Redigerer Sigurd Kloumann (avsnitt)

=== Tysk okkupasjon og invitasjon til samarbeid ===
Etter den tyske okkupasjonen av Norge i april 1940 tok [[Administrasjonsrådet]] over som den høyeste sivile myndighet i landet. Administrasjonsrådet formante norske virksomheter og resten av samfunnet om «å holde hjulene i gang» til tross for unntakstilstanden. Dette i seg selv var en utfordring for aluminiumindustrien som var helt og holdent avhengig av utenlandsk import av bauxitt og alumina. I denne situasjonen kom [[Norges Industriforbund]] med et forslag til NACO og Norsk Hydro om å danne et stort verk for produksjon av alumnia basert [[anortositt]], et mineral som finnes i Norge og som inneholder alumnia. Dette for å gjøre landet selvforsynt med råstoff for aluminiumproduksjon. Johan Mürer som var NACO-s tekniske direktør tok kontakt med Kloumann, som på denne tiden var i Sverige, for å fortelle om denne planen. Kloumann ble rasende fordi han mente at dette ville være en opplagt sjanse for Norsk Hydro for å få et gjennombrudd i markedet for aluminiumproduksjon. Han mente at dette ikke kunne være av interesse hverken for tyskerne eller «resten av oss». Norsk Hydro grep ideen som en stor mulighet, og var velvillige til forslaget, nettopp slik som Kloumann forutså.<ref name="Frøland"/>

[[Heinrich Koppenberg]] var direktør for [[Junkers Flugzeug und Motorenwerke|Junkerswerke]] og samtidig ansvarlig for å få økt produksjonen av aluminium i de okkuperte landene. Dette var nemlig et svært krigsviktig metall som skulle brukes til flyproduksjon. Mürer ble utnevnt til representant for alle aluminiumsverkene i Norge, og sammen med Koppenberg dro han på befaring til alle de norske aluminiumsverkene i mai 1940. Det ble laget en oversikt over aluminiumsverkene kapasitet og potensial for produksjonsøkning. Imidlertid mente Mürer at produksjonen neppe kunne økes særlig mye.<ref name="Frøland"/>

Da  Kloumann kom tilbake fra sin forretningsreise i Sverige, skrev han et brev til Koppenberg der han påpekte at tyskerne måtte gjøre forskjell på NACO og de andre norske aluminiumsverkene. De andre verkene var eid av utenlandske foretak som drev eksport og salg på verdensmarkedet. NACO derimot eide sin egen fabrikk, hadde en stor markedsavdeling, betalte mye skatt til den norske stat og betjente hjemmemarkedet med mange faste kunder. Denne produksjonen for hjemmemarkedet kunne ikke tysk krigsindustri ta over, dessuten argumenterte han for at med tysk kontroll over alle verkene i Norge, kunne NACOs beskjedne produksjon spares. Derimot mente Kloumann at aluminiumsverket i [[Glomfjord]] hadde ledig kapasitet som kunne utnyttes. I tillegg kunne verket der oppe lett utvides. Videre ville Kloumann gjerne stille sin ekspertise til rådighet for planene om alumniaproduksjon i Norge.<ref name="Frøland"/>

Kloumann fikk omfattende kontakt med Koppenberg om hvorledes norsk aluminiumsindustri skulle styrkes.<ref name="Frøland"/> Allerede i mai 1940 var Kloumann sentral ved stiftelsen av et selskap som skulle produsere aluminium sammen med tyske eierinteresser. Dette fikk navnet [[A/S Nordag]] og var et datterselskap av det tyske [[Nordag]]. Med planene som forelå, ville dette bli det største norske selskapet noensinne.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdskrig/Naeringslivet/Lettmetallindustrien | tittel=Lettmetallindustrien | besøksdato=5. oktober 2016 | utgiver=Arkivverket – Riksarkivet og statsarkivene | arkiv_url=https://web.archive.org/web/20161010050803/http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdskrig/Naeringslivet/Lettmetallindustrien | arkivdato=2016-10-10 | url-status=død }}</ref>

I oktober 1940 informerte Koppenberg sentrale myndigheter i Tyskland om sine visjoner for norsk kraftkrevende industri. Disse var i stor grad påvirket av Kloumann, men ideene til Kloumann var blitt til fremtidsutsikter som langt overgikk hans største forhåpninger. Norsk vannkraft skulle bygges ut i stor stil og total aluminiumproduksjon økes til 60&nbsp;000 tonn per år. Norsk Hydro som også hadde vært ivrige med å tilby sine tjenester for Koppenberg skulle i henhold til planen produsere 20&nbsp;000 tonn alumnia per år i en ny fabrikk på Herøya. Denne produksjonskapasiteten skulle stå ferdig innen slutten av 1941 eller tidlig 1942. I tillegg til dette hadde Koppenberg på eget initiativ lovet at produksjonen innen 1943 skulle økes til totalt 120&nbsp;000 tonn per år.<ref name="Frøland"/>

NACO og dets ledelse tilbød seg å lede prosjekter for å øke produksjonen i Glomfjord og Sauda, men i et møte som Kloumann deltok i Berlin oppstod det personkonflikter og uenigheter. Det ble istedenfor til at NACO bare skulle bidra med konsulenttjenester. En annen og enda mer viktig avtale for NACO var at selskapet skulle ha monopol på salg av aluminium i Skandinavia. Imidlertid slo de ambisiøse planene til tyskerne feil, da blant annet dårlig prosjektledelse og knapphet på alle slags byggematerialer førte til at ingen nye aluminiumsverker ble bygget ferdig under okkupasjonen. Heller ikke gikk produksjonen i de eksisterende aluminiumsverkene godt; resultatet ble at aluminiumsproduksjonen i Norge gikk drastisk ned i løpet av krigsårene, noe som førte til at Koppenberg måtte fratre sin stilling.<ref name="Frøland"/>

I februar 1942 flyktet Kloumann og hans kone til Sverige.<ref name="NKR"/>

[[Albert Speer]] tok over kontrollen over utbyggingen av aluminiumsverkene i Norge. Med hans mer realistiske planer ble Sauda og Årdal prioritert. Den eneste varige nytte av programmet til Koppenberg var at aluminiumsverket som tyskerne bygget i [[Årdal og Sunndal Verk|Årdal]] var nesten ferdig da krigen var over.<ref name="Frøland"/>

Etter krigen ble Kloumann og Mürer kritisert for å hjelpe den tyske okkupasjonsmakten med krigsviktige behov. Historikeren [[Hans Otto Frøland]] mener at dette heller må sees på som en respons på  Administrasjonsrådets anmodning om at hjulene måtte gå rundt. Det norske samfunnet måtte fungere, og for å dekke befolkningens behov oppstod det store gråsoner. Selv om både NACO og Norsk Hydro ble underlagt flere år med etterforskning etter krigen, ble ikke noen av dem ført til retten anklaget for forbrytelser.<ref name="Frøland"/> Et annet forhold er at Kloumann, så vel som andre bedriftseiere, ønsket at okkupasjonsmakten skulle utnyttes mest mulig for å gi økonomiske fordeler både for industriutvikling og utbygging av elektrisitetsforsyningen.<ref>[[#SKKS|Thune: ''Statens Kraft'', side 366.]]</ref>

Selv om ingen ble dømt, mente altså mange at NACO og Kloumann burde vært tiltalt for landssvik. Konkurrenten Hydro ble på den annen side [[Nasjonalisering|nasjonalisert]] i tillegg til at en del av selskapets verdier ble beslaglagt.<ref name="Hannisdal"/> Kloumann gikk etter eget ønske av som direktør i NACO og de andre selskapene sommeren 1945.<ref>[[#FK|Fasting: ''Norsk aluminium'', side 178.]]</ref> NACOs aluminiumsverk i Høyanger og virksomhet i Holmestrand ble 30 år etter Kloumanns død innlemmet i Norsk Hydros virksomhet.<ref name="Hannisdal"/>