitt)

=== Krig mot Kroatia og død ===
[[Fil:Preslav-Vhod.jpg|thumb|300px|Ruin i Preslav]]
Antagelig etter (eller muligens rundt samme tid som) patriark Nikolaos død i år 925 heva Simeon den bulgarske ortodokse kirkens stilling til et patriarkat.<ref>Fine, ''The Early Medieval Balkans'', s. 156</ref> Dette kan ha å gjøre med Simeons diplomatiske forbindelser med [[pave]]dømmet mellom 924 og 926, da han begjærte og fikk pave [[Johannes X]]s anerkjennelse av tittelen som «Romernes keiser». Denne tittelen var sannsynligvis likestilt med den bysantinske keiseren, og kanskje en bekreftelse på den bulgarske ortodokse kirkens overhodes stilling som patriark.<ref>Mladjov, Ian (1999). ''Between Byzantium and Rome: Bulgaria and the West in the Aftermath of the Photian Schism'' i ''Byzantine Studies/Études Byzantines'', s. 173-181.</ref>

I år 926 invaderte Simeons tropper Kroatia, som på den tida var alliert med Bysants, men ble beseira av kong [[Tomislav]]s armé i [[slaget i de bosniske høylanda]].<ref name="bakalov" /> Siden Tomislav frykta hevn fra bulgarerne gikk han med på å avslutte unionen med Bysants og slutte fred på basis av ''[[status quo]]''. Dette ble megla fram av pavens sendebud Madalbert.<ref>Tsanev, ''Bǎlgarski chroniki'', s. 225.</ref><ref>Runciman, ''A history of the First Bulgarian Empire'', s. 176.</ref> I de siste månedene av sitt liv forberedte Simeon en ny beleiring av Konstantinopel<ref name="medlands" /> til tross for Romanos' desperate bønner om fred.<ref>Zlatarski, ''Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo'', s. 489-491.</ref>

[[27. mai]] [[927]] døde Simeon av [[hjertesvikt]] i palasset sitt i Preslav. Bysantinske krønikeskrivere knytter døden hans til en legende, som sier at Romanos halshugde en statue som var en livløs dobbeltgjenger til Simeon, og at Simeon døde i samme øyeblikk.<ref>Runciman, ''A history of the First Bulgarian Empire'', s. 176-77.</ref><ref>Tsanev, ''Bǎlgarski chroniki'', s. 226-227.</ref>

Han ble etterfulgt av sønnen [[Peter I av Bulgaria|Peter I]], i begynnelsen med Georg Sursuvul, den nye keiserens onkel, som riksforstander.<ref name="medlands" /> Som en del av fredsavtalen som Bulgaria og Bysans slutta i oktober 927, og av Peters ekteskap med Maria (Eirene), barnebarnet til Romanos, ble de eksisterende grensene bekrefta. Det samme ble den bulgarske herskerens keisertittel og den bulgarske kirkens overhodets tittel som patriark.<ref>Fine, ''The Early Medieval Balkans''.</ref>