Redigerer Sigurd Bratlie (avsnitt)

=== Fengslet i Bagdad ===

17. november 1978 ble Bratlie arrestert i [[Bagdad]] i [[Irak]],<ref>{{Kilde avis|tittel=Norsk prest arrestert|avis=VG|dato=28. november 1978|sitat=Den 73 år gamle norske presten Sigurd Bratlie ble arrestert i Bagdad i Irak for ti dager siden under et religiøst friluftsmøte.}}</ref> siktet for ulovlig møtevirksomhet. Han satt i irakiske fengsler i 143 dager uten tiltale, og saken fikk stor oppmerksomhet i norsk presse og fra den daværende regjeringen til statsminister [[Odvar Nordli]]. Bakgrunnen for arrestasjonen var en økt beredskap fra Irak ifm. den politiske utvikling i [[Midtøsten]], og særlig egyptere ble mistenkeliggjort som en følge av [[Den egyptisk-israelske fredsavtalen|Egypts fredsforhandlinger med Israel]]. Bratlie var blitt invitert til Bagdad av den egyptiske atomforskeren Shabi Youssef som var ansatt ved universitetet i Bagdad og arbeidet med landets satsing på kjernefysikk.<ref>{{Kilde avis|tittel=Alvorlige anklager mot Bratlie: Uskyldig offer|avis=VG|dato=25. januar 1979|sitat=Sigurd Bratlie var på besøk hos den egyptiske atomfysikeren Shai Youssef, som var ansatt ved universitetet i Bagdad.}}</ref> Etter et kristelig møte som Bratlie avholdt i Bagdad, ble mange kristne arrestert, deriblant Bratlie og Youssef.<ref>''Bratlies skjebne: Lang tid før avgjørelse'', VG, 26. januar 1979 «Sigurd Bratlies atomfysikervenn, egypteren Shabi Youssef, er blant de utlendinger det irakiske sikkerhetspolitiet mener har stått bak ulovlig utdeling av religiøse og politiske skrifter.»</ref> Blant de arresterte var over hundre irakere, et tjuetalls egyptere, samt sytten europeiske statsborgere,<ref>{{Kilde avis|tittel=Bratlies skjebne: Lang tid før avgjørelse|avis=VG|dato=26. januar 1979|sitat=Over hundre irakere og et tyvetalls egyptere ble arrestert i en omfattende sikkerhetsoperasjon i midten av november - i tillegg til de 17 europeerne.}}</ref> blant annet fra [[Vest-Tyskland]], [[Storbritannia]] og [[Sveits]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Taust om Bratlie|avis=VG|dato=22. februar 1979|sitat=Norge skal også være med i en fellesaksjon sammen med Vest-Tyskland, Storbritannia og Sveits. Disse landene har statsborgere fengslet i forbindelse med samme sak.}}</ref>

Det irakiske regimet ville de første ukene ikke vedgå å ha Bratlie i sin arrest.<ref>{{Kilde avis|tittel=Den savnede Sigurd Bratlie: Må ha medisiner|avis=VG|dato=1. desember 1978|sitat=De irakiske myndigheter har for øvrig ennå ikke villet innrømme at Bratlie er i deres varetekt.}}</ref> Først 17. desember fikk Norges ambassadør i Tyrkia Ditlef Knudsen offisielt bekreftet at Bratlie var i revolusjonshærens varetekt, men at han var anholdt, ikke arrestert.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bratlie i iraksk fengsel|avis=Adresseavisen|dato=18. desember 1978}}</ref> Dagen etter fikk Knudsen også tillatelse til å besøke Bratlie i fengselet, og nordmannen meddelte da at han var i god form.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bratlies tilstand er god|avis=Lillehammer Tilskuer|dato=19. desember 1978}}</ref> Knutsen fikk samtidig overlevert et brev til de irakiske myndigheter fra daværende utenriksminister [[Knut Frydenlund]]. Det ble fra Utenriksdepartementet da ytret håp om å få en rask avklaring på saken,<ref>{{Kilde avis|tittel=Bratlie snart hjem fra Irak|avis=Stavanger Aftenblad|dato=22. desember 1978}}</ref> men dette skulle vise seg å være for optimistisk. En del av problemstillingen var at Norge ikke hadde egen ambassade i Irak, men måtte forsøke seg på diplomati via norske ambassadører i nabolandene.

I romjulen sendte Utenriksdepartementet en ny anmodning til myndighetene i Irak,<ref>{{Kilde avis|tittel=Nytt norsk fremstøt for pastor Bratlie|avis=Oppland Arbeiderblad|dato=27. desember 1978}}</ref> men saken fortsatte å dra ut i tid. I begynnelsen av januar 1979 fikk Per Nævdal - som da hadde overtatt som Tyrkia-ambassadør - til et møte med det irakiske utenriksministeriet, og fikk da kommunisert at Bratlie ville bli deportert straks etterforskningen av hans sak var avsluttet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Sigurd Bratlie blir utvist|avis=Glåmdalen|dato=10. januar 1979}}</ref> I [[Stortingets spørretime]] 29. januar ble utenriksministeren utfordret av [[Jens P. Flå]] på å sende en ny anmodning til Irak om løslatelse av Bratlie.<ref>{{Kilde avis|tittel=Stortingets spørretime|avis=Adresseavisen|dato=30. januar 1979}}</ref> Samtidig kom det svar fra Sadoon Hammadi i det irakiske utenriksministeriet om at de ville la Nævdal besøke Bratlie.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bratlie får besøk i dag|avis=Stavanger Aftenblad|dato=30. januar 1979}}</ref>

Da Frydenlund ikke opplevde noen fremdrift i saken spilte han ut enda et kort. I midten av februar sendte han den erfarne diplomaten [[Helge Johannes Leikvang]] til Bagdad for å forsøke å få fortgang i prosessen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nytt norsk framstøt for Bratlie|avis=Oppland Arbeiderblad|dato=9. februar 1979}}</ref> Leikvang overrakte da et nytt brev til iraksiske myndigheter hvor Frydenlund henviste til Bratlies høye alder. Etter hvert ble det klarere at saken ikke bare gjaldt Bratlie selv, men at den var en brikke i et storpolitisk spill. Norge hadde nemlig et handelssamarbeid på gang med Irak, og olje- og energiminister [[Bjartmar Gjerde]] hadde planlagt et besøk til Irak i midten av april.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kan Gjerde-besøk påvirke Irak i Bratlie-saken|avis=Aftenposten|dato=9. mars 1973}}</ref> Samtidig falt det araberne tungt for brystet at Norge samtidig forhandlet med Israel om salg av olje.<ref>{{Kilde avis|tittel=Gjerde drøfter olje til Israel med Mondale|avis=Aftenposten|dato=5. april 1979|etternavn=Fyhn|fornavn=Morten}}</ref> Hjemme i Norge ble det fra politisk hold også foreslått å henvise til Oslo kommunes velvilje i forbindelse med bygging av islamsk kultursenter, men forslaget falt ikke i smak hos Arbeiderpartiet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Moské-tomt som press for å få Bratlie løslatt?|avis=Dagbladet|dato=16. mars 1979|etternavn=Tarjem|fornavn=Kåre}}</ref>

Også Amnesty International hadde satt de kristnes situasjon i Irak på sin agenda.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kristne fanger under tortur i Irak|avis=Dagbladet|dato=26. januar 1979}}</ref> Selv om det ikke forelå indikasjoner på at Bratlie ble utsatt for tortur engasjerte organisasjonens norske avdeling seg i kampen for å få løslatt 73-åringen, kunne nestleder [[Jan Egeland]] opplyse om.<ref>{{Kilde avis|tittel=Amnesty aksjonerte overfor 110 land|avis=Bergens Tidende|dato=1. februar 1979}}</ref> Etter et nokså lunkent engasjement i folkeopinionen i starten ble det også økende oppmerksomhet på Bratlies humanitære skjebne. [[Dagbladet]] gikk i en lederartikkel også kraftig ut mot det man mente var likegyldighet overfor en landsmann som kanskje ikke representerte de riktige meninger eller var for gammel, og henviste til at det var langt større iver etter å få [[Lars Gule]] frigitt da han året før ble arrestert i Libanon for planlegging av et terrorangrep mot Israel.<ref>{{Kilde avis|tittel=Spionanklage mot Bratlie?|avis=Dagbladet|dato=8. mars 1979}}</ref> Dagbladet intervjuet også Rakel Bratlie der hun ga uttrykk for at hun var ved godt mot i overbevisning om at Gud tok vare på ektemannen og at han snart ville komme tilbake.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tror Gud tar vare på Sigurd Bratlie!|avis=Dagbladet|dato=3. mars 1979}}</ref> Hun hadde tidligere i prosessen også gitt uttrykk for å være godt fornøyd med oppfølgingen hun hadde fått fra Utenriksdepartementet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Intet spor etter savnet nordmann|avis=Aftenposten|dato=4. desember 1978|etternavn=Hegna|fornavn=Liv}}</ref>

Gjennom Bratlies opphold i Bagdad ble det lagt ned adskillig innsats fra både Frydenlund,<ref>{{Kilde avis|tittel=Ambassadør til Bagdad|avis=VG|dato=16. desember 1978|sitat=Utenriksminister Knut Frydenlund har nå tatt et personlig initiativ i saken, og med seg i kofferten har ambassadør Knudsen et brev fra Frydenlund, som skal overrekkes den irakiske utenriksministeren.}}</ref>, statssekretær [[Thorvald Stoltenberg]] og stortingsrepresentant [[Finn Kristensen]]. Etter at tre mannlige diplomater alle hadde kommet til kort var det til slutt en kvinne som fikk gjennombrudd i saken. Yvonne Huslid var opprinnelig [[Belgia|belgisk]], men var gift med den meritterte diplomaten [[Martin Huslid]], og tok på eget initativ kontakt med Utenriksdepartementet og tilbød å hjelpe. Hun var godt kjent med de arabiske kulturer og regimer fra sin tid som journalist i regionen, og klarte ved hjelp av sine kontakter å få en avtale med [[Saddam Hussein]] som den gang var leder for den hemmelige irakiske politistyrken.

7. april 1979 ble det kunngjort at Bratlie var blitt dømt til ett års [[fengsel]] for ulovlig møtevirksomhet.<ref name="nationen170479">{{Kilde avis|tittel=Langfredag den 13. en lykkelig fredag|avis=Nationen|dato=17. april 1979}}</ref> [[Kong Olav]] engasjerte da også for Bratlies løslatelse, og skjærtorsdag 10. april 1979 sendte han et telegram til Iraks president [[Ahmad Hasan al-Bakr]] og ba om at Bratlie skulle bli benådet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bratlie vil takke kongen|avis=VG|dato=17. april 1979|sitat=I et brev kongen sendte til den irakske president 10. april, bad han om at Bratlie måtte bli benådet ved at straffen ble redusert til den tid Bratlie allerede hadde sittet i fengsel.}}</ref> Dette fikk endelig fart på prosessen, for allerede neste dag var Bratlie på flyet på vei hjem til Norge.<ref name="nationen170479" /> Totalt hadde han da tilbragt 143 i fengsel.<ref>{{Kilde www|url=https://aktivkristendom.no/sigurd-bratlie-en-guds-apostel|tittel=Sigurd Bratlie – en Guds apostel|forlag=Aktiv Kristendom}}</ref>

Fengslingen satte også trosbevegelsen i fokus i aviser, radio og på fjernsyn, men dekningen i de kristne dagsavisene var svært beskjeden. I en artikkel publisert 4. desember 1978 satte VG dette hittil nokså ukjente trossamfunnet under lupen, og skrev blant annet at Bratlie ikke hadde noen anseelse for arabere som var etterkommere av trellkvinnen Hagar og dermed løsunger for all tid.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kan være i stor fare|avis=VG|dato=4. desember 1978|etternavn=Haugar|fornavn=Nicolaysen}}</ref> Avisen skrev også 18. desember at Smiths Venner hadde et sjikanøst syn på arabere og at Sigurd Bratlie var en stor beundrer av de jødiske politikerne [[David Ben Gurion]], [[Golda Meir]] og [[Moshe Dayan]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Bratlie i live|avis=VG|dato=18. desember 1978|etternavn=Helsingeng|fornavn=Terje}}</ref> Etter å ha fått presisert fra trossamfunnets ledelse at disse påstandene ikke hadde noen rot i virkeligheten valgte VG å beklage utspillet.<ref>{{Kilde avis|tittel=«Alle like for Gud»|avis=VG|dato=19. desember 1978|etternavn=Nicolaysen|fornavn=Haugar}}</ref>